259 results
Kart over bunnfellingsområder er basert på bunnsedimenter (kornstørrelse) og dybdeforhold. Kartet er nyttig for fiskeoppdrettere og andre som trenger informasjon om vannkvalitet.
Nær grensen mot Sverige ved Kaldvatnet øst for Mo i Rana finnes en forekomst på flere millioner tonn ren kvartsitt.
Induktivt koblet plasma massespektrometri (ICP-MS) er en teknikk med mange muligheter for analyse av elementer i væsker og i faste materialer. I tillegg kan teknikken benyttes til målinger av isotopforhold.
Kvikkleire (og andre typer sensitiv leire) finnes i områder med marine avsetninger, herunder marin leire. Dette er leire som opprinnelig er avsatt i saltvann, og som på grunn av landhevning etter istiden finnes nær eller over havnivå.
Tynnslip er svært viktige preparater for NGUs forskere, spesielt for de som studerer prosesser i fast fjell. Tynnslip er svært tynne flak av stein som er limt fast på glassplater.
NGUs 17 meter lange forskningsfartøy FF Seisma er godt egnet til maringeologisk kartlegging av havbunnen i fjord- og kystfarvann.
Datering av overflateeksponering med terrestriske kosmogene nuklider (TCN) er etablert som en pålitelig metode for å datere blant annet glasiale prosesser, forkastninger, erosjon, lava og meteoritter.
Syenitt er en dypbergart som inneholder to feltspattyper men lite kvarts. Det finnes mange varianter i farge og struktur. To typer syenitt har blitt eller blir produsert som naturstein.
Avfallsdeponier, spesielt de eldre med stor andel usortert avfall utgjør en miljø-, klima- og helsemessig utfordring i Norge.
NGU inviterer til fagseminar for lærere med oppstart i september 2015. Fjerde temaet ut er GIS, Geo-kart og data, Tre fremragende forelesere stiller for hvert tema innenfor kart og kartdata som er tilgjengelig for alle.
Karakterisering av mikrostruktur av faste stoffer samt kjemisk analyse av disse kan gjøres ved hjelp av Scanning elektronmikroskopi (SEM) og røntgendffraksjon (XRD).
For å kunne benytte analysemetoder som ICP-MS, ICP-OES eller CV-AAS bør prøvene være i væskefase. Geologiske materialer vil kunne ha svært variabel sammensetning, ofte med et høyt innhold av silikatmineraler, karbonater, organiske materialer m. m.
Hvorfor ikke høste energi fra egen hage? Under plenen og parkeringsplassen utenfor husveggen er det lagret varme fra sommeren, og stadig flere utnytter denne energien i den kalde årstiden.
Fastsetting av fare- og risikonivået følger en systematisk framgangsmåte for kartlegging av de aktuelle ustabile områdene.
Kartlegging av kvikkleireforekomster er viktig for å kunne forebygge kvikkleireskred. 2D resistivitetsmålinger vil kunne indikere hvor det finnes kvikkleire og andre sedimenter.
Kalkstein dannes ved forsteining av lag med kalkskall og kalkslam på havbunnen. I Norge har vi kalksteinsforekomster på Østlandet.
Fauskemarmoren er viden kjent for sine vakre fargenyanser. I forekomstene ved Løvgavlen like nord for Fauske finnes flere unike varianter av marmor, hvorav den rosa og hvite ”Norwegian Rose” er best kjent.
Påmelding til fellesarrangement: - IAH årsmøte med felles middag i Oslo 17. november - Seminar "Hydrogeologisk forskning og undervisning 2015-2020", Ås, 18. november
Miljøgifter er en samlebetegnelse for giftige stoffer som har en negativ innvirkning på naturmiljøet og skader organismers funksjoner, blant annet mennesker.
NGU benytter i stor grad fjernmålingsanalyser innen skredkartlegging. Ved bruk av digital fotogrammetri er det mulig i høyere detalj å identifisere, karakterisere og overvåke store områder.
Havbunnen, som de fleste landskap, formes langsomt, og det har tatt tusener av år å komme til dagens tilstand. Kartet over sedimentasjonsmiljø viser hvilke prosesser som påvirker havbunnen i dag.
Geofysiske målinger på bakken brukes ved ressurs- og miljøundersøkelser, ingeniørgeologiske undersøkelser og geotekniske undersøkelser.
Bjerkreim-Sokndal-intrusjonen er den største lagdelte intrusjonen i Nord-Europa og utgjør en viktig framtidig ressurs for en kombinert gruvedrift på apatitt, ilmenitt og vanadium-rik magnetitt.
Overflatevann (bekker, innsjøer) så vel som grunnvann er viktige prøvematerialer for geokjemisk kartlegging.
Mange mineralske råstoffer blir i økende grad gjenvunnet. Teknologi, økonomisk utvikling og befolkningsutvikling er viktige faktorer for hvor mye vi kan gjenvinne i framtiden.
Havet mottar mange miljøgifter, som lagres i bunnsedimentene. Forurensede sedimenter kan være en kilde til spredning av forurensning i fjordene, og føre til opptak av miljøgifter i levende organismer.
Kart over ankringsforhold er basert på kart over bunnsedimenter og dybdeforhold. Slike kart benyttes blant annet av fiskeoppdrettere og havnemyndigheter.
Serpentinitt er en omdanningsbergart som ofte er grønn med en marmorert struktur. Hovedbestanddelen er varianter av serpentinmineraler, krysotil og antigoritt.
Bunnreflektivitet fra multistråleekkolodd gir informasjon om variasjon i bunntype. Slike data er svært nyttige og i mange tilfeller nødvendige for framstilling av geologiske kart over sjøbunnen.
NGU har bred kompetanse på testmetoder for bestemmelse av byggeråstoffers (grus og pukk) egnethet for bruk til veg- og betongformål.
NGU har bidratt til å få sammenhengen mellom jordforurensning i barn sine lekemiljø og helserisiko på dagsorden.
Det har lenge vært kjent at store mengder metaller utfelles i forbindelse med varme kilder på midthavsryggene. Disse metallene utgjør en ressurs som muligens kan utnyttes i framtida.
Dateringsmetoden uran-bly (U-Pb) brukes til å bestemme alderen til mineraler som inneholder grunnstoffet uran. Prinsippet bak metoden er at uran, som er radioaktivt, brytes ned til bly, som er et ikke radioaktivt grunnstoff.
Finkornige marine avsetninger, herunder marin leire og kvikkleire, finnes kun innen den løsmassetypen som kalles hav- og fjordavsetninger.
I loggehallen på Løkken finnes et rullebord for borkjerner har kapasitet på 18 standard borkjernekasser (180 meter 36 mm kjerne) av gangen. Personale ved NBPS foretar framhenting fra kaldtlageret og kan legge ut kjernekassene på rullebordet.
Logging av kjerner av sedimenter og fast fjell benyttes for å inspisere borkjerner, samt måle ulike fysiske parametre eller kjemisk sammensetning ved å benytte ikke-destruktive målemetoder.
Basert på Vernadsky's (1926) bok om "The Biosphere" ble begrepet landskaps Geokjemi utviklet i 1940 årene i Russland.
Israndavsetninger betraktes som en viktig naturtype samtidig som de representerer framtidige ressurser for sand og grus. Disse avsetningene skiller seg fra omgivelsene blant annet på grunn av grovkornete sedimenter og topografi
Flere områder på kysten og kontinentalsokkelen er vernet, blant annet mot fiskeriaktivitet, på grunn av store biologiske verdier. Felles for dem alle er at de er knyttet til spesielle geologiske landskap eller landformer.

Pages