Content type

Topic

Year published

509 results
Oksygenfattig grunnvann fra berggrunnen kan inneholde høye konsentrasjoner av jern og mangan. Ved tilgang på luft kan jernet felle ut, ofte ved hjelp av biofilmdannende jernbakterier slik at rustknoller dannes i for eksempel drikkevannsledninger.
Mange kjemiske og fysiske prosesser bidrar til grunnvannets kvalitet. Alt grunnvann har vært nedbør og er derfor påvirket av nedbørskjemi. Ved lang nok oppholdstid og gode filtreringsegenskaper i grunnen, kan grunnvann drikkes uten videre rensing.
Grunnvann i Norge brukes til drikkevann, mineralvann og i industrien til for eksempel akvakultur og fiskeoppdrett. I stadig økende grad brukes grunnvann til oppvarming av hus, kontorer og industribygg.
IAH-Norge er en del av den internasjonale organisasjonen av hydrogeologer. IAH-Norge ble stiftet i 2000-2001 ved særlig stort engasjement fra Kim Rudolph-Lund. I dag består IAH-Norge av ca. 40 medlemmer fra mange ulike bransjer, inkludert studenter.
IAH-Norge jobber for å være et forum for praktiserende hydrogeologer og studenter.
Masteroppgave i hydrogeologi? IAH-Norge gir ett års studentstøtte på medlemskap
Sedimentenes sammensetning, hvilke former de danner, og hvordan de ligger i landskapet forteller oss hvilke prosesser som har vært med og dannet havbunnen slik den framstår i dag.
Ved å sjå på korleis dei store trekka i den geologiske historia har sett spor etter seg i dei ulike delane av landet, kan me skildra Noregs berggrunn.
Kvalitetskontroll av geokjemiske data går ut på å forsikra seg om at dei resultata som ein presenterer er trygge og presise, og at dei kan samanliknast med tilsvarande andre studiar. Geokjemikarane ved NGU har lang og omfattande empiri om dette.
Jordas historie gjennom 4,6 milliardar år spenner frå Jordas danning, gjennom byrjinga av kontinentaldrift til dei mange aktive geologiske prosessar i dag.
Lausmassane som ligg drapert over berggrunnen utgjer ein av våre mest verdifulle naturressursar og gjev tilgong til ei stor mengd geologisk informasjon.
Djuphavet er den minst kjende delen av Noreg. Djupner på fleire tusen meter gjer kartleggjing vanskeleg, og til no har me heller ikkje hatt tungtvegande økonomiske argument for å kartleggja.
Isen har herja hardt med det norske fjordlandskapet. Preikestolen på nordsida av Lysefjorden i Rogaland står steilt igjen etter at isbreen kappa toppen av fjellet og gjorde seg ferdig med landskapet mot slutten av siste istid.
Petrologi tyder læra om bergartars opphav og samansetjing, med særleg vekt på dei fysiske, kjemiske og eventuelle biologiske prosessar/faktorar som har hatt verknad på korleis bergarten står fram.
Stratigrafi omhandlar inndeling av ulike lag eller lagdeling i sedimentære avsetjingar, og i sedimentære eller lagdelte vulkanske bergartar.
Maringeologi skal gjennom kartleggjing og studiar i norske kyst- og havområde medverka til den overordna nasjonale målsetjinga om eit reint og rikt hav, og medverka til å sikra at marine og geologiske ressursar forvaltast på ein god og forsvarleg måt
Kontinentalsokkelen har i mange hundre år vore viktig for verdiskapinga i Noreg. Geologisk kunnskap om sokkelen er naudsynt ikkje berre for å finna olje, men òg for å forstå kvifor norske havområde er mellom verdas mest biologisk produktive.
Her på NGU-skole finner du lettfattelige fakta om geologi. Vi kaller det NGU-skole fordi innholdet som ligger her kan brukes av skoler, men også fordi det er nyttig for personer som bare vil lære litt om geologi.
Forvaltning av geofaglig kunnskap og data er en av NGUs kjerneoppgaver. Den økende mengden av data som samles inn skal ivaretas, lagres og forvaltes på en måte som gjør den anvendbar i dag og i generasjoner framover.
Landbruksjord er ikke så mye brukt som prøvetype men det egner seg likevel godt til større, regionale kartlegginger. Det europeiske GEMAS-prosjektet er et godt eksempel på nettopp det.
Har du spurt deg selv en gang «Hva skjer egentlig med vannet i undergrunnen?» Så har du kanskje lyst til å lære deg mer om hydrogeologi og grunnvannet sin eventyrlig reise gjennom jordsmonn, løsmasser og fjell.
Young Trondhjemites 2019 er den fjerde konferansen for unge geoforskere. Konferansen holdes ved NGU og er et møtested for geofaglige studenter og unge geoforskere.
Leder, Helen French
Kvartsitt er omdannet kvartssandstein. Det vil si at bergarten består av vesentlig mineralet kvarts. Derfor er dette en særdeles hard bergart og kun helt unike typer benyttes som naturstein.
Geofarer er naturlige prosesser som skjer på jorden og samfunnet må tilpasse seg til dem. Skred er den naturhendelse i Norge som har forårsaket flest tap av liv og mest økonomisk tap.
Grå og unnselig stein til bygninger, betong, veier og infrastruktur er ett av de råstoffene som det brukes mest av, både globalt og lokalt. Dette kalles gjerne byggeråstoffer.
Gjennom en årrekke har UiO og NMBU samarbeidet om et årlig feltkurs i hydrogeologi, et samarbeid som bidrar til samfunnsnyttig læring.
Sand, grus og pukk er ikke fornybare ressurser og forbrukes i et raskt tempo. Dette har allerede ført til ressursknapphet mange steder i landet, særlig i områder med høy befolkningstetthet.
Hydrogeologi inngår i studieretningen Naturgeografi som er en spesialisering innenfor studieprogrammet i «Geografi» ved Institutt for geografi, Universitetet i Bergen.
Ble Norges fjell dannet i gamle tektoniske kollisjoner, eller kommer de fra nyere geologiske prosesser?
Datasettet viser bevegelser i landskapet målt med satellittbasert radar, kalt InSAR (Interferometrisk Syntetisk Apertur Radar). Fargen på punktene viser bevegelsen i retning fra jordoverflaten til satellitt.
På sjøbunnen finnes mange forskjellige landformer, og de fleste av disse er skapt av geologiske prosesser. Landformene avslører blant annet hvordan havbunnen er dannet og hvilke sedimentasjonsprosesser som virker der i dag.
NGU leverer kart over en rekke marine tema. Fokus er på geologiske bunnforhold, men kartene finnes i flere formater og med brukergrensesnitt tilpasset ulike brukergrupper.
NGU har gjennom flere tiår gjennomført kvartærgeologisk kartlegging i Norge. Kvartærgeologiske kart, også kalt løsmassekart, gir ved hjelp av fargepolygoner en oversikt over ulike løsmassetypers utbredelse i landskapet, og deres dannelsesmåte.

Tjenesten er relatert til grunnvann i Norge. Grunnvann er en skjult geologisk ressurs som forekommer under bakken i løsmasser og fjell. Kun under visse forhold kan grunnvann observeres på overflaten i form av naturlige oppkommer som kilder eller myr. Ellers er kunnskap om grunnvann begrenset til observasjoner under bakken (f.eks. i grotter, gruver, tunneller mm.) eller fra brønner. De viktigste grunnvannsressursene i Norge finnes i løsmasser. En sentral systematisk innsamling av opplysninger fra grunnvannsbrønner i Norge begynte i 1951 da NGU etablerte Vannboringsarkivet. Økt behov for grunnvann førte til økt aktivitet innen brønnboring og ressurskartlegging i perioden etter ca 1965. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser trådte i kraft 1. januar 1997 og omfatter rapporteringsplikt til NGU. Den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA ble åpnet som en karttjeneste på Internett i mai 2004.

Grunnvann er mer enn bare drikkevann. Grunnvann er også en viktig ressurs med mange andre bruksområder som vann til husholdning, jordbruk, industri, som energikilde for grunnvarme og som kildevann for salg på flasker.
Mange byer og tettsteder bruker grunnvann fra sorterte sand- og grusavsetninger til vannforsyning, og til oppvarming og kjøling.
Ingen slipper unna geologien. Den var der før oss mennesker, og alt liv på jorda har til alle tider måttet ta hensyn til den og tilpasse seg etter hvert som geologien endrer på seg.
Kartlegging av undersjøiske skred og skredfare er en viktig aktivitet i Maringeologi. Vi har vært involvert i en lang rekke kartleggings- og forskningsprosjekter både i fjordene og på kontinentalsokkelen.
Jordskjelv er bevegelser som oppstår der spenninger blir utløst i form av et plutselig brudd i grunnen.

Pages