18 results
Hvor mye vann som finnes i våre globale havområder har variert over tid, og dette vil også variere i framtiden. Den viktigste årsaken til denne variasjonen ligger i hvor mye vann som er bundet opp i isdekker og isbreer på jorda.
Det norske landskapet viser store kontraster, fra slake fjellvidder og rolig innlandsterreng til høyalpine fjell og dypt nedskårne fjorder.
Klimaet på jorden har variert og årsakene til dette er komplekse. Spesielt de siste 2-3 millionene år har det vært store klimasvingninger på jorden der det har vært skifte mellom istider og mellomistider.
We are pleased to welcome you to the Fourth 'PAST Gateways' (Palaeo-Arctic Spatial and Temporal Gateways) International Conference which will take place in Trondheim, Norway on May 23-27, 2016.

Kartinnsynene i denne karttjenesten er ulike utvalg av tema jordart i løsmassedatabasen ved NGU. I de største målestokker er det etter en faglig vurdering valgt ut de kvalitetsmessig beste data, enten fra 1:20 000, 1:50 000 eller 1:250 000, satt sammen til et sømløst kart for hele Norge. Det finnes en del analoge kart som vi er i ferd med å digitalisere og som vil bli lagt inn fortløpende i databasen. Se karttjenesten "Kartkatalog" for analoge kart. Velg "Skift karttjeneste" i toppmenyen. Kartinnsynet løsmasser viser en foreklet klassifikasjon, da tema jordart etter SOSI-standarden v. 4.0 består av 78 klasser. Det er tilrettelagt flere kartinnsyn, som viser større detalj i klassifikasjonen fordelt på aktuelle tema. Se nedtrekksmeny øverst til høyre i karttjenesten.

Tjenesten viser data som er organisert i studieområder.  Et studieområde inneholder ett eller flere målepunkter, som igjen er enten et borehull eller en minilogg hvor temperaturen utenfor borehullene er målt. Temperaturdata i borehull kan være temperatur serier (overvåking) eller dybdetemperatur (logger).

Astrid Lyså, forsker ved NGU, kåserer om historie og sitt feltarbeid på øya. 
I Noreg er det vanleg å finne skjel og andre spor etter havet langt inne på land, høgt over dagens havnivå. Årsaka til dette er at isen pressa Noreg ned under siste istid. Da isen smelta, fløymde havet utover store delar av dagens landområde.
Geologisk mangfold er variasjonene i berggrunn, mineraler, løsmasser, landformer og prosessene som skaper dem. Det geologiske mangfoldet er kilde til variasjon i biologisk mangfold, natur- og kulturlandskap.
NGU har utarbeidet forenklede geologiske kart til bruk i undervisning. Alle kartene viser Trondheim og er utarbeidet til Forskningstorget i Trondheim, 2016. Klikk på bildene for å få kartene større og en mulighet for å laste de ned.
Kartlaget 'Mulighet for marin leire' (innen karttjenesten MarinGrenseWMS2) er opprettet som en hjelp til å lese et kvartærgeologisk kart.
Områder som ligger over marin grense (skravert) kan det generelt ses bort fra med hensyn til mulighet for marin leire (MML). Dette gjelder stort sett alle MML-klasser unntatt klassen ‘Svært stor’.

Karttjenesten består av individuelle kartlag som viser 'marin grense' og 'mulighet for marin leire'. Marin grense (MG) angir det høyeste nivå som havet nådde etter siste istid. Dette vil avhenge av hvor man er i Norge. Noen steder nådde havet hele 220 m over dagens havnivå. Data for MG består av punktregistreringer og en linje og et areal modellert fra punktene og N50 høydekoter fra Kartverket. Skraverte områder ligger over MG. Mulighet for marin leire (MML) er basert på løsmassekart i ulik målestokk og datasett for marin grense. Løsmassetyper under marin grense er klassifisert etter muligheten for å finne marin leire og kan grovt sett inndeles i seks klasser. Karttjenesten MarinGrenseWMS2 med kartlaget 'Mulighet for marin leire' er opprettet som en hjelp til å lese et kvartærgeologisk kart. Les mer om MG og MML inklusive bruk og usikkerheter på ngu.no under fagområder/kvartærgeologi/marin grense

NGU har gjennom flere tiår gjennomført kvartærgeologisk kartlegging i Norge. Kvartærgeologiske kart, også kalt løsmassekart, gir ved hjelp av fargepolygoner en oversikt over ulike løsmassetypers utbredelse i landskapet, og deres dannelsesmåte.
Her kan du se hvor høyt havet gikk etter siste istid. Marin grense Norge rundt er en av NGUs nettjenester. – Informasjonen er nyttig i arealplanlegging og kvikkleirekartlegging.
Lausmassane som ligg drapert over berggrunnen utgjer ein av våre mest verdifulle naturressursar og gjev tilgong til ei stor mengd geologisk informasjon.