259 results
Strukturgeologi er et fagområde i geologi hvor man studerer hvordan bergarter deformeres som svar på spenninger inne i Jorden. Bergartene, og mineralene som danner dem, tar opp de indre spenningene.
Kartlegging av undersjøiske skred og skredfare er en viktig aktivitet i Maringeologi. Vi har vært involvert i en lang rekke kartleggings- og forskningsprosjekter både i fjordene og på kontinentalsokkelen.
Det er mange ulike lover og sektormyndigheter som forvalter grunnvannet.
Først av alt er geologien. Geologi handler om ressurser og risiko, om naturmangfold, infrastruktur og samfunnsutvikling.
Granitt er en kvartsholdig dypbergart som har svært gode egenskaper som naturstein. Norske granitter har vært benyttet mye til naturstein opp gjennom tidene. Granitter er meget holdbare og egner seg særlig i uteanlegg.
Kvikkleire er leire* med «kvikke» egenskaper. Det vil si et finkornet sediment hvor kornstrukturen kan kollapse selv om sedimentet i utgangspunktet er ganske fast.
Aktsomhetsområder for jord- og flomskred viser potensielle utløpsområder for alle typer løsmasseskred bortsett fra kvikkleireskred og store flomskred i slake elveløp.
Et moderne samfunn har behov for store mengder mineralske råstoffer for å fungere. Det meste av dette må i overskuelig framtid utvinnes fra berget.
NGU har lansert et flymagnetisk rekartleggingsprogram av Norskehavet og Nordsjøen med midler fra petroleumsindustrien og statlige institusjoner.
Statlige programmer for kartlegging av kvikkleire har funnet sted siden 1980. For tiden er det NVE som har ansvaret for denne kartleggingen og er Nasjonal Skredetat. NGU bistår NVE i kartleggingen.
EUs Vanndirektiv, med det underliggende Grunnvannsdirektiv, er det viktigste direktivet EU kommisjonen har innført for å bedre vannmiljøet i Europa.
Det å ha kjennskap til det kjemiske miljøet vi omgir oss med er viktig i mange sammenhenger, eksempelvis i fylkenes og kommunenes arbeid med utarbeiding av reguleringsplaner.
Behovet for nye geofysiske høykvalitetsdata er avgjørende for leting etter både mineralressurser, og olje og gass.
Her kan du se hvor høyt havet gikk etter siste istid. Marin grense Norge rundt er en av NGUs nettjenester. – Informasjonen er nyttig i arealplanlegging og kvikkleirekartlegging.
De samme teknikkene som benyttes ved geofysiske målinger på bakken, kan også benyttes ved målinger i borehull.
Geotermisk energi er definert som energi lagret i form av varme under Jordas faste overflate.
Urbane sentrumsområder kan bestå av opp til 100 % tette flater, som f.eks. parkeringsplasser, veier, fortau og hustak. Disse tette flatene har ikke mulighet å infiltrere vann ved kraftig nedbør.
NGU kartlegger Norges berggrunn og har ansvar for den nasjonale berggrunnsdatabasen. Berggrunnskart er tilgjengelig på nett og kan bestilles som trykte kart.
Edelmetaller er metaller som kjemisk sett er lite reaktive med tanke på korrosjon og oksidasjon. Metallene er relativt sjeldne og av høy økonomisk verdi.
Ordet grafitt er avledet av det greske ordet "graphein" som betyr "å skrive" - men skriveredskaper som blyanter utgjør en liten og minkende andel av forbruket av mineralet grafitt.
Sedimentenes sammensetning, hvilke former de danner, og hvordan de ligger i landskapet forteller oss hvilke prosesser som har vært med og dannet havbunnen slik den framstår i dag.
Her finner du en liste over brosjyrer fra Norges geologiske undersøkelse. Listen omfatter både faglige brosjyrer og brosjyrer som presenterer NGUs virksomhet.
NGUs Nasjonale Borkjerne- og Prøvesenter (NBPS) på Løkken i Meldal kommune er et nasjonalt arkiv for geologisk prøvemateriale, med hovedvekt på borkjerner.
Ved å sjå på korleis dei store trekka i den geologiske historia har sett spor etter seg i dei ulike delane av landet, kan me skildra Noregs berggrunn.
Kvalitetskontroll av geokjemiske data går ut på å forsikra seg om at dei resultata som ein presenterer er trygge og presise, og at dei kan samanliknast med tilsvarande andre studiar. Geokjemikarane ved NGU har lang og omfattande empiri om dette.
Vår geologiske arv, i tydinga stadar som i kraft av å visa geologiske fenomen, prosessar eller ressursar, formidlar geologi som vitskap, eller grunnlag for biosfæren og menneskets utvikling og kultur.
Jordas historie gjennom 4,6 milliardar år spenner frå Jordas danning, gjennom byrjinga av kontinentaldrift til dei mange aktive geologiske prosessar i dag.
Den geologiske tidsskalaen er eit rammeverk for å plassera Jordas lange og komplekse geologiske historie inn i eitt og same system.
Berggrunnsgeologi omhandlar jordas utvikling og korleis ulike prosessar gjennom tid har gjeve opphav til notidas fordeling av ulike bergartar på overflata og nedover i djupet.
Det geologiske mangfaldet er kjelde til variasjon i biologisk mangfald, natur- og kulturlandskap.
Djuphavet er den minst kjende delen av Noreg. Djupner på fleire tusen meter gjer kartleggjing vanskeleg, og til no har me heller ikkje hatt tungtvegande økonomiske argument for å kartleggja.
Geologisk mangfald er variasjonane i berggrunn, mineral, lausmassar, landformer og prosessane som skapar dei.
Isen har herja hardt med det norske fjordlandskapet. Preikestolen på nordsida av Lysefjorden i Rogaland står steilt igjen etter at isbreen kappa toppen av fjellet og gjorde seg ferdig med landskapet mot slutten av siste istid.
Petrologi tyder læra om bergartars opphav og samansetjing, med særleg vekt på dei fysiske, kjemiske og eventuelle biologiske prosessar/faktorar som har hatt verknad på korleis bergarten står fram.
Stratigrafi omhandlar inndeling av ulike lag eller lagdeling i sedimentære avsetjingar, og i sedimentære eller lagdelte vulkanske bergartar.
Maringeologi skal gjennom kartleggjing og studiar i norske kyst- og havområde medverka til den overordna nasjonale målsetjinga om eit reint og rikt hav, og medverka til å sikra at marine og geologiske ressursar forvaltast på ein god og forsvarleg måt
Norskekysten er eit viktig område for verdiskaping, men kunnskapen om sjøbotnen i kystsona er avgrensa og arealbruken er i stor grad basert på gamal og utdatert informasjon.
Kontinentalsokkelen har i mange hundre år vore viktig for verdiskapinga i Noreg. Geologisk kunnskap om sokkelen er naudsynt ikkje berre for å finna olje, men òg for å forstå kvifor norske havområde er mellom verdas mest biologisk produktive.
I tillegg til NGUs nettsider, finnes det flere gode nettsider om geologi. Her er en oversikt over sider som kan gi nyttig geologisk kunnskap.
Passive marginer finnes langs randen til kontinenter som har sprukket opp og blitt adskilt av hav. De er blant verdens største produsenter av olje og gass og er mye studert av geologer.

Pages