10 results
We are pleased to welcome you to the Fourth 'PAST Gateways' (Palaeo-Arctic Spatial and Temporal Gateways) International Conference which will take place in Trondheim, Norway on May 23-27, 2016.

NGU har en egen database for geologisk litteratur om Norge. Her finnes en rekke rapporter og publikasjoner som omhandler geologiske tema.

Kartinnsynene i denne karttjenesten er ulike utvalg av tema jordart i løsmassedatabasen ved NGU. I de største målestokker er det etter en faglig vurdering valgt ut de kvalitetsmessig beste data, enten fra 1:20 000, 1:50 000 eller 1:250 000, satt sammen til et sømløst kart for hele Norge. Det finnes en del analoge kart som vi er i ferd med å digitalisere og som vil bli lagt inn fortløpende i databasen. Se karttjenesten "Kartkatalog" for analoge kart. Velg "Skift karttjeneste" i toppmenyen. Kartinnsynet løsmasser viser en foreklet klassifikasjon, da tema jordart etter SOSI-standarden v. 4.0 består av 78 klasser. Det er tilrettelagt flere kartinnsyn, som viser større detalj i klassifikasjonen fordelt på aktuelle tema. Se nedtrekksmeny øverst til høyre i karttjenesten.

Løsmassedataene viser hovedsaklig utbredelsen av løsmassetyper som dekker fjelloverflaten. Det meste av løsmassene ble dannet under og etter siste istid. Dataene viser kun hvilken jordart som dominerer i de øverste meterne av terrengoverflaten. Tykke og tynne lag av andre jordarter kan opptre lengre ned i jordprofilet. Datasettet kan anvendes som underlag i overordnet areal- og miljøplanlegging, sårbarhetsanalyser, vurdering av grunnforhold, grunnvannspotensiale og infiltrasjonsmuligheter.Løsmassedata i målestokkområdet 1:250.000 er beregnet for å gi en regional oversikt. I kommunal planlegging er det behov for mer detaljerte løsmassedata (N50 og større). Data kartlagt i 1:50.000 eller bedre kan da benyttes.

Tjenesten viser data som er organisert i studieområder.  Et studieområde inneholder ett eller flere målepunkter, som igjen er enten et borehull eller en minilogg hvor temperaturen utenfor borehullene er målt. Temperaturdata i borehull kan være temperatur serier (overvåking) eller dybdetemperatur (logger).

Astrid Lyså, forsker ved NGU, kåserer om historie og sitt feltarbeid på øya. 

Marin grense (MG) angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Dette vil avhenge av hvor man er i Norge og varierer mellom 0 og 220 moh. MG angir dermed det høyest mulige nivået for marine sedimenter (hav- og fjordavsetninger) som er hevet til tørt land. Problemstillinger som involverer for eksempel kvikkleire og skred i marin leire kan dermed utelukkes over MG, men er aktuelle flere steder under MG. Videre kan leire begrense utbredelsen av vannførende lag (sand/grus), og grunnvannskvaliteten kan være påvirket av relikt saltvann.

Karttjenesten består av individuelle kartlag som viser 'marin grense' og 'mulighet for marin leire'. Marin grense (MG) angir det høyeste nivå som havet nådde etter siste istid. Dette vil avhenge av hvor man er i Norge. Noen steder nådde havet hele 220 m over dagens havnivå. Data for MG består av punktregistreringer og en linje og et areal modellert fra punktene og N50 høydekoter fra Kartverket. Skraverte områder ligger over MG. Mulighet for marin leire (MML) er basert på løsmassekart i ulik målestokk og datasett for marin grense. Løsmassetyper under marin grense er klassifisert etter muligheten for å finne marin leire og kan grovt sett inndeles i seks klasser. Karttjenesten MarinGrenseWMS2 med kartlaget 'Mulighet for marin leire' er opprettet som en hjelp til å lese et kvartærgeologisk kart. Les mer om MG og MML inklusive bruk og usikkerheter på ngu.no under fagområder/kvartærgeologi/marin grense