Content type

Topic

Year published

501 results

Applikasjonen gir en oversikt over løsmassene i Norge. Kvartærgeologiske kart (løsmassekart) og systematisk utforskning av løsmassene og deres egenskaper, tykkelse, m.v. gir brukere kunnskap og informasjon som er nødvendig for å kunne ta riktige beslutninger ved areal- og miljøplanlegging/ arealbruk. Datagrunnlaget for tema jordarter (løsmasse) er basert på innholdet i kvartærgeologiske kart (løsmassekart), som foreligger analogt i flere målestokker. Kartene er konvertert til digital form ved hjelp av skanning og vektorisering.

Store variasjoner av kjemiske konsentrasjoner eksisterer i ulike deler av naturen; som i bergarter, jord, vegetasjon og vann.
NGU har bidratt til å få sammenhengen mellom jordforurensning i barn sine lekemiljø og helserisiko på dagsorden.
Geokjemiske kart er produkt av en rekke forhold: Formål, område, prøvetakingsmedium, prøvetakingstetthet, prøvepreparering og analyse, kvalitetskontroll og kartframstilling, tilgjengelige ressurser.
Kvalitetskontroll av geokjemiske data går ut på å forsikra seg om at dei resultata som ein presenterer er trygge og presise, og at dei kan samanliknast med tilsvarande andre studiar. Geokjemikarane ved NGU har lang og omfattande empiri om dette.
Det å ha kjennskap til det kjemiske miljøet vi omgir oss med er viktig i mange sammenhenger, eksempelvis i fylkenes og kommunenes arbeid med utarbeiding av reguleringsplaner.
Geokjemi i ressursleting bygger på forskjellen i konsentrasjon mellom økonomiske forekomster og de ofte flere 10-ganger lavere konsentrasjonene som ellers forekommer.
Norges geologiske undersøkelse arbeider med å skaffe til veie landsomfattende geokjemiske data av løsmasser. Målet er å fremstille de naturlige geokjemiske bakgrunnsverdiene for løsmasser for hele Norge.
Basert på Vernadsky's (1926) bok om "The Biosphere" ble begrepet landskapsgeokjemi utviklet i 1940-årene i Russland.
Vi deler naturen inn i en rekke ulike komponenter som berggrunn og løsmasser, vann under og over jordoverflaten, samt (både levende og døde) dyr og vegetasjon.
Tre av fire nordmenn bor i byer eller tettsteder. Her foregår størstedelen av samfunnets forbruk av varer. NGU har gjennom flere undersøkelser vist at jorda i sentrumsnære områder kan være til dels betydelig forurenset.
Miljøgifter er en samlebetegnelse for giftige stoffer som har en negativ innvirkning på naturmiljøet og skader organismers funksjoner, blant annet mennesker.
Gruvedeponier har eksistert i Norge i flere hundre år. Gruvedeponier utgjør ofte store miljømessige utfordringer. Det finnes flere forskjellige typer gruvedeponier: på land og i sjøen, og det gir forskjellige miljøutfordringer.
Landbruksjord er ikke så mye brukt som prøvetype men det egner seg likevel godt til større, regionale kartlegginger. Det europeiske GEMAS-prosjektet er et godt eksempel på nettopp det.
I en geokjemisk kartlegging av mineraljord ønsker man prøvemateriale som kan fortelle oss noe om geologien for området som ligger under jordlaget.
Overflatevann (bekker, innsjøer) så vel som grunnvann er viktige prøvematerialer for geokjemisk kartlegging.
Slik er variasjonen i konsentrasjon av det giftige metallet kadmium i jord i Nord-Norge. Data fra sørlige deler av Norge er ikke samlet inn. Nivåene i Skandinavia, og spesielt i Norge, er svært lave sammenlignet med de sørlige delene av Europa.

I mineralressursdatabasen finnes oversikt over landets forekomster av metaller (malm), industrimineraler og naturstein. I denne applikasjonen kan du gjøre oppslag i databasen og få fram faktaark om hver registrerte forekomst ved å søke etter forekomster sortert på fylker og kommuner eller via kart i vår karttjeneste. Inneholder både areal og punktregistreringer. Dataene er organisert etter forekomsttype og de enkelte forekomstene presenteres som punkter og/eller arealer. Databasen inneholder informasjon om ca. 7500 forekomster, inklusive geologiske beskrivelser, analysedata, bilder og referanser med mer. Mengde av data om de forskjellige forekomstene, oppdateringsgrad og nøyaktighet varierer da de er samlet inn over mange år.

Grus- og pukkapplikasjonen er et digitalt kart- og registersystem over de fleste grus- og pukkforekomster og uttakssteder i Norge for utnyttelse som råstoff for bygge- og anleggsvirksomhet. I databasen lagres opplysninger om forekomstenes viktighet på bakgrunn av beliggenhet, avgrensning, arealdisponering, volum og massenes kvalitet til byggetekniske formål. I tillegg finnes informasjon om massetak på forekomstene og driftsforholdene i disse. Basen inneholder både areal og punktregistreringer.

På denne siden finner du VR-stier som vi har laget. Du går stien virituelt ved å selv velge hvilken vei du vil klikke deg til ved å snu på kameraet opptil 360 grader.
Visste du at vi et stein kvar dag? NGU-forskarane Tine L. Angvik og Guri Venvik deltek på "Forskingssprinten" 16.-18. september 2020. Her får skular i Trondheim og nabokommunane vitjing av ein forskar for å lære om hjernen vår.

Pages