Content type

Topic

Year published

522 results
NGU kartlegger geologi og bunnforhold i fjordene, på kysten og til havs, deriblant bunnsedimenter, sedimentenes fysiske og kjemiske egenskaper, og dagens sedimentasjonsmønster.
Biotoper er områder med særegne bunndyrsamfunn og likt fysisk miljø. Biotopkart er en viktig del av den nye kunnskapen, både fra MAREANO og fra kystnære kartleggingsprosjekter som Astafjordprosjektet i Sør-Troms.
Informasjonsark i pdf-format som fritt kan lastes ned og skrives ut.
Vulkanisme oppstår der smeltet stein (magma) baner seg veg til overflaten og bryter ut i form av lavastrømmer, aske, gass eller bergartsfragmenter.
Mineraler og bergarter skaper store verdier for det norske samfunnet. Slik har det vært siden mennesker bosatte seg i Norge, og slik vil det bli i framtiden.
Kirken er et resultat av en arkitektkonkurranse i 1884, der det ble spesifisert at den skulle bygges i ”rå, tilhuggen gråsten”.
Forretningsbanken er trolig best kjent i Trondheim som restaurant- og dansehuset Bajazzo, og det var nok mange som fant hverandre innenfor den massive råkoppfasaden.
Norge har store geologiske ressurser på havbunnen og under havbunnen. For å kunne høste av disse ressursene på en bærekraftig måte er det avgjørende med gode kart og databaser som viser hvor ressursene finnes, og hva de består av.
Serpentinitt er en omdanningsbergart som ofte er grønn med en marmorert struktur. Hovedbestanddelen er varianter av serpentinmineraler, krysotil og antigoritt.
Marmor er fellesbetegnelsen på omdannete bergarter som vesentlig består av karbonatmineralene kalkspat og/eller dolomitt. Marmor er en av våre vanligste natursteiner og produksjonen har lange tradisjoner i Norge.
Høy-ren kvarts (HRK) er en betegnelse industrien bruker for kvartskonsentrater av stor kjemisk renhet.
Den nasjonale geofysikkdatabasen (DRAGON) gir informasjon om regional geofysikk, bakkegeofysikk, petrofysikk og gravimetri.
Borkjernematerialet er både fra rene NGU-prosjekter, samarbeidsprosjekter med industrien samt rene prospekterings- og industriprosjekter hvor NBPS har overtatt kjernematerialet etter endt prosjektperiode, samt borkjerner som senteret har tatt vare på
Jordens niende mest vanlige grunnstoff deler navn med planeten Saturns største måne, Titan, og utgjør om lag 0,6 % av jordskorpens vekt.

Kartinnsynene i denne karttjenesten er ulike utvalg av tema jordart i løsmassedatabasen ved NGU. I de største målestokker er det etter en faglig vurdering valgt ut de kvalitetsmessig beste data, enten fra 1:20 000, 1:50 000 eller 1:250 000, satt sammen til et sømløst kart for hele Norge. Det finnes en del analoge kart som vi er i ferd med å digitalisere og som vil bli lagt inn fortløpende i databasen. Se karttjenesten "Kartkatalog" for analoge kart. Velg "Skift karttjeneste" i toppmenyen. Kartinnsynet løsmasser viser en foreklet klassifikasjon, da tema jordart etter SOSI-standarden v. 4.0 består av 78 klasser. Det er tilrettelagt flere kartinnsyn, som viser større detalj i klassifikasjonen fordelt på aktuelle tema. Se nedtrekksmeny øverst til høyre i karttjenesten.

Hele Norge - med den største kontinentalsokkelen i Europa - ble dekket med flymagnetiske undersøkelser fra 1959 til 1976.
Siden er under utabeidelse
Forskning på gasshydrater og grunn gass i havbunnen er en av hovedaktivitetene til Maringeologi. Vi har gjennomført flere prosjekter i samarbeid med forskningsråd, oljeindustri og andre institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt.
NGU har et nært samarbeid med oljeindustrien for å kartlegge kontinentalsokkelens oppbygging og geologiske utvikling. Dette er data som oljeindustrien trenger for å kunne lete etter olje og gass.
Vi har en liten steinrekord i Trondheim; nemlig den første helsteinsbygningen i Norden i moderne tid.
Adresse: Kongensgate 99 Arkitekt: Eugene Sissenére Byggeår/periode: 1887-1889
Tekst

Karttjenesten viser N50 berggrunnsdata - vektor. Dataene er hovedsakelig basert på den landsdekkende trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:50.000. Kartene er scannet og digitalisert fra trykte kart. Datasettet omfatter kun berggrunnsflatene. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0

Tenker du på hva som befinner seg under asfalten der du bor? Vet du hvor råstoffet til asfalten kommer fra? Jobber du med problemstillinger med det "ukjente" i grunnen? Er arealforvaltning en utfordring i din by?
Radiometriske målinger går først og fremst ut på å måle det naturlige innhold av radioaktive elementer, U, Th og K, og datterprodukter av disse, i undergrunnen.
NTNUs hovedbygning på Gløshaugen er ett av våre fremste monumentalbygg i stein.
Sogn og Fjordane har et høyt antall registrerte historiske fjellskred (nest flest i Norge etter Møre og Romsdal), samt flest omkomne relatert til fjellskred og fjellskredgenererte flodbølger.
Geokronologi er en disiplin innen geologi som omhandler vitenskapen om aldersbestemmelser av bergarter, fossiler og sedimenter.
Uttak, foredling og transport av grus og pukk fører til store naturinngrep og ofte til ulemper i form av støv, støy og stor trafikkbelastning for områdene nær uttaksstedene.
Induktivt koblet plasma emisjonsspektrometri (ICP-OES eller ICP-AES) er en verdifull teknikk innen områder med behov for hurtige og nøyaktige multielementanalyser på lavt konsentrasjonsnivå, bl.a.
NGU-Lab tar imot og analyserer prøver av en rekke ulike geologiske materialer, slik som faste bergarter, jord og løse sedimenter. Det analyseres også vannprøver, vanligvis grunnvann eller porevann.
Konglomerat er forsteinete avsetninger av grus, stein og blokk, med matrix av sand, silt eller leire. Noen konglomeratavsetninger produseres som naturstein.
Nesten alt vi omgir oss med av infrastruktur, inneholder byggeråstoffer. Enten i form av sand, som er stein som er knust fra naturens side, eller knust stein (pukk) som vi mennesker har knust ned til løsmasser i ulike fraksjoner.
Sammen med Tollboden, er Hovedpostkontoret ett av de siste byggene signert Karl Norum, som døde like etterpå.
Dagens ressurser er knappe; Finnes det alternative materialer til sand og grus?
Brosjyrer, kart og data fra geofysiske flymålinger.
Gruvedeponier har eksistert i Norge i flere hundre år. Gruvedeponier utgjør ofte store miljømessige utfordringer. Det finnes flere forskjellige typer gruvedeponier: på land og i sjøen, og det gir forskjellige miljøutfordringer.
Grunnvann er en usynlig ressurs, men spiller likevel en stor rolle for mange av oss som benytter vannet til for eksempel drikkevann, oppvarming og kjøling.

Pages