Content type

Topic

Year published

509 results
Grunnvannsbrønner i løsmasser gir normalt de største vannmengdene, men krever ofte grunnvannsundersøkelser i forkant for å finne en egnet lokalitet og vurderinger hvordan vannuttaket påvirker omgivelsene.
En borebrønn i fjell er ofte eneste mulighet og et godt alternativ dersom man ønsker å benytte grunnvann som vannforsyning til spredt bosetning eller til hytter.
Sonderboringer er en type undersøkelsesboring som utføres i for å bestemme løsmassenes egenskaper og tykkelse. Sonderboringer utføres gjerne i forundersøkelser ved planlagt grunnvannsuttak i løsmasser.
Tilgang på rent og klart drikkevann fra brønner er avhengig av riktig plassering og brønnutforming. De vanligste problemer er knyttet til innlekkasjer av vann nær bakkenivået.
Vannmengde og vannkvalitet i brønner varierer og er avhengig av bruksbehov. Forundersøkelser gir en indikasjon om hva en kan forvente i løsmasser. For fjellbrønner er det ikke mulig å foreta forundersøkelser.
Når man borer grunnvanns- eller energibrønner er det viktig at arbeidet dokumenteres i tilfelle det i ettertid oppstår problemer og må foretas utbedringer.
Energibrønner henter varme fra grunnen. Grunnvarme er en felles betegnelse på utnyttelse av lavtemperatur termisk energi i grunnen; utvekslet i fjell, grunnvann, løsmasser og jord.
Åpne systemer er energibrønner som henter varmen direkte fra grunnvannet som pumpes opp fra akviferer. Det benyttes en varmepumpe for å overføre og heve grunnvannets temperatur til en varmebærer slik at energien kan utnyttes.
Lukkede systemer er energibrønner som henter opp grunnvarme gjennom sirkulering av en frostsikker veske i en kollektorslange av plast i borehullet.
En brønnpark er et større anlegg av mange energibrønner som henter opp grunnvarme. Varmen brukes til oppvarming av større bygg som boligkomplekser, kontorer, skoler og industrilokaler. Antall brønnparker i Norge er sterkt økende.
Alle firma som borer etter grunnvann eller grunnvarme i Norge har oppgaveplikt jf. §46 i Vannressursloven. NGU publiserer registrerte brønner med informasjon om borefirmaet i Nasjonal grunnvannsdatabasen (GRANADA).
Boringer kan komme i konflikt med eksisterende infrastruktur, som for eksempel vann- og avløpsledninger, med risiko for gjennomboring og skader.
Boring av drikkevanns- og energibrønner medfører alltid en risiko for forurensning som følge av olje- eller diesellekkasje fra boreriggen.
Når drikkevanns- og/eller energibrønner plasseres i nærheten av hverandre, kan det potensielt påvirke grunnvannskvalitet, -mengde, og -temperaturen i de enkelte brønnene.
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Alunskifer; bergarten som gir oss alt - som vi ikke vil ha. Alunskifer ble dannet i oksygenfattig havbunn for ca.
Mer innhold kommer snart...
Forskerne er ikke i tvil om at jorden er blitt varmere. For Norge viser beregningene at fremtidens klima vil gi mildere vær og mer kraftig og hyppig nedbør. Hva vil dette bety for grunnvannet i Norge og hvordan vil det påvirke oss?
I mange deler av Norge regner det mye og heftig. Store regnskyll i tettbygde områder treffer vanligvis på harde flater uten mulighet til å infiltrere lokalt.
Å dekke tak med vegetasjon bidrar ikke bare til renere luft i urbane strøk, men kan også redusere flom og overvann under stadig hyppigere ekstremvær.
I takt med befolkningsøkning og byenes fortetting med mange tette flater, kombinert med et våtere klima, trengs det tiltak for å håndtere flomtoppene.
Fordrøyning er en prosess hvor regn-, flom- eller spillvann holdes tilbake for å dempe og forsinke avrenning til områder som ligger nedstrøms. Dette kan forebygge flomskader.
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...

Pages