458 results
Det finnes mange lokale initiativer som kalles geoparker, fordi tittelen ikke er beskyttet. Noen av dem kan i framtiden bli UNESCO globale geoparker, andre kan bli nasjonale geoparker som kalles Norske Geoparker.
Kvikkleire er leire* med «kvikke» egenskaper. Det vil si et finkornet sediment hvor kornstrukturen kan kollapse selv om sedimentet i utgangspunktet er ganske fast.
Granitt er en kvartsholdig dypbergart som har svært gode egenskaper som naturstein. Norske granitter har vært benyttet mye til naturstein opp gjennom tidene. Granitter er meget holdbare og egner seg særlig i uteanlegg.
Forvaltning av geofaglig kunnskap og data er en av NGUs kjerneoppgaver. Den økende mengden av data som samles inn skal ivaretas, lagres og forvaltes på en måte som gjør den anvendbar i dag og i generasjoner framover.
Først av alt er geologien. Geologi handler om ressurser og risiko, om naturmangfold, infrastruktur og samfunnsutvikling.
Elektriske målemetoder benytter den elektriske ledningsevnen til å kartlegge geologien, både berggrunn og løsmasser.
Det er mange ulike lover og sektormyndigheter som forvalter grunnvannet.
Grunnvann er mer enn bare drikkevann. Grunnvann er også en viktig ressurs med mange andre bruksområder som vann til husholdning, jordbruk, industri, som energikilde for grunnvarme og som kildevann for salg på flasker.
Kartlegging av undersjøiske skred og skredfare er en viktig aktivitet i Maringeologi. Vi har vært involvert i en lang rekke kartleggings- og forskningsprosjekter både i fjordene og på kontinentalsokkelen.
Kontinentalsokkelen har i mange hundre år vært viktig for verdiskapningen i Norge. Geologisk kunnskap om sokkelen er nødvendig ikke bare for å finne olje, men også for å forstå hvorfor norske havområder er blant verdens mest biologisk produktive.
Norskekysten er et viktig område for verdiskaping, men kunnskapen om sjøbunnen i kystsonen er begrenset og arealbruken er i stor grad basert på gammel og utdatert informasjon.
Det å ha kjennskap til det kjemiske miljøet vi omgir oss med er viktig i mange sammenhenger, eksempelvis i fylkenes og kommunenes arbeid med utarbeiding av reguleringsplaner.
Strukturgeologi er et fagområde i geologi hvor man studerer hvordan bergarter deformeres som svar på spenninger inne i Jorden. Bergartene, og mineralene som danner dem, tar opp de indre spenningene.
Ingen slipper unna geologien. Den var der før oss mennesker, og alt liv på jorda har til alle tider måttet ta hensyn til den og tilpasse seg etter hvert som geologien endrer på seg.
Statlige programmer for kartlegging av kvikkleire har funnet sted siden 1980. For tiden er det NVE som har ansvaret for denne kartleggingen og er Nasjonal Skredetat. NGU bistår NVE i kartleggingen.
Det finnes en rekke metalliske grunnstoffer som verken kan klassifiseres som jern- og jernlegeringsmetaller, basemetaller, energimetaller eller edelmetaller.
Karbonatene i Potrasbukt strekker seg over et stort område og domineres av dolomitt. Tross en inhomogen fremtoning finnes flere rene områder som kan egne seg til drift i forekomsten.
Pegmatitter som inneholder kvarts med meget høy kjemisk kvalitet kan blant annet kan anvendes i en rekke høyteknologiske produkter, bl.a. minnebrikker i datamaskiner, optiske fibre, mobiltelefoner og solceller. Noen slike pegmatitter finnes i Sveio.
Sand, grus og pukk er ikke fornybare ressurser og forbrukes i et raskt tempo. Dette har allerede ført til ressursknapphet mange steder i landet, særlig i områder med høy befolkningstetthet.
Her finner du en liste over brosjyrer fra Norges geologiske undersøkelse. Listen omfatter både faglige brosjyrer og brosjyrer som presenterer NGUs virksomhet.
Noen geologer klarer ikke å holde seg unna faget selv midt i byen under lørdagshandelen. Det er jo så mye fin stein i bygningene!
Norges geologiske verdier forvaltes av forskjellige institusjoner. Her er nyttige lenker.
NGU samarbeider med geologiske undersøkelser over hele verden. I tillegg fins det flere foreninger for geologer, både profesjonelle og amatører.
Flere steder i landet finnes steinsentre og steinparker der man kan stifte nærmere bekjentskap med bergarter og mineraler fra inn- og utland.
Norge har i alt 46 nasjonalparker, hvorav 39 er på fastlandet og sju på Svalbard.
Bruk av bergarter og mineraler har foregått siden de første menneskene kom til Norge. Mange gamle gruver og steinbrudd over det ganske land vitner om denne aktiviteten. Flere av dem er tilrettelagt for besøkende.
Jordens overflate preges av naturlige prosesser, blant annet jordskjelv, vulkanutbrudd, flom og skredprosesser, som både bygger og bryter ned fjellområder.
Norge har en lang kystlinje og mange steder ligger det løsmasser på havbunnen som kan være utsatt for skred.
For 400 millioner år siden, lå Norge plassert i tropene. Med tiden, har Norge sakte beveget seg nordover.
Kvalitetskontroll av geokjemiske data går ut på å forsikre seg om at de resultatene som man presenterer er trygge og presise, og at de kan sammenlignes med tilsvarende andre studier. Geokjemikerne ved NGU har lang og omfattende empiri om dette.
Geokjemi i ressursleting bygger på forskjellen i konsentrasjon mellom økonomiske forekomster og de ofte flere 10-ganger lavere konsentrasjonene som ellers forekommer.
Menneske, dyr og planter treng ei lang rekke mineral. For høgt eller for lågt inntak kan vere skadeleg. Vatn er vårt viktigaste næringsmiddel og er i tillegg eit utmerka løysemiddel.
NGU publiserte i 2012 et nasjonalt system for fare- og risikoklassifisering for ustabile fjellpartier. Dette systemet brukes for å prioritere mer detaljerte undersøkelser, periodiske bevegelsesmålinger og kontinuerlig overvåking på nasjonalt nivå.
«Resten av Norge» prosjektet fokuserer på å kartlegge potensielle høyrisiko-objekter i fylker hvor det ennå ikke foregår systematisk kartlegging.
Møre og Romsdal er det fylket i Norge som har hatt flest historiske fjellskred. Mange av skredene har skapt dødbringende flodbølger i fjordene. NGU har kartlagt 90 ustabile fjellpartier som kan danne fjellskred i fremtiden.
NGU utfører en systematisk kartlegging av ustabile fjellpartier i Troms. Opp til nå har 117 ustabile fjellpartier blitt identifisert, som kan utvikle seg til mulige fjellskred i framtiden.
Ti år med havbunnskartlegging.
For å feire at periodesystemet blir 150 år i 2019, har NTNU, NGU og Vitensenteret i Trondheim gått sammen om prosjektet "Stjernestøv - Kjemi i farta".
«Visste du at...» er konkrete eksempler på hvordan mineralressurser bidrar til vår hverdag. Du kan lese teksten her eller laste ned hele brosjyrene som en PDF ved å klikke på bildene av dem. Bildene av de ulike steinene er ikke klikkbare.

Pages