276 results
Olivin er regnet som et meget miljøvennlig mineral. Det er et av Norges viktigste industrimineraler, og Norge har så mye som halvparten av verdensproduksjonen av olivin.
I en geokjemisk kartlegging av mineraljord ønsker man prøvemateriale som kan fortelle oss noe om geologien for området som ligger under jordlaget.
Steinsprang og steinskred er en eller flere enkelt blokker som løsner fra en bratt fjellvegg. Steinsprang er definert til å ha et relativt lite volum og skjer hyppigere enn steinskred, som består av betydelig større volum og er sjeldnere hendelse.
Edelmetaller er metaller som kjemisk sett er lite reaktive med tanke på korrosjon og oksidasjon. Metallene er relativt sjeldne og av høy økonomisk verdi.
Geologi er en betydelig del av naturfag-opplæringen i grunnskolen. Den videregående skolen har eget geofag. På høgskoler og universiter er geofag populære. Her er en oversikt over nyttige linker og ressurser innenfor skole og utdanning.
Djuphavet er den minst kjende delen av Noreg. Djupner på fleire tusen meter gjer kartleggjing vanskeleg, og til no har me heller ikkje hatt tungtvegande økonomiske argument for å kartleggja.

Oversikt over trykte berggrunnskart og kvartærgeologiske kart, foreløpige kartprodukt og digitale kartdatasett. Kartkatalogen finnes både på nett og som nedlastbar fil i PDF-format.

NGU har gjennomført ny kartlegging i Barentshavet som oppfølging av de vellykkede land-sokkel-prosjektene lengre sør.
Bioklastiske sedimenter er et begrep som brukes for å beskrive karbonatholdige sedimenter dannet fra døde organismer, hovedsaklig skjell og kalkalger (skjellsand) og karbonatsedimenter rundt korallrev.
Det finnes en rekke metalliske grunnstoffer som verken kan klassifiseres som jern- og jernlegeringsmetaller, basemetaller, energimetaller eller edelmetaller.

Applikasjonen gir en oversikt over løsmassene i Norge. Kvartærgeologiske kart (løsmassekart) og systematisk utforskning av løsmassene og deres egenskaper, tykkelse, m.v. gir brukere kunnskap og informasjon som er nødvendig for å kunne ta riktige beslutninger ved areal- og miljøplanlegging/ arealbruk. Datagrunnlaget for tema jordarter (løsmasse) er basert på innholdet i kvartærgeologiske kart (løsmassekart), som foreligger analogt i flere målestokker. Kartene er konvertert til digital form ved hjelp av skanning og vektorisering.

XRF
Røntgenfluorescens-spektrometri (XRF) er en ikke-destruktiv målemetode for kvantifisering av grunnstoffer i faste materialer.

Hovedmålet med denne applikasjonen er å tilrettelegge og formidle den geologiske kunnskapen slik at geologi i større grad innarbeides i planprosessene, både lokalt og regionalt. Geologi er viktig både for næringsutvikling, vannforsyning, planlegging av nye boligområder, ressursforvaltning, konsekvensutredninger (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). De geologiske temaene som presenteres i applikasjonen er strukturert etter saksområder som
er kjent i plansammenheng: Landskap, Ressurser og Sikkerhet. Applikasjonen legger til rette for å sjekke ut problemstillinger knyttet til disse saksområdene for eventuelt å gå dypere inn i datastruktur og innhold ved å klikke seg videre til mer kartfunksjonalitet for å få opp mer detaljerte egenskaper, for å se produktark og for å laste ned data.

Strukturer i bergmassene er svært viktig for å vurdere den totale stabiliteten av fjellet.
Bekkesedimenter inkluderer alt materiale består av stein, grus, og finstoff av mineralkorn, samt planterester og Fe-Mn oksider (oxidater). Prøvene blir tradisjonelt samlet inn midt i bekken og våtsiktet på stedet til fraksjonen(<180 µm).
«Resten av Norge» prosjektet fokuserer på å kartlegge potensielle høyrisiko-objekter i fylker hvor det ennå ikke foregår systematisk kartlegging.
Vannkvalitetssonden har opprinnelig syv sensorer som logger samtidig. Sonden er basert på industristandarden Ocean Seven 302TM og sensorene er produsert av det italienske firmaet Idronaut Srl.
Møre og Romsdal er det fylket i Norge som har hatt flest historiske fjellskred. Mange av skredene har skapt dødbringende flodbølger i fjordene. NGU har kartlagt 90 ustabile fjellpartier som kan danne fjellskred i fremtiden.
Bruk av bergarter og mineraler har foregått siden de første menneskene kom til Norge. Mange gamle gruver og steinbrudd over det ganske land vitner om denne aktiviteten. Flere av dem er tilrettelagt for besøkende.
Linnajavri-området nær grensen mot Sverige i Hamarøy kommune, Nordland fylke, er Norges største talk- og klebersteinsforekomst.
Tre av fire nordmenn bor i byer eller tettsteder. Her foregår størstedelen av samfunnets forbruk av varer. NGU har gjennom flere undersøkelser vist at jorda i sentrumsnære områder kan være til dels betydelig forurenset.
Aktsomhetsområder for jord- og flomskred viser potensielle utløpsområder for alle typer løsmasseskred bortsett fra kvikkleireskred og store flomskred i slake elveløp.
Det å ha kjennskap til det kjemiske miljøet vi omgir oss med er viktig i mange sammenhenger, eksempelvis i fylkenes og kommunenes arbeid med utarbeiding av reguleringsplaner.
Marin grense (MG) presenteres på nett som punkter (MG-registreringer), linjer (modellert MG) og polygoner (arealer over og under MG), og kan lastes ned av brukerne.
Trondhjemitt er en hvit, granittliknende bergart som geologisk klassifiserer som tonalitt. Tronhjemitt inneholder mer enn 20% kvarts, men skiller seg fra granitt ved at den har vesentlig kun en feltspattype (plagioklas).
Bli kjent med mineralene vi omgir oss med i hverdagen. NGU deltar på det lokale Geologiens Dag-arrangementet på Vitenskapsmuseet i Trondheim søndag 13. september kl 11.00-16.00. Se og ta på vakre og nyttige mineraler på vår stand!
Utløpsområdet omfatter arealet som kan nås av en mulig skredhendelse. Skredets rekkevidde og utbredelse beregnes ved hjelp av ulike modelleringsverktøy for de forskjellige skredtypene.
NGU har egen vannprøvetaker for borehull. Den kan tilkobles vinsjene som brukes til de øvrige sondene.
Dypt under vannoverflaten skjuler det seg et landskap med fjell og daler. Takket være moderne teknologi er det mulig å kartlegge disse med stor nøyaktighet, og å vise marine landformer med bare noen få meters utstrekning.
Passive marginer finnes langs randen til kontinenter som har sprukket opp og blitt adskilt av hav. De er blant verdens største produsenter av olje og gass og er mye studert av geologer.
Magnetometri bygger på det faktum at en magnet utøver en kraft på en annen magnet.
En norsk studie viser at 10 prosent av boligene bygget på alunskifer har radonkonsentrasjon over 1000 Becquerel per kubikkmeter inneluft (Bq/m3). Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass, som gir økt risiko for lungekreft.
Dette er en serie frittstående, populærvitenskapelige temaartikler som fritt kan lastes ned eller skrives ut. Artikler på engelsk og/eller norsk.
Her finner du en liste over brosjyrer fra Norges geologiske undersøkelse. Listen omfatter både faglige brosjyrer og brosjyrer som presenterer NGUs virksomhet.
Magnetisk susceptibilitet er et mål for magnetiserbarheten av et materiale. Det er en ubenevnt størrelse som viser forholdet mellom indusert magnetfelt og et påtrykt, ytre magnetfelt i et materiale.
Grunnvann er mer enn bare drikkevann. Grunnvann er også en viktig ressurs med mange andre bruksområder som vann til husholdning, jordbruk, industri, som energikilde for grunnvarme og som kildevann for salg på flasker.
Geologisk informasjon om havbunnen er viktig både for fiskeri- og havbruksnæringen. Dataene benyttes både til å unngå miljøødeleggelser og til å øke produktiviteten.

Kartapplikasjonen Nasjonal arealinformasjon er utviklet av NGU for å vise mangfoldet av den tematiske arealinformasjon tilgjengelig som karttjenester på web. Applikasjonen inneholder alle WMS-tjenester NGU tilgjengeliggjør gjennom Norge digitalt (den nasjonale geografiske infrastrukturen). Den viser samtidig utvalgte WMS-tjenester fra offentlige etater som tilgjengeliggjør temadata som er interessant å vise i relasjon til den geologiske informasjonen. Applikasjonen har funksjonalitet som gir brukeren mulighet for selv å velge hvilke tema som ønskes presentert samtidig, og i hvilken rekkefølge de blir lagt opp på hverandre.

Skifer kan spaltes til plater langs naturlige sjikt med flakformige glimmermineraler. Avhengig av sammensetning finnes vi kvartsskifer, glimmerskifer, leirskifer og fyllitt. Skifer benyttes til tak, gulv og fasade.

Pages