Content type

Topic

Year published

509 results
Alle fasene og prosessene med utgangspunkt i plan- og bygningsloven (PBL) vil i ulik grad generere behov for geologisk informasjon.
Planleggere har behov for geologisk informasjon til å løse oppgaver innen kommunale planprosesser, basert på gitte plannivå og regelverk, som i siste instans har sin legitimitet i plan- og bygningsloven (PBL).
Anortositt er en dypbergart som nesten utelukkende består av kalsium-natrium feltspat (plagioklas). Hvis mengdeforholdet mellom kalsium og natrium er "riktig" viser krystallene intens fargespill i blått, gult og grønt.
Natursteinen har flere viktige bruksområder.
Murestein utgjør grovt formatterte steinblokker som benyttes i tørrmurer av forskjellig slag. Flere bergartstyper benyttes til formålet, men helst dem som lett kan spaltes i plater og rektangulære stykker.
Kvalitetskrav til naturstein er knyttet til en rekke faktorer. Fysiske egenskaper og holdbarhet er viktig for bruksområde, mens farge og struktur (estetiske egenskaper) er ofte avgjørende for brukernes valg.
Naturstein produseres ved å dele opp berget i store blokker. Deretter deles blokkene opp til plater eller emner.
Brytning og bruk av naturstein har både fordeler og ulemper for miljøet.
Fyllitt er omdannet (metamorf) leirstein, som kan spaltes til tynne plater langs en skifrighet definert av parallelle flak av glimmermineraler. Fyllitt er svakere omdannet enn glimmerskifer, og er derfor mer finkornet.
Glimmerskifer er dannet ved omdanning (metamorfose) av leirstein ved høy temperatur. Glimmermineraler (muskovitt og/eller biotitt) og harde mineraler (granat, staurolitt, kyanitt) har erstattet leirmineralene.
Kvartsskifer er omdannet (metamorf) sandstein som under omdanningsprosessen fikk utviklet rytmiske sjikt av glimmer som bergarten kan spaltes til plater langs.
Geologiske materialer som sand, grus og knust fjell (pukk) er naturens egne produkter som vi mennesker opp gjennom historien har lært å utnytte til en rekke nødvendige formål.
Geologisk informasjon er nødvendig for å forvalte grus- og pukkressursene på en fremtidsrettet måte.
Økende internasjonal etterspørsel etter byggeråstoffer og skjerpede kvalitetskrav på kontinentet, kan gjøre Norge til en enda viktigere leverandør av grus og pukk til Europa enn tidligere.
Målinger av bevegelser i ustabile fjellpartier er avgjørende for å vurdere hvor aktiv deformasjonen i et fjellparti er. NGU kartlegger dagens bevegelser ved hjelp av satellittbasert InSAR – også kalt radarinterferometri – og GPS.
Dette er en serie frittstående, populærvitenskapelige temaartikler som fritt kan lastes ned eller skrives ut. Artikler på engelsk og/eller norsk.
Her finner du noen eksempler på bruk av InSAR-data.
Kan du tenke deg et liv uten metaller? Mye av din hverdag baseres på bruk av metaller, for eksempel mobiltelefoner og andre elektroniske artikler, biler, redskaper, osv.

Karttjenesten består av individuelle kartlag som viser Marin grense (MG) og Mulighet for marin leire (MML). Marin grense angir det høyeste nivå som havet nådde etter siste istid. Data for MG består av punktregistreringer, linjer samt polygoner. Linjer og polygoner er modellert fra punktene og en 10 m høydemodell. Skraverte områder ligger over MG. Tjenesten inneholder også datasettet Mulig marin leire som er avledet fra marin grense og løsmassekart, og viser hvor det potensielt kan finnes marin leire - enten oppe i dagen eller under andre løsmassetyper.

MML leveres kun for områder der løsmasser er kartlagt i målestokk 1:50 000 eller mer detaljert. Det er ikke dekning for MML der løsmasser er kartlagt i grovere målestokk, men marine avsetninger kan likevel forekomme for arealer under marin grense. MML for nye kvartærgeologiske detaljkart i skala 1:10.000 er ennå ikke inkludert i tjenesten. I datasettet MML er de kartlagte løsmassetypene under MG klassifisert etter muligheten for å finne marin leire. MML inndeles i svært stor, stor, middels, svært stor men usammenhengende/tynt, liten eller stort sett fraværende. MML-klassifikasjon gjelder ikke for vanndekte områder under MG/ i sjøen, selv om marin leire her er vanlig. Løsmassepolygoner på land er av tekniske årsaker trukket over strandlinjen og ut i sjøen, og dette gjenspeiles i MML-polygonene. Det oppfordres til å legge vannpolygoner over MML. Arealer for mulig marin leire bør alltid sees sammen med arealer for marin grense. Les mer om MG og MML inklusive bruk og usikkerheter på ngu.no under fagområder/kvartærgeologi/marin grense

Gravimetri bygger på det faktum at en masse utøver en tiltrekkende kraft på andre masser.
Magnetometri bygger på det faktum at en magnet utøver en kraft på en annen magnet.
Seismologi (fra gresk seismos = jordskjelv og logos = kunnskap) er læren om jordskjelv og utbredelse av elastiske bølger gjennom jordkloden. I aktiv seismikk genererer man et signal (f. eks.
Optisk televiewer (OPTV) benyttes til inspeksjon av borehull ved å filme innvendig borehullsvegg. Ved å studere opptakene kan en kartlegge geologi, geologiske grenser, oppsprekningsgrad og bergartenes foliasjon (strøk og fall).

Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) viser borehull (punkter) hvor grunnundersøkelser er utført. NADAG inneholder i dag data fra utførte geotekniske undersøkelser (geotekniske boringer), og har en visningstjeneste for disse. Tjenestene som NADAG tilbyr er gratis. Der rådata eller rapporter finnes linket opp mot undersøkelsespunkt, kan dette lastes ned vederlagsfritt. Det er varierende mengde informasjon tilhørende hvert datapunkt, dette avhenger blant annet av formatet data er overlevert på. Det er ikke gjort forsøk på å rette eventuelle feil i selve datasettene. NADAG og bidragsytere er ikke ansvarlig for den enkeltes bruk av datasettene. Ved bruk av data skal det refereres til rapport/dataeier.     

Norges geologiske undersøkelse (NGU)  arrangerer hvert år en egen fagdag, NGU-dagen, hvor vi belyser et geologisk tema fra ulike vinklinger med interne og eksterne foredragsholdere.
Akustisk televiewer, HRAT (High Resolution Acoustic Televiewer), benyttes til å inspisere innvendig borehullsvegg i et borehull og benyttes først og fremst til sprekkekartlegging.
NGU har egen sonde for måling av borehullsforløp. Det er i mange sammenhenger viktig å vite hvor et borehull ender opp. Det har også vist seg at avviket til et borehull kan være betydelig.
Måling av temperatur, vannets elektriske ledningsevne og naturlig gammastråling kan gi verdifull informasjon ved en rekke undersøkelser.
De fleste borehullssonder har sensor for måling av total naturlig gammastråling (summen av K, U og Th). Elementene som gir naturlig gammastråling er Kalium, Uran og Thorium.
Måling av seismiske bølgers hastighet i borehull kalles vanligvis akustisk logging, men noen bruker navnet sonisk logging om det samme.
Spesifikk elektrisk motstand av en bergart er en materialegenskap med benevning ohm meter (Ωm). Resistivitet er det navnet som vanligvis brukes for denne egenskapen.
IP, Indusert Polarisasjon, er en geofysisk målemetode som i hovedsak brukes til å lete etter impregnasjonsmalmer.
Ved SP måler man spenning i bakken uten at det settes strøm til undergrunnen.
Magnetisk susceptibilitet er et mål for magnetiserbarheten av et materiale. Det er en ubenevnt størrelse som viser forholdet mellom indusert magnetfelt og et påtrykt, ytre magnetfelt i et materiale.
Vannkvalitetssonden har opprinnelig syv sensorer som logger samtidig. Sonden er basert på industristandarden Ocean Seven 302TM og sensorene er produsert av det italienske firmaet Idronaut Srl.
NGU har utført geofysiske målinger fra luften siden 1958. Etter å ha dekket fastlands-Norge og deler av kontinentalsokkelen med magnetiske flymålinger, ble et program for høyoppløselige helikoptermålinger startet tidlig på syttitallet.
De samme teknikkene som benyttes ved geofysiske målinger på bakken, kan også benyttes ved målinger i borehull.
Store variasjoner av kjemiske konsentrasjoner eksisterer i ulike deler av naturen; som i bergarter, jord, vegetasjon og vann.
Områder som ligger over marin grense (skravert) kan det generelt ses bort fra med hensyn til mulighet for marin leire (MML). Dette gjelder stort sett alle MML-klasser unntatt klassen ‘Svært stor’.

Pages