Content type

Topic

Year published

523 results
Her er en oversikt over helikopterlandringer og mulig droneflyvning i regi av NGU i sommer og høst.

Karttjenesten viser utbredelsen av sedimenter på havbunnen, klassifisert etter kornstørrelse. Datasettet viser best tilgjengelige data basert på bunnsedimenter kornstørrelse regional (ca 1:100.000) og detaljert (ca 1:20.000). Data oppdateres inntil 2 ganger pr år.

De fleste brønner som bores i dag benyttes for utnyttelse av grunnvarme, og de fleste bores i fjell. Det bores etter grunnvann til drikkevann både i løsmasser og fjell.
Å dekke tak med vegetasjon bidrar ikke bare til renere luft i urbane strøk, men kan også redusere flom og overvann under stadig hyppigere ekstremvær.
Vi inviterer med dette representanter fra akademia og næringsliv til Trondheim til en todagers konferanse om forskning i regi av International Ocean Discovery Program (IODP).
Mer innhold kommer snart...
Landskapet vårt har en unik historie som omfatter tapte oseaner, kontinenter i bevegelse, vulkaner og isbreer.
Young Trondhjemites 2018 er tredje utgave av en konferanse for unge forskere i geofagmiljøet i Trondheim.
NFG består av ti institusjoner i Norge med aktiviteter innen hydrogeologi og grunnvann. Forumet ble stiftet i april 2016.
Hvorfor skal du være medlem av IAH? Og hvilke fordeler vil et medlemskap gi deg?
Hydrogeologi inngår i studieprogrammet «Miljøgeologi» ved Universitetet i Oslo.
Trøndelag fylkeskommune og NGU har inngått et treårig prosjektsamarbeid om å øke kunnskap og informasjonsgrunnlag om geologiske data som er relevant for utvikling av mineralnæringen i Trøndelag.
Her finner du blant annet WMS-adresser fra NGU for oppkobling i egne kartinnsyn eller GIS-programvare. Dette er typisk omtalt som karttjenester.

NGUs leveranser for DOK-datasett er tilgjengeliggjort som Atom Feed. Det vil si at du som bruker kan abonnere (RSS Subscription) på hvilke datasett som er tilgjengelig på denne måten.
Hver oppføring av den generelle Atom Feed peker til en ny Atom Feed - med oppføring for filer produsert for de individuelle datasettene. NGU produserer flere valgbare filformater, projeksjoner og administrative inndelinger.

Du kan også bruke Kartverkets https://www.geonorge.no/verktoy/APIer-og-grensesnitt/massivnedlastingsklient, for å laste ned våre data sammen med data fra andre dataeiere.

Karttjenesten geologisk arv viser registrerte geologiske lokaliteter som kan ha interesse for turister, skoleelever og naturforvaltere.Noe av materialet er av eldre årgang, og det er faglige mangler i datasettet. Vi tar gjerne i mot forslag til rettelser og nye områder som bør legges inn.

Denne karttjenesten viser nasjonalt aktsomhetskart for radon. Karttjensten gir en første vurdering av aktsomhet for radon, og kan brukes som et hjelpemiddel for kommunene for å vurdere behovet for nye målinger i boliger og ved planlegging av nybygging av boliger. Har et område fått klassifiseringen «høy aktsomhet» eller «særlig høy aktsomhet» bør det tas hensyn til dette i kommunenes arbeid med arealplaner. Oppløsning på dataene er ikke bedre enn 1:50.000 - dvs. at dataene ikke kan brukes på enkelttomter eller mindre boligfelt. Kartet viser sannsynlighet for at det kan være eller vil bli et radonproblem, og derfor er kartene mest interessant for styring av oppfølgingskartlegginger og utvikling av retningslinjer for ny boligbygging.

Karttjenesten inneholder lokaliteter for analoge seismiske linjer  og digitale seismiske linjer med bilder.

MinresKjernerWMS inneholder informasjon om borkjerner fra nasjonalt borkjerne- or prøvesenter. Borkjernene er tematisk inndelt i industrimineraler, naturstein, metall, berggrunn og uspesifisert.

Et grunnvannsverk er et vannforsyningssystem som leverer drikkevann fra grunnvannet til mer enn en enkelt bolig eller fritidsbolig. Grunnvannsverk består normalt av vanntilsigsområde, råvannskilde, vannbehandlingsanlegg og distribusjonssystem.
Omlag 15 % av fjellbrønner i Norge har høyere konsentrasjon av radon i vannet enn den anbefalte tiltaksgrensen på 500 becquerel per liter. Det finnes enkle tiltak for å redusere radonkonsentrasjon fra vann.
Forbruket av byggeråstoffer i Norge er økende og domineres av knust berg (pukk). For sand- og grus er forbruket stabilt, men har i store forbruksområder begynt å bli en knapphetsressurs.
Gneis er betegnelsen på en gruppe metamorfe bergarter som viser stor variasjon i farge og struktur. Gneis som benyttes som naturstein har ofte en sammensetning som likner granitt.
Kvarts er en av de vanligste bergartsdannende mineralene i jordskorpen, som inneholder gjennomsnittlig 15 % kvarts.
Larvikitt er en sjelden dypbergart (monzonitt) som finnes i Vestfold og Telemark. Disse bergartene ble dannet for rundt 290 millioner år siden i forbindelse med vulkansk aktivitet i det geologene kaller Oslofeltet.
Kvarts er et vanlig bergartsdannende mineral som har en rekke ulike bruksområder.
Jordskred og flomskred er vanlige skredtyper i Norge. Disse utløses i bratt terreng i forbindelse med mye regn på kort tid og/eller sterk snøsmelting. Menneskelige inngrep i bratte dalsider kan øke faren for jordskred og flomskred.
Hva består grunnen av, og hvilken styrke og bæreevne har den? Svaret på dette kartlegges med geotekniske metoder. Mye og kritisk informasjon kan hentes ut av hull i bakken.
Organiske miljøgifter er giftige og/eller lite nedbrytbare. De samles opp i organismer og mennesker, og er enten direkte helseskadelige eller forårsaker skader på reproduksjon eller kognitive egenskaper.
Pumping og drenering av grunnvann i våre byer kan skape store problemer. Når grunnvannstanden senkes, kan jordmassene bli komprimert og bygninger som er fundamentert på setningsømfintlige masser kan bli skadet.
Langs Hardangerfjorden finnes hydrotermale kvartsganger som består av kvarts med meget høy kjemisk kvalitet, som blant annet kan anvendes i en rekke høyteknologiske produkter, bl.a.
På denne siden finner du i all hovedsak våre innsynsløsninger, men du finner også løsninger som gjør deg i stand til å søke i databasene våre, og lenker til metadata.
Ti år med havbunnskartlegging.
NGU utfører en systematisk kartlegging av ustabile fjellpartier i Troms. Opp til nå har 117 ustabile fjellpartier blitt identifisert, som kan utvikle seg til mulige fjellskred i framtiden.
Møre og Romsdal er det fylket i Norge som har hatt flest historiske fjellskred. Mange av skredene har skapt dødbringende flodbølger i fjordene. NGU har kartlagt 90 ustabile fjellpartier som kan danne fjellskred i fremtiden.
«Resten av Norge» prosjektet fokuserer på å kartlegge potensielle høyrisiko-objekter i fylker hvor det ennå ikke foregår systematisk kartlegging.
NGU publiserte i 2012 et nasjonalt system for fare- og risikoklassifisering for ustabile fjellpartier. Dette systemet brukes for å prioritere mer detaljerte undersøkelser, periodiske bevegelsesmålinger og kontinuerlig overvåking på nasjonalt nivå.
Menneske, dyr og planter treng ei lang rekke mineral. For høgt eller for lågt inntak kan vere skadeleg. Vatn er vårt viktigaste næringsmiddel og er i tillegg eit utmerka løysemiddel.

Pages