56 results

Formålet med denne karttjenesten er å vise eksempler på hvordan ulike typer havbunn ser ut ved hjelp av stedfestede undervannsbilder. Bilder er blitt tatt som en del av dokumentasjonen på de fleste MAREANO-tokt siden 2006, og benyttes som tolkningsgrunnlag for både geologer og biologer.

Karttjenesten viser en rekke tematiske kartlag utledet av detaljert basiskunnskap om havbunnen: dybde og sedimenter. Følgende avledete tema er visualisert; bratte skråninger og flat fjordbunn (helning), ankringsforhold, gravbarhet, bunnfellingsområder. En betingelse for å utarbeide marine grunnkart er at det er gjennomført detaljert kartlegging av havbunnen i området.

Karttjenesten viser en inndeling av havområdene i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Klassifiseringen er basert på batymetri med 50 meters oppløsning og er blant annet en del av grunnlaget for naturtypekartleggingen. Formålet med tjenesten er å kunne visualisere undersjøiske landskap på en måte som enkelt formidler kunnskap om norske kyst- og havområder til forvaltning, industri og forskning. Hovedfokus er rettet mot å formidle de nyeste kartleggings- og forskningsresultatene fra Mareano-programmet, der Marine landskap inngår som en del av naturtypekartlegging.

Karttjenesten viser utbredelsen av ulike sedimenter klassifisert etter kornstørrelse og dannelsesmåte, samt dagens sedimentasjonsmiljø og prosesser på havbunnen; Inkludert i karttjenesten er også bunntyper fra sjømåling og sediment mektighet. Bunnreflektivitetsdata fra målinger med flerstråleekkolodd og 3D-seismikk gir informasjon om bunnens beskaffenhet (hardere eller mykere bunn). I tillegg viser karttjenesten navn på de største banker, dyp og sjøområder som ofte nevnes i forbindelse med marin kartlegging.

Karttjenesten viser undersjøiske landformer relatert til skredhendelser på havbunnen samt naturfenomener som kan forårsake ustabilitet i havbunnen og dermed utgjøre fare for undersjøiske installasjoner og/eller utsatte kystområder.

Noregs geologiske undersøking (NGU) er i gang med å utarbeide nye kart over sjøområda på Søre Sunnmøre. Kartgrunnlaget frå Kartverket har svært høg oppløysing og viser detaljar på sjøbotnen som ingen har sett før.
Astafjordene i Sør-Troms skal bli et av de best dokumenterte kystområdene i landet. Målet er en bærekraftig næringsutvikling i fiske, havbruk, turisme og friluftsliv.
Under den berømte Saltstraumen utanfor Bodø, skjuler det seg spennande geologi og biologi. No er kystområdet kartlagd, og NGU presenterer ein fersk rapport over verdas kraftigaste tidvasstraum.
Delelinjeavtalen med Russland åpnet opp nye havområder for geologisk kartlegging. De nye resultatene fra Barentshavet presenteres i MAREANO-programmets oppdaterte bok om havbunnen i Norge.
Et nytt kart, Biotoper i Barentshavet, er nå publisert på www.ngu.no og www.mareano.no.
Nye oljefunn i forvitret og oppsprukket berggrunn har ført til et sterkt behov for mer kunnskap. Nå etablerer NGU nye laboratorie-metoder for å finne ut mer om prosessene som har skapt denne typen berggrunn.
We are pleased to welcome you to the Fourth 'PAST Gateways' (Palaeo-Arctic Spatial and Temporal Gateways) International Conference which will take place in Trondheim, Norway on May 23-27, 2016.
Det er nå mulig å laste ned kjemidata fra MAREANOs hjemmeside. Kjemiresultatene fra sedimentprøver innsamlet i MAREANO-programmet fra 2006 til og med 2013 er tilgjengelige i én samlet excel-fil
Et NGU-ledet prosjekt får midler fra Forskningsrådet, for å drive petroleumsforskning i Norskehavet og Barentshavet.
Geologisk kartlegging av havbunnen og framstilling av marine grunnkart til offentlig bruk er en viktig del av NGUs virksomhet.

Karttjenesten viser en rekke landskapsformer på havbunnen. Tolkningen er basert på detaljerte dybdedata, samt bunnreflektivitetsdata og sedimentprøver.

De forurensede massene som ligger tildekket av sand ved Malmøykalven, er tilfredsstillende isolert fra miljøet rundt. Det viser en undersøkelse av seks sedimentkjerner som er tatt i det omstridte deponiet i Oslofjorden.
Det arbeides nå med å finansiere forskningsprosjektet ”Geosciences in the northern Arctic” (GoNorth), som skal kartlegge og undersøke den nordlige delen av Polhavet.
Forskere har nylig påvist mikroplast i to prøver fra sjøbunnen i Norskehavet og i en fjord ved Ålesund. Ytterligere åtte prøver, fra Norskehavet, Lofoten og Finnmarkskysten, er sendt til laboratorieundersøkelser.
Et reservoar av abiotisk metan har blitt oppdaget i Polhavet. Det betyr at det er mer av klimagassen fanget under havbunnen enn man tidligere trodde.
Ledelsen i det norske MAREANO-programmet har lansert en global versjon for kartlegging av havbunnen. Målet er å stimulere til blå vekst i marin og maritim industri.
Blant dumpede bomber og granater på 600 meters dyp ved utløpet av Trondheimsfjorden tester forskere ny undervannsteknologi. Målet er å lettere avsløre hva som ligger på bunnen - og hva det består av.
Gjennom MAREANO-prosjektet har NGU publisert fire nye kart som viser geologi og bunnforhold i norske havområder.
På kartleggingstokt i Barentshavet, oppdaga geologane sanddyner heilt ned til 800 meters djup på kontinentalskråninga. Funnet sette i gang ei forsking som viser større variasjonar i straumforholda enn ein tidlegare var klar over.
EU satser tungt på blå vekst i marine og maritime næringer. En viktig bidragsyter er nettverket EMODNET og portalen EMODNET Geology med sammensydde maringeologiske kart for hele Europa.

Karttjenesten presenter innhold av tungmetaller og andre uorganiske miljøindikatorer i bunnsedimenter. 

Vekst og velstand, klimaendringer og bærekraft i det grønne skiftet var stikkord for NGU-dagens siste del tirsdag.
Nye geologiske tolkninger over havbunnen utenfor Finnmark er nå tilgjengelige på kart. Kartene over bunnsedimenter (kornstørrelse) dekker hele kyststrekningen fra Lofoten til Varangerfjorden.
Forskere har datert gamle metanutslipp fra havbunnen, og funnet at de skjedde rett etter tilbaketrekkingen av innlandsisen etter siste istid.
Det finnes urovekkende mengder mikroplast i havbunnen i norske havområder, viser nye undersøkelser. Den viktigste forebyggingen er god avfallshåndtering, både i Norge og i resten av verden.
Et hittil ukjent flyvrak er lokalisert på 50 meters dyp mellom Midtsand og Skatval i Trondheimsfjorden. Mannskap om bord på NGUs forskningsfartøy Seisma fant vraket under arbeid i fjorden tidligere i år.
Nylig har Senter for fremragende forskning (SFF) «CAGE – Senter for arktisk gasshydrat, miljø, og klima» blitt evaluert av Norges Forskningsråd og en ekstern komite.
De nordligste kommunene i Sogn og Fjordane vil snart ha en langt bedre oversikt over kystlandskapet sitt. NGU jobber med nye kart over sjøbunnen.
Et havområde vest av Lofoten blir i sommer gransket for metanlekkasjer. Forskere skal foreta detaljerte dybdemålinger og ta prøver av karbonatskorper.
SMØLA: Flere tusen prøver fra sjøbunnen bidrar til å avdekke utbredelsen av skjellsand på norskekysten. Forskningsfartøyet Seisma har nylig trålet skjærgården i deler av Møre og Romsdal.
FLORØ: Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utarbeidet detaljerte kart fra sjøbunnen i fire kommuner i Sogn og Fjordane. Kartene er ment å styrke forvaltningen av de kystnære områdene.
MAREANO fungerer godt for sine viktigste brukere. Produktene oppleves som relevante, brukervennlige og tilgjengelige, framgår det i en brukerevaluering av kartleggingsprogrammet.
En serie med nye, høyoppløselige kart over sjøbunnen på Søre Sunnmøre er nå tilgjengelige. Kartene gir en detaljert framstilling av bunntype og terrengvariasjon over 800 km2 av sjøbunnen i kommunene Hareid, Ulstein, Herøy, Sande og Vanylven.
Sju trålrederier med havgående fiskefartøy skal delta i et forsøk med aktiv bruk av nye bunntypedata. Målet er et mer effektivt og miljøvennlig fiske.

Karttjenesten viser utbredelsen av marine biotoper, samt skjellsandforekomster og israndavsetninger i fjorder og kystnære områder. Inndeling av biotoper er utviklet i et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse og er basert på en rekke geologiske og biologiske parametre på havbunnen. MAREANO leverer flatedekkende kart over biotoper på økosystem- og landskapsnivå basert på visuell inspeksjon (video), kartlegging av miljøforhold (prøvetaking) og tolking av data innsamlet med flerstråle-ekkolodd. Utbredelsen av skjellsand i kystnære områder viser forekomster basert på både kartlegging og modellering, og er et resultat av samarbeidet mellom NGU og NIVA. Modellerte skjellsandområder er utarbeidet i regi av Nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold, som styres av Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Israndavsetninger i sjøen representerer en spesiell naturtype med variert dyre- og planteliv, og er derfor blitt detaljert kartlagt av NGU i samarbeid med Miljødirektoratet.

Pages