Content type

Topic

Year published

72 results

Tjenesten er relatert til grunnvann i Norge. Grunnvann er en skjult geologisk ressurs som forekommer under bakken i løsmasser og fjell. Kun under visse forhold kan grunnvann observeres på overflaten i form av naturlige oppkommer som kilder eller myr. Ellers er kunnskap om grunnvann begrenset til observasjoner under bakken (f.eks. i grotter, gruver, tunneller mm.) eller fra brønner. De viktigste grunnvannsressursene i Norge finnes i løsmasser. En sentral systematisk innsamling av opplysninger fra grunnvannsbrønner i Norge begynte i 1951 da NGU etablerte Vannboringsarkivet. Økt behov for grunnvann førte til økt aktivitet innen brønnboring og ressurskartlegging i perioden etter ca 1965. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser trådte i kraft 1. januar 1997 og omfatter rapporteringsplikt til NGU. Den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA ble åpnet som en karttjeneste på Internett i mai 2004.

Laget for byggeråstoffer jobber med registrering og kartlegging av pukk- og grusforekomster i hele landet. Laget utvikler og formidler også kunnskap om norske natursteinsforekomster og deres anvendelse. I tillegg har laget ansvaret for fagområdene geologisk arv og geologisk mangfold.

Lagets oppgaver tredelt, der den ene delen handler om arbeid med naturstein, den andre om grus og pukk og den tredje om geologisk mangfold.

Innen naturstein jobber laget med å samle inn og tolke data om natursteinsforekomster og gjøre dem tilgjengelig for industri og forvaltning gjennom NGUs databaser. I tillegg til å kartlegge og vurdere forekomster som kan utnyttes i fremtiden, er laget involvert i karakterisering av fortidens steinbrudd, historisk og moderne bruk av naturstein i samfunnet samt mineralogiske og geokjemiske teknikker for karakterisering av natursteinsråstoffer.

Grus- og pukkarbeidet består i en stor del av vurdering av forekomster for utnyttelse som råstoff for bygge- og anleggsvirksomhet. Forekomstene prøvetas og analyseres i eget laboratorium. Kunnskapen om de ulike forekomstene er viktig i lokal og regional forvaltning, for å sikre at tilgangen til ressursene i et langsiktig perspektiv.

Arbeidet innen geologisk arv består i å samle og formidle informasjon om Norges viktigste steder innen geologisk forståelse, bl. a. gjennom en database for geologisk arv. I tillegg ser NGU på en rekke geologiske parametre som kilde til variasjon i naturen.

Tjenesten viser data som er organisert i studieområder.  Et studieområde inneholder ett eller flere målepunkter, som igjen er enten et borehull eller en minilogg hvor temperaturen utenfor borehullene er målt. Temperaturdata i borehull kan være temperatur serier (overvåking) eller dybdetemperatur (logger).

Nordic Water 2018 - Hydrologi og vannressursforvaltning i en verden i endring. Sted: Radisson Blu Royal Hotel, Dreggsallmenningen 1, Bergen. Mer informasjon og program finner du her.
Young Trondhjemites 2018 er tredje utgave av en konferanse for unge forskere i geofagmiljøet i Trondheim.
Vann har stor betydning for grunnen under oss. Setningsskader, lekkasjer, nedbryting av kulturlag og mye mer. Seminaret i 2016 har fokus på vann som ressurs og problem i byer.

Tjenesten viser registrerte forekomster av metaller. Tjenesten er tilgjengelig i applikasjonen sammen med NatursteinWMS2, IndustrimineralerWMS2 og BergrettigheterWMS. Tjenesten betjener først og fremst kommunene og Norge Digitalt partene. Tjenesten er derfor utviklet på norsk. En utvidet versjon (Prospecting.no) er utarbeidet for de utenlandske prospekteringsselskapene og fagmiljøet.

Laget for geofarer og jordobservasjon arbeider med skred som samfunnsproblem innenfor en rekke områder knyttet til skredkartlegging, forvalting og forskning. Arbeidet er hovedsakelig finansiert av Norges vassdrag- og energidirektoratet (NVE). Laget er en internasjonal gruppe med forskere fra totalt åtte land fra tre kontinenter. Medlemmene har flere års erfaring fra ulike felt innen geovitenskap, blant annet kvartærgeologi, strukturgeologi, fjernanalyse, ingeniørgeologi, geoteknikk, sedimentologi og samfunnsvitenskap. Innen forskning deltar laget i ulike forskningsprosjekter. Hovedfokuset med forskningen er bedre forståelse av skred og skredprosesser. Hvert år er flere sommerstudenter ansatt på laget, noe som innebærer tett samarbeid både på kontoret og under feltarbeid. En rekke master- og doktorgradsprosjekter er tilknyttet gruppen. Laget har en solid og høy produksjon innen vitenskapelige journaler, bøker, og både deltar og organiserer internasjonale konferanser.

Norges geologiske undersøkelse (NGU)  arrangerer hvert år en egen fagdag, NGU-dagen, hvor vi belyser et geologisk tema fra ulike vinklinger med interne og eksterne foredragsholdere.

Lagets fremste oppgave er kvartærgeologisk kartlegging og forskning. Kvartærgeologilaget ved NGU består av forskere med ekspertise innenfor fagfeltene terrestrisk kvartærgeologi, geomorfologi, stratigrafi, landskapsutvikling, strandforskyvning, glasiale prosesser og sedimentologi. Vi har det nasjonale ansvaret for kvartærgeologisk kartlegging i Norge, hovedsakelig i målestokk 1:50 000, men kartlegger også i større og mindre målestokk, blant annet i målestokk 1: 250.000 for fylker. Vi jobber tverrfaglig, blant annet inn mot arkeologi, dypforvitring og maringeologi. Vi driver forsking mot NGUs hovedmål "Bedre kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser". Hovedfokuset med forskningen er rettet mot landskapsutvikling, glasialhistorie, stratigrafi og deglasiasjonskronologi på fastlandet gjennom ulike prosjekter. Vi har også forskningsaktiviteter i polare områder (Jan Mayen, Svalbard og Antarktis). Størstedelen av forskningsaktiviteten er eksternfinansiert. Forskningsprosjektene drives i samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere.

Laget arbeider med regional kartlegging, leting etter mineralressurser og med å dokumentere miljøtilstanden for å avdekke forurensning og forurensningskilder. Vi utformer og gjennomfører undersøkelser for å dokumentere opptreden av de ulike grunnstoffer (biologisk: makro- og mikronæringsstoffer og sporstoffer; geologisk: hovedelementer og sporelementer) og organiske miljøgifter, som PAH, PCB, TBT og dioksiner. Prøvemedier omfatter berggrunn, morene, humus, elveslettesedimenter, bekkesedimenter, landbruksjord, overflatevann, vegetasjon, nedbør, støv, byjord, barnehagejord, veidekke, bygningsmasse og marine sedimenter.

På grunn av smittefare er dessverre Young Trondhjemites 2020 avlyst. 

Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) viser borehull (punkter) hvor grunnundersøkelser er utført. NADAG inneholder i dag data fra utførte geotekniske undersøkelser (geotekniske boringer), og har en visningstjeneste for disse. Tjenestene som NADAG tilbyr er gratis. Der rådata eller rapporter finnes linket opp mot undersøkelsespunkt, kan dette lastes ned vederlagsfritt. Det er varierende mengde informasjon tilhørende hvert datapunkt, dette avhenger blant annet av formatet data er overlevert på. Det er ikke gjort forsøk på å rette eventuelle feil i selve datasettene. NADAG og bidragsytere er ikke ansvarlig for den enkeltes bruk av datasettene. Ved bruk av data skal det refereres til rapport/dataeier.     

NGUs leveranser for DOK-datasett er tilgjengeliggjort som Atom Feed. Det vil si at du som bruker kan abonnere (RSS Subscription) på hvilke datasett som er tilgjengelig på denne måten.
Hver oppføring av den generelle Atom Feed peker til en ny Atom Feed - med oppføring for filer produsert for de individuelle datasettene. NGU produserer flere valgbare filformater, projeksjoner og administrative inndelinger.

Du kan også bruke Kartverkets https://www.geonorge.no/verktoy/APIer-og-grensesnitt/massivnedlastingsklient, for å laste ned våre data sammen med data fra andre dataeiere.

Denne karttjenesten viser nasjonalt aktsomhetskart for radon. Karttjensten gir en første vurdering av aktsomhet for radon, og kan brukes som et hjelpemiddel for kommunene for å vurdere behovet for nye målinger i boliger og ved planlegging av nybygging av boliger. Har et område fått klassifiseringen «høy aktsomhet» eller «særlig høy aktsomhet» bør det tas hensyn til dette i kommunenes arbeid med arealplaner. Oppløsning på dataene er ikke bedre enn 1:50.000 - dvs. at dataene ikke kan brukes på enkelttomter eller mindre boligfelt. Kartet viser sannsynlighet for at det kan være eller vil bli et radonproblem, og derfor er kartene mest interessant for styring av oppfølgingskartlegginger og utvikling av retningslinjer for ny boligbygging.

Karttjenesten viser N50 berggrunnsdata - vektor. Dataene er hovedsakelig basert på den landsdekkende trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:50.000. Kartene er scannet og digitalisert fra trykte kart. Datasettet omfatter kun berggrunnsflatene. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0

Tenker du på hva som befinner seg under asfalten der du bor? Vet du hvor råstoffet til asfalten kommer fra? Jobber du med problemstillinger med det "ukjente" i grunnen? Er arealforvaltning en utfordring i din by?

Vi arbeider med å påvise og evaluere forekomster av industrimineraler og metaller som kan tenkes å kunne få økonomisk betydning i framtiden. Arbeidet er rettet mot offentlig forvaltning, industri og andre interessenter. Informasjonen lagres i NGUs mineralressursdatabase, som er tilgjengelig via www.ngu.no og www.prospecting.no. I tillegg til disse basisoppgavene gjøres prosjekter i samarbeid med industri og offentlige etater rettet mot spesielle problemstillinger.

Kartinnsynene i denne karttjenesten er ulike utvalg av tema jordart i løsmassedatabasen ved NGU. I de største målestokker er det etter en faglig vurdering valgt ut de kvalitetsmessig beste data, enten fra 1:20 000, 1:50 000 eller 1:250 000, satt sammen til et sømløst kart for hele Norge. Det finnes en del analoge kart som vi er i ferd med å digitalisere og som vil bli lagt inn fortløpende i databasen. Se karttjenesten "Kartkatalog" for analoge kart. Velg "Skift karttjeneste" i toppmenyen. Kartinnsynet løsmasser viser en foreklet klassifikasjon, da tema jordart etter SOSI-standarden v. 4.0 består av 78 klasser. Det er tilrettelagt flere kartinnsyn, som viser større detalj i klassifikasjonen fordelt på aktuelle tema. Se nedtrekksmeny øverst til høyre i karttjenesten.

Karttjenesten inneholder lokaliteter for analoge seismiske linjer  og digitale seismiske linjer med bilder.

Tjenesten viser registrerte forekomster av industrimineraler inndelt i gruppe og undertype, samt industrimineralområde - verdivurdering. Tjenesten betjener først og fremst kommunene og Norge Digitalt partene. Tjenesten er derfor utviklet på norsk. En utvidet versjon (Prospecting.no) er utarbeidet for de utenlandske prospekteringsselskapene og fagmiljøet.

Young Trondhjemites 2019 er den fjerde konferansen for unge geoforskere. Konferansen holdes ved NGU og er et møtested for geofaglige studenter og unge geoforskere.

Karttjenesten består av individuelle kartlag som viser Marin grense (MG) og Mulighet for marin leire (MML). Marin grense angir det høyeste nivå som havet nådde etter siste istid. Data for MG består av punktregistreringer, linjer samt polygoner. Linjer og polygoner er modellert fra punktene og en 10 m høydemodell. Skraverte områder ligger over MG. Tjenesten inneholder også datasettet Mulig marin leire som er avledet fra marin grense og løsmassekart, og viser hvor det potensielt kan finnes marin leire - enten oppe i dagen eller under andre løsmassetyper.

MML leveres kun for områder der løsmasser er kartlagt i målestokk 1:50 000 eller mer detaljert. Det er ikke dekning for MML der løsmasser er kartlagt i grovere målestokk, men marine avsetninger kan likevel forekomme for arealer under marin grense. MML for nye kvartærgeologiske detaljkart i skala 1:10.000 er ennå ikke inkludert i tjenesten. I datasettet MML er de kartlagte løsmassetypene under MG klassifisert etter muligheten for å finne marin leire. MML inndeles i svært stor, stor, middels, svært stor men usammenhengende/tynt, liten eller stort sett fraværende. MML-klassifikasjon gjelder ikke for vanndekte områder under MG/ i sjøen, selv om marin leire her er vanlig. Løsmassepolygoner på land er av tekniske årsaker trukket over strandlinjen og ut i sjøen, og dette gjenspeiles i MML-polygonene. Det oppfordres til å legge vannpolygoner over MML. Arealer for mulig marin leire bør alltid sees sammen med arealer for marin grense. Les mer om MG og MML inklusive bruk og usikkerheter på ngu.no under fagområder/kvartærgeologi/marin grense

Her finner du WMS-adressen for GeoTreat. Selve applikasjonen er en internasjonal portal for å finne geologiske severdigheter. Dekker i dag Sverige, Norge, Danmark, Finland og Australia. Ambisjonen er å få med flere land. Med GeoTreat kan du studere geologiske severdigheter via smart-telefon, hjemme eller på et sted ute i naturen.

Trøndelag fylkeskommune og NGU har inngått et treårig prosjektsamarbeid om å øke kunnskap og informasjonsgrunnlag om geologiske data som er relevant for utvikling av mineralnæringen i Trøndelag.
The conference in Tønsberg gathers petrologists, mineralogists, sedimentologists, economic geologists and mining and processing engineers having one study object in common: quartz.

Karttjenesten viser registrerte ustabile fjellpartier. Ulike scenarioer, lineamenter, målestasjoner for bevegelsesmålinger og områdene som er systematisk kartlagt er også vist. Karttjenesten omfatter ulike kartinnsyn med ulik symbolisering av dataene, bl.a. for å vise undersøkelsesstatus, bevegelseshastighet, faregrad og risikograd. Faktaark gir nyttige beskrivelser og tekniske parametere for hvert ustabilt fjellparti, ulike scenarioer, og målestasjoner.

MinresKjernerWMS inneholder informasjon om borkjerner fra nasjonalt borkjerne- or prøvesenter. Borkjernene er tematisk inndelt i industrimineraler, naturstein, metall, berggrunn og uspesifisert.

We are pleased to welcome you to the Fourth 'PAST Gateways' (Palaeo-Arctic Spatial and Temporal Gateways) International Conference which will take place in Trondheim, Norway on May 23-27, 2016.

Karttjenesten viser N250 berggrunnsdata - vektor. Dataene er hovedsakelig basert på den landsdekkende trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:250.000. Kartene er konvertert til digital form ved hjelp av skanning og vektorisering. Datasettet omfatter kun berggrunnsflatene, og kan lokalt være tilført nye oppdaterte data. Store linjestrukturer (sprekker og forkastninger) er etablert som eget datasett (bergartsstrukturer). Punktsymbolene og måleobservasjoner på de trykte kartene er foreløpig ikke tilgjengelig i digital form. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0

Karttjenesten gir en komplett oversikt over sannsynlige forekomster av korallrev i områdene som er kartlagt på norsk kontinentalsokkel, og er et nyttig verktøy for å vurdere behov for mer detaljert kartlegging eller tiltak i et område. Fire datasett som ligger til grunn for denne tjenesten er et resultat av automatisk klassifisering av høyoppløselige dybdedata. Målestokk 1: 7 000 000 - 1:5000

Pages