Content type

Topic

Year published

496 results
Fyllitt er omdannet (metamorf) leirstein, som kan spaltes til tynne plater langs en skifrighet definert av parallelle flak av glimmermineraler. Fyllitt er svakere omdannet enn glimmerskifer, og er derfor mer finkornet.
Glimmerskifer er dannet ved omdanning (metamorfose) av leirstein ved høy temperatur. Glimmermineraler (muskovitt og/eller biotitt) og harde mineraler (granat, staurolitt, kyanitt) har erstattet leirmineralene.
Kvartsskifer er omdannet (metamorf) sandstein som under omdanningsprosessen fikk utviklet rytmiske sjikt av glimmer som bergarten kan spaltes til plater langs.
Geologiske materialer som sand, grus og knust fjell (pukk) er naturens egne produkter som vi mennesker opp gjennom historien har lært å utnytte til en rekke nødvendige formål.
Geologisk informasjon er nødvendig for å forvalte grus- og pukkressursene på en fremtidsrettet måte.
Økende internasjonal etterspørsel etter byggeråstoffer og skjerpede kvalitetskrav på kontinentet, kan gjøre Norge til en enda viktigere leverandør av grus og pukk til Europa enn tidligere.
Målinger av bevegelser i ustabile fjellpartier er avgjørende for å vurdere hvor aktiv deformasjonen i et fjellparti er. NGU kartlegger dagens bevegelser ved hjelp av satellittbasert InSAR – også kalt radarinterferometri – og GPS.
Dette er en serie frittstående, populærvitenskapelige temaartikler som fritt kan lastes ned eller skrives ut. Artikler på engelsk og/eller norsk.
Her finner du noen eksempler på bruk av InSAR-data.
Kan du tenke deg et liv uten metaller? Mye av din hverdag baseres på bruk av metaller, for eksempel mobiltelefoner og andre elektroniske artikler, biler, redskaper, osv.
Gravimetri bygger på det faktum at en masse utøver en tiltrekkende kraft på andre masser.
Magnetometri bygger på det faktum at en magnet utøver en kraft på en annen magnet.
Seismologi (fra gresk seismos = jordskjelv og logos = kunnskap) er læren om jordskjelv og utbredelse av elastiske bølger gjennom jordkloden. I aktiv seismikk genererer man et signal (f. eks.
Optisk televiewer (OPTV) benyttes til inspeksjon av borehull ved å filme innvendig borehullsvegg. Ved å studere opptakene kan en kartlegge geologi, geologiske grenser, oppsprekningsgrad og bergartenes foliasjon (strøk og fall).
Norges geologiske undersøkelse (NGU)  arrangerer hvert år en egen fagdag, NGU-dagen, hvor vi belyser et geologisk tema fra ulike vinklinger med interne og eksterne foredragsholdere.
Akustisk televiewer, HRAT (High Resolution Acoustic Televiewer), benyttes til å inspisere innvendig borehullsvegg i et borehull og benyttes først og fremst til sprekkekartlegging.
NGU har egen sonde for måling av borehullsforløp. Det er i mange sammenhenger viktig å vite hvor et borehull ender opp. Det har også vist seg at avviket til et borehull kan være betydelig.
Måling av temperatur, vannets elektriske ledningsevne og naturlig gammastråling kan gi verdifull informasjon ved en rekke undersøkelser.
De fleste borehullssonder har sensor for måling av total naturlig gammastråling (summen av K, U og Th). Elementene som gir naturlig gammastråling er Kalium, Uran og Thorium.
Måling av seismiske bølgers hastighet i borehull kalles vanligvis akustisk logging, men noen bruker navnet sonisk logging om det samme.
Spesifikk elektrisk motstand av en bergart er en materialegenskap med benevning ohm meter (Ωm). Resistivitet er det navnet som vanligvis brukes for denne egenskapen.
IP, Indusert Polarisasjon, er en geofysisk målemetode som i hovedsak brukes til å lete etter impregnasjonsmalmer.
Ved SP måler man spenning i bakken uten at det settes strøm til undergrunnen.
Magnetisk susceptibilitet er et mål for magnetiserbarheten av et materiale. Det er en ubenevnt størrelse som viser forholdet mellom indusert magnetfelt og et påtrykt, ytre magnetfelt i et materiale.
Vannkvalitetssonden har opprinnelig syv sensorer som logger samtidig. Sonden er basert på industristandarden Ocean Seven 302TM og sensorene er produsert av det italienske firmaet Idronaut Srl.
NGU har utført geofysiske målinger fra luften siden 1958. Etter å ha dekket fastlands-Norge og deler av kontinentalsokkelen med magnetiske flymålinger, ble et program for høyoppløselige helikoptermålinger startet tidlig på syttitallet.
De samme teknikkene som benyttes ved geofysiske målinger på bakken, kan også benyttes ved målinger i borehull.
Store variasjoner av kjemiske konsentrasjoner eksisterer i ulike deler av naturen; som i bergarter, jord, vegetasjon og vann.
Områder som ligger over marin grense (skravert) kan det generelt ses bort fra med hensyn til mulighet for marin leire (MML). Dette gjelder stort sett alle MML-klasser unntatt klassen ‘Svært stor’.
Datasettet 'Mulighet for marin leire' (MML) er basert på løsmassekart og datasett for marin grense (MG). Det viser hvor det potensielt kan finnes marin leire - enten oppe i dagen eller under andre løsmassetyper.
Selve databasen NADAG kan man kalle NADAG Geoteknikk. Databasemodellen er basert på en datastruktur beskrevet i SOSI-standardene for Geovitenskapelige undersøkelser og Geotekniske undersøkelser.
For at gjenbruk av grunnundersøkelsesdata skal bli mest mulig effektiv og til nytte for samfunnet, bør alle dataeiere levere data til NGU.
Geotekniske rapporter og vedlegg til prosjektområder (GU) og borehull i NADAG kan fritt lastes ned som .pdf-filer eller lignende.
Stortingsmelding 15, av 30. mars 2012, understreker blant annet viktigheten av at informasjon fra grunnundersøkelser gjøres allment tilgjengelig.
I tillegg til NGUs nettsider, finnes det flere gode nettsider om geologi. Her er en oversikt over sider som kan gi nyttig geologisk kunnskap.
Her står det om hvordan NGU og geologer arbeider.
«Visste du at...» er konkrete eksempler på hvordan mineralressurser bidrar til vår hverdag. Du kan lese teksten her eller laste ned hele brosjyrene som en PDF ved å klikke på bildene av dem. Bildene av de ulike steinene er ikke klikkbare.
Her finner du blogger om ulike tema. Klikk på bildene for å lese innleggene.
NGU har utarbeidet forenklede geologiske kart til bruk i undervisning. Alle kartene viser Trondheim og er utarbeidet til Forskningstorget i Trondheim, 2016. Klikk på bildene for å få kartene større og en mulighet for å laste de ned.

Pages