Content type

Topic

Year published

576 results
Hvorfor ikke høste energi fra egen hage? Under plenen og parkeringsplassen utenfor husveggen er det lagret varme fra sommeren, og stadig flere utnytter denne energien i den kalde årstiden.
Interessen for geofag øker. Behovet for gode geologer og geografer blir stadig større. Men rekrutteringa er ennå for dårlig.
Seismologi (fra gresk seismos = jordskjelv og logos = kunnskap) er læren om jordskjelv og utbredelse av elastiske bølger gjennom jordkloden. I aktiv seismikk genererer man et signal (f. eks.
Jordskjelv er bevegelser som oppstår der spenninger blir utløst i form av et plutselig brudd i grunnen.
Kan du tenke deg et liv uten metaller? Mye av din hverdag baseres på bruk av metaller, for eksempel mobiltelefoner og andre elektroniske artikler, biler, redskaper, osv.
Fastsetting av fare- og risikonivået følger en systematisk framgangsmåte for kartlegging av de aktuelle ustabile områdene.
Kartlegging av kvikkleireforekomster er viktig for å kunne forebygge kvikkleireskred. 2D resistivitetsmålinger vil kunne indikere hvor det finnes kvikkleire og andre sedimenter.
Kalkstein dannes ved forsteining av lag med kalkskall og kalkslam på havbunnen. I Norge har vi kalksteinsforekomster på Østlandet.
Fauskemarmoren er viden kjent for sine vakre fargenyanser. I forekomstene ved Løvgavlen like nord for Fauske finnes flere unike varianter av marmor, hvorav den rosa og hvite ”Norwegian Rose” er best kjent.
Berggrunnen forteller en tre milliarder år lang historie om hvordan landet vårt har blitt til.
Store variasjoner av kjemiske konsentrasjoner eksisterer i ulike deler av naturen; som i bergarter, jord, vegetasjon og vann.
Hvis Trondheim skulle brukt det berømte fjellet Gråkallen til å dekke sitt behov for stein og sand og grus, ville toppen vært borte i løpet av 25 år.
Påmelding til fellesarrangement: - IAH årsmøte med felles middag i Oslo 17. november - Seminar "Hydrogeologisk forskning og undervisning 2015-2020", Ås, 18. november
Miljøgifter er en samlebetegnelse for giftige stoffer som har en negativ innvirkning på naturmiljøet og skader organismers funksjoner, blant annet mennesker.
Økningen i bruk av kart er fomidabel, både i offentlig forvaltning, kommuner, næringsliv - og blant folk flest. Stadig flere bruker kart og kartbasert informasjon, ikke minst i spillverdenen.
NGU benytter i stor grad fjernmålingsanalyser innen skredkartlegging. Ved bruk av digital fotogrammetri er det mulig i høyere detalj å identifisere, karakterisere og overvåke store områder.
Selv med nedgang i oljeindustrien er det et stort behov for geo-kompetanse i mange yrker.Nå er tiden for valg av studieretning, både i høyere utdanning og videregående skole. Hva skal du bli når du blir stor?
Forskere, teknikere og mannskap om bord på forskningsfartøyet G.O. Sars er godt i gang med undersøkelsen av havbunnen på 78°N. De deltar på MAREANOs kombinerte geologi-/biologitokt, og skal undersøke sju områder (bokser) fra 74 til 78°N (Figur 1).
Havbunnen, som de fleste landskap, formes langsomt, og det har tatt tusener av år å komme til dagens tilstand. Kartet over sedimentasjonsmiljø viser hvilke prosesser som påvirker havbunnen i dag.
Geofysiske målinger på bakken brukes ved ressurs- og miljøundersøkelser, ingeniørgeologiske undersøkelser og geotekniske undersøkelser.
Bjerkreim-Sokndal-intrusjonen er den største lagdelte intrusjonen i Nord-Europa og utgjør en viktig framtidig ressurs for en kombinert gruvedrift på apatitt, ilmenitt og vanadium-rik magnetitt.
Overflatevann (bekker, innsjøer) så vel som grunnvann er viktige prøvematerialer for geokjemisk kartlegging.
Mange mineralske råstoffer blir i økende grad gjenvunnet. Teknologi, økonomisk utvikling og befolkningsutvikling er viktige faktorer for hvor mye vi kan gjenvinne i framtiden.
Havet mottar mange miljøgifter, som lagres i bunnsedimentene. Forurensede sedimenter kan være en kilde til spredning av forurensning i fjordene, og føre til opptak av miljøgifter i levende organismer.
Drikkevann føres til forbruker gjennom et utstrakt vannledningsnett. Det kommunale vannledningsnettet i Norge er over 45.000 km lang, og utenom dette kommer også stikkledningsnettet til og fra bygninger.
Kart over ankringsforhold er basert på kart over bunnsedimenter og dybdeforhold. Slike kart benyttes blant annet av fiskeoppdrettere og havnemyndigheter.
I denne ny-gotiske bygningen, som opprinnelig var ”Institutt for Døvstumme barn”, er ikke steinen det mest fremtredende byggematerialet.
En 700 m lang videolinje i boks 7 krysset en berggrunnsrygg på havbunnen. Berggrunnen og sedimentene varierer betydelig langs linjen.
Serpentinitt er en omdanningsbergart som ofte er grønn med en marmorert struktur. Hovedbestanddelen er varianter av serpentinmineraler, krysotil og antigoritt.
Geokjemi er læren om jordklodens kjemiske sammensetning og kjemiske utvikling.
Skråninger brattere enn ca 25-30 ° kan være utsatt for ulike typer skred. NGU jobber med forskning og kartlegging av steinsprang og jord-og flomskredprosesser i bratt terreng.
Det er ikke bare enkelt å bygge tunneler i Norge. Historien viser at det har vært mange problemer med ustabilt fjell og vannlekkasjer. Nye Veier går til flymålinger for å kartlegge problemsonene før tunneler planlegges.
Bli med når direktøren ved NGU inviterer en nysgjerrig sommervikar på fossiljakt.
Spesifikk elektrisk motstand av en bergart er en materialegenskap med benevning ohm meter (Ωm). Resistivitet er det navnet som vanligvis brukes for denne egenskapen.
Thrillersuksessen Valkyrien med Sven Nordin i front skremte mange av oss. Men T-banestasjonen skjuler enda en spenningshistorie, som slett ikke er fantasi.
På MAREANO-tokt brukes det flere typer utstyr for å ta sedimentprøver fra havbunnen. De forskjellige prøvetakerne brukes til forskjellige formål, men felles for dem alle er at de gir informasjon om sedimenttypene på havbunnen.
Bunnreflektivitet fra multistråleekkolodd gir informasjon om variasjon i bunntype. Slike data er svært nyttige og i mange tilfeller nødvendige for framstilling av geologiske kart over sjøbunnen.
NGU har bred kompetanse på testmetoder for bestemmelse av byggeråstoffers (grus og pukk) egnethet for bruk til veg- og betongformål.

Pages