Content type

Topic

Year published

501 results
Ingen slipper unna geologien. Den var der før oss mennesker, og alt liv på jorda har til alle tider måttet ta hensyn til den og tilpasse seg etter hvert som geologien endrer på seg.
Sand, grus og pukk er ikke fornybare ressurser og forbrukes i et raskt tempo. Dette har allerede ført til ressursknapphet mange steder i landet, særlig i områder med høy befolkningstetthet.
Urbane sentrumsområder kan bestå av opp til 100 % tette flater, som f.eks. parkeringsplasser, veier, fortau og hustak. Disse tette flatene har ikke mulighet å infiltrere vann ved kraftig nedbør.
Landbruksjord er ikke så mye brukt som prøvetype men det egner seg likevel godt til større, regionale kartlegginger. Det europeiske GEMAS-prosjektet er et godt eksempel på nettopp det.
Vi deler naturen inn i en rekke ulike komponenter som berggrunn og løsmasser, vann under og over jordoverflaten, samt (både levende og døde) dyr og vegetasjon.
Kvalitetskontroll av geokjemiske data går ut på å forsikra seg om at dei resultata som ein presenterer er trygge og presise, og at dei kan samanliknast med tilsvarande andre studiar. Geokjemikarane ved NGU har lang og omfattande empiri om dette.
Petrologi tyder læra om bergartars opphav og samansetjing, med særleg vekt på dei fysiske, kjemiske og eventuelle biologiske prosessar/faktorar som har hatt verknad på korleis bergarten står fram.
Alle fasene og prosessene med utgangspunkt i plan- og bygningsloven (PBL) vil i ulik grad generere behov for geologisk informasjon.
Geofysiske målinger benyttes ved ressursundersøkelser (malmer, industrimineraler, grunnvann og grunnvarme), miljøundersøkelser, ingeniør-geologiske undersøkelser og geotekniske undersøkelser.
Det er mange ulike lover og sektormyndigheter som forvalter grunnvannet.
Norskekysten er eit viktig område for verdiskaping, men kunnskapen om sjøbotnen i kystsona er avgrensa og arealbruken er i stor grad basert på gamal og utdatert informasjon.
Måling av seismiske bølgers hastighet i borehull kalles vanligvis akustisk logging, men noen bruker navnet sonisk logging om det samme.

Finn fram i mangfoldet av geokjemiske data på NGU!

Vi har identifisert flere hundre datasett fra 1960-tallet til i dag, som sammen med sine respektive rapporter er satt på kartet for lettere tilgang. Noen klikk og sveip, og du får oversikten over hva som finnes, med lenker til rapporter og data. Har du bruk for datafiler, kan du laste ned en etter en, men første gang må du kontakte geokjemidatabase@ngu.no for å opprette bruker (din Epost-adresse)og få tildelt passord

Mens Hovedpostkontoret får poeng for sin eleganse, gir vi Tollboden full pott på maktsymbolisme.
Et moderne samfunn bruker mye geologiske ressurser for å fungere. Jo mer komplisert og utviklet samfunnet er, jo flere ulike typer råstoffer er det behov for. I dag og i nær framtid vil mesteparten av disse råstoffene utvinnes fra berget.
Siden er under utabeidelse
Den nasjonale geofysikkdatabasen (DRAGON) gir informasjon om regional geofysikk, bakkegeofysikk, petrofysikk og gravimetri.
Borkjernematerialet er både fra rene NGU-prosjekter, samarbeidsprosjekter med industrien samt rene prospekterings- og industriprosjekter hvor NBPS har overtatt kjernematerialet etter endt prosjektperiode, samt borkjerner som senteret har tatt vare på
Jordens niende mest vanlige grunnstoff deler navn med planeten Saturns største måne, Titan, og utgjør om lag 0,6 % av jordskorpens vekt.
Geokronologi er en disiplin innen geologi som omhandler vitenskapen om aldersbestemmelser av bergarter, fossiler og sedimenter.
Sogn og Fjordane har et høyt antall registrerte historiske fjellskred (nest flest i Norge etter Møre og Romsdal), samt flest omkomne relatert til fjellskred og fjellskredgenererte flodbølger.
Forskning på gasshydrater og grunn gass i havbunnen er en av hovedaktivitetene til Maringeologi. Vi har gjennomført flere prosjekter i samarbeid med forskningsråd, oljeindustri og andre institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt.
Sammen med Tollboden, er Hovedpostkontoret ett av de siste byggene signert Karl Norum, som døde like etterpå.
Uttak, foredling og transport av grus og pukk fører til store naturinngrep og ofte til ulemper i form av støv, støy og stor trafikkbelastning for områdene nær uttaksstedene.
NGU kartlegger geologi og bunnforhold i fjordene, på kysten og til havs, deriblant bunnsedimenter, sedimentenes fysiske og kjemiske egenskaper, og dagens sedimentasjonsmønster.
Vulkanisme oppstår der smeltet stein (magma) baner seg veg til overflaten og bryter ut i form av lavastrømmer, aske, gass eller bergartsfragmenter.
Mineraler og bergarter skaper store verdier for det norske samfunnet. Slik har det vært siden mennesker bosatte seg i Norge, og slik vil det bli i framtiden.
Kirken er et resultat av en arkitektkonkurranse i 1884, der det ble spesifisert at den skulle bygges i ”rå, tilhuggen gråsten”.
I mange norske byer regner det mye og heftig. Avløpssystemet kan lett bli overbelastet slik at vannet oversvømmer veger, trenger inn i kjellere og forårsaker skade. Løsningen kan være å infiltrere regnvannet lokalt.
NGU-Lab tar imot og analyserer prøver av en rekke ulike geologiske materialer, slik som faste bergarter, jord og løse sedimenter. Det analyseres også vannprøver, vanligvis grunnvann eller porevann.
Konglomerat er forsteinete avsetninger av grus, stein og blokk, med matrix av sand, silt eller leire. Noen konglomeratavsetninger produseres som naturstein.
Grunnvann er en usynlig ressurs, men spiller likevel en stor rolle for mange av oss som benytter vannet til for eksempel drikkevann, oppvarming og kjøling.
Geologiske materialer som sand, grus og knust fjell (pukk) er naturens egne produkter som vi mennesker opp gjennom historien har lært å utnytte til en rekke nødvendige formål.
Kontinentalsokkelen har i mange hundre år vore viktig for verdiskapinga i Noreg. Geologisk kunnskap om sokkelen er naudsynt ikkje berre for å finna olje, men òg for å forstå kvifor norske havområde er mellom verdas mest biologisk produktive.
Dagens ressurser er knappe; Finnes det alternative materialer til sand og grus?
Ved SP måler man spenning i bakken uten at det settes strøm til undergrunnen.
Hva består grunnen av, og hvilken styrke og bæreevne har den? Svaret på dette kartlegges med geotekniske metoder. Mye og kritisk informasjon kan hentes ut av hull i bakken.
Konsentrasjoner av radon i inneluft bør være så lav som mulig. Tiltaksgrensen er på 100 Bq/m3.

Pages