Content type

Topic

Year published

496 results
IP, Indusert Polarisasjon, er en geofysisk målemetode som i hovedsak brukes til å lete etter impregnasjonsmalmer.
Ved SP måler man spenning i bakken uten at det settes strøm til undergrunnen.
Magnetisk susceptibilitet er et mål for magnetiserbarheten av et materiale. Det er en ubenevnt størrelse som viser forholdet mellom indusert magnetfelt og et påtrykt, ytre magnetfelt i et materiale.
Vannkvalitetssonden har opprinnelig syv sensorer som logger samtidig. Sonden er basert på industristandarden Ocean Seven 302TM og sensorene er produsert av det italienske firmaet Idronaut Srl.
NGU har utført geofysiske målinger fra luften siden 1958. Etter å ha dekket fastlands-Norge og deler av kontinentalsokkelen med magnetiske flymålinger, ble et program for høyoppløselige helikoptermålinger startet tidlig på syttitallet.
De samme teknikkene som benyttes ved geofysiske målinger på bakken, kan også benyttes ved målinger i borehull.
Områder som ligger over marin grense (skravert) kan det generelt ses bort fra med hensyn til mulighet for marin leire (MML). Dette gjelder stort sett alle MML-klasser unntatt klassen ‘Svært stor’.
Datasettet 'Mulighet for marin leire' (MML) er basert på løsmassekart og datasett for marin grense (MG). Det viser hvor det potensielt kan finnes marin leire - enten oppe i dagen eller under andre løsmassetyper.
Selve databasen NADAG kan man kalle NADAG Geoteknikk. Databasemodellen er basert på en datastruktur beskrevet i SOSI-standardene for Geovitenskapelige undersøkelser og Geotekniske undersøkelser.
For at gjenbruk av grunnundersøkelsesdata skal bli mest mulig effektiv og til nytte for samfunnet, bør alle dataeiere levere data til NGU.
Geotekniske rapporter og vedlegg til prosjektområder (GU) og borehull i NADAG kan fritt lastes ned som .pdf-filer eller lignende.
Stortingsmelding 15, av 30. mars 2012, understreker blant annet viktigheten av at informasjon fra grunnundersøkelser gjøres allment tilgjengelig.
I tillegg til NGUs nettsider, finnes det flere gode nettsider om geologi. Her er en oversikt over sider som kan gi nyttig geologisk kunnskap.
Her står det om hvordan NGU og geologer arbeider.
«Visste du at...» er konkrete eksempler på hvordan mineralressurser bidrar til vår hverdag. Du kan lese teksten her eller laste ned hele brosjyrene som en PDF ved å klikke på bildene av dem. Bildene av de ulike steinene er ikke klikkbare.
Her finner du blogger om ulike tema. Klikk på bildene for å lese innleggene.
NGU har utarbeidet forenklede geologiske kart til bruk i undervisning. Alle kartene viser Trondheim og er utarbeidet til Forskningstorget i Trondheim, 2016. Klikk på bildene for å få kartene større og en mulighet for å laste de ned.
På denne sida har vi samla nokre plakatar og brosjyrar som viser kor hendige minerala er i min og din kvardag. Klikk på bilda for å få opp ein større versjon og muligheit til å laste ned produkta i dei fleste tilfeller.
Vi har laget en plakat og en brosjyre med et knippe bergarter du kan finne i norske fjell. Klikk på bildet for å få plakaten større og muligheten for å laste den ned. Brosjyren kan du også bla i og laste ned.
For å feire at periodesystemet blir 150 år i 2019, har NTNU, NGU og Vitensenteret i Trondheim gått sammen om prosjektet "Stjernestøv - Kjemi i farta".
"Gisle Gråstein og Frida Fossil", er NGUs første dukkefilm. På en morsom måte forteller filmen at steiner kan ha stor verdi, selv om det kanskje ikke ser slikt ut ved første øyekast.
Her finner du videoer som forklarer ulike geologiske fenomen eller prosjekter vi jobber med på en enkel måte.
Her kan du se hvor høyt havet gikk etter siste istid. Marin grense er en av NGUs nettjenester. Informasjonen er nyttig i arealplanlegging og kvikkleirekartlegging.
Olivin er regnet som et meget miljøvennlig mineral. Det er et av Norges viktigste industrimineraler, og Norge har så mye som halvparten av verdensproduksjonen av olivin.
Talk kan brukes til mer enn å pudre spedbarnsrumper i form av talkum. Mineralet er en viktig bestanddel i en rekke dagligdagse produkter som plast, maling, kosmetikk og papir.
Linnajavri-området nær grensen mot Sverige i Hamarøy kommune, Nordland fylke, er Norges største talk- og klebersteinsforekomst.
Jordens niende mest vanlige grunnstoff deler navn med planeten Saturns største måne, Titan, og utgjør om lag 0,6 % av jordskorpens vekt.
Industrimineraler er fellesbetegnelse for ikke-metalliske mineraler og bergarter som har industriell anvendelse på grunn av sine fysiske og kjemiske egenskaper.
Energimineraler er naturlige geologiske råstoffer som kan omdannes til energi, og omfatter både fossile brensler som kull, råolje og naturgass og mineraler som er råstoffer til kjernefysisk energi.
Kull er et fast materiale av organisk opphav, primært planter, som avgir energi ved forbrenning. Opphavsmessig er kull nært beslektet med olje og gass, mens utvinningsmetodene som brukes, har mer til felles med ordinær gruvedrift.
Kjernekraft utgjør omtrent 10 % av verdens energiproduksjon. Råstoffene finner vi i energimineraler rike på uran (U) og thorium (Th).
Det finnes en rekke metalliske grunnstoffer som verken kan klassifiseres som jern- og jernlegeringsmetaller, basemetaller, energimetaller eller edelmetaller.
Jern er det nest vanligste metallet på jorda og forbrukes i store mengder. Titan brukes i stållegeringer og rustfritt stål, mens jernlegeringsmetallene gir forskjellige egenskaper til stål og støpejern.
Feltspatmineralene er den viktigste gruppen av byggeklossene i jordskorpens bergarter og har en rekke anvendelsesområder. Nefelin opptrer ofte sammen feltspat, blant annet i bergarten nefelinsyenitt, og har dels overlappende anvendelsesområder.
Ordet grafitt er avledet av det greske ordet "graphein" som betyr "å skrive" - men skriveredskaper som blyanter utgjør en liten og minkende andel av forbruket av mineralet grafitt.
Basemetaller er definert som metaller som oksideres når de varmes opp i kontakt med luft, og som verken er jern- og jernlegeringsmetaller eller edelmetaller.
Edelmetaller er metaller som kjemisk sett er lite reaktive med tanke på korrosjon og oksidasjon. Metallene er relativt sjeldne og av høy økonomisk verdi.
Dagens ressurser er knappe; Finnes det alternative materialer til sand og grus?
Bruk av bergarter og mineraler har foregått siden de første menneskene kom til Norge. Mange gamle gruver og steinbrudd over det ganske land vitner om denne aktiviteten. Flere av dem er tilrettelagt for besøkende.
Mange steiner synes grå og unnselige, men kan ha stor verdi og brukes i et stort antall produkter fra metaller til papir, kosmetikk og plast, kunstgjødsel og mat, glass og keramikk og mye, mye mer.

Pages