259 results
Informasjonsark i pdf-format som fritt kan lastes ned og skrives ut.
Vulkanisme oppstår der smeltet stein (magma) baner seg veg til overflaten og bryter ut i form av lavastrømmer, aske, gass eller bergartsfragmenter.
Mineraler og bergarter skaper store verdier for det norske samfunnet. Slik har det vært siden mennesker bosatte seg i Norge, og slik vil det bli i framtiden.
Norge har store geologiske ressurser på havbunnen og under havbunnen. For å kunne høste av disse ressursene på en bærekraftig måte er det avgjørende med gode kart og databaser som viser hvor ressursene finnes, og hva de består av.
Serpentinitt er en omdanningsbergart som ofte er grønn med en marmorert struktur. Hovedbestanddelen er varianter av serpentinmineraler, krysotil og antigoritt.
Marmor er fellesbetegnelsen på omdannete bergarter som vesentlig består av karbonatmineralene kalkspat og/eller dolomitt. Marmor er en av våre vanligste natursteiner og produksjonen har lange tradisjoner i Norge.
Høy-ren kvarts (HRK) er en betegnelse industrien bruker for kvartskonsentrater av stor kjemisk renhet.
Borkjernematerialet er både fra rene NGU-prosjekter, samarbeidsprosjekter med industrien samt rene prospekterings- og industriprosjekter hvor NBPS har overtatt kjernematerialet etter endt prosjektperiode, samt borkjerner som senteret har tatt vare på
Hele Norge - med den største kontinentalsokkelen i Europa - ble dekket med flymagnetiske undersøkelser fra 1959 til 1976.
Forskning på gasshydrater og grunn gass i havbunnen er en av hovedaktivitetene til Maringeologi. Vi har gjennomført flere prosjekter i samarbeid med forskningsråd, oljeindustri og andre institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt.
NGU har et nært samarbeid med oljeindustrien for å kartlegge kontinentalsokkelens oppbygging og geologiske utvikling. Dette er data som oljeindustrien trenger for å kunne lete etter olje og gass.
Tenker du på hva som befinner seg under asfalten der du bor? Vet du hvor råstoffet til asfalten kommer fra? Jobber du med problemstillinger med det "ukjente" i grunnen? Er arealforvaltning en utfordring i din by?
Sogn og Fjordane har et høyt antall registrerte historiske fjellskred (nest flest i Norge etter Møre og Romsdal), samt flest omkomne relatert til fjellskred og fjellskredgenererte flodbølger.
Geokronologi er en disiplin innen geologi som omhandler vitenskapen om aldersbestemmelser av bergarter, fossiler og sedimenter.
Uttak, foredling og transport av grus og pukk fører til store naturinngrep og ofte til ulemper i form av støv, støy og stor trafikkbelastning for områdene nær uttaksstedene.
NGU-Lab tar imot og analyserer prøver av en rekke ulike geologiske materialer, slik som faste bergarter, jord og løse sedimenter. Det analyseres også vannprøver, vanligvis grunnvann eller porevann.
Konglomerat er forsteinete avsetninger av grus, stein og blokk, med matrix av sand, silt eller leire. Noen konglomeratavsetninger produseres som naturstein.
Brosjyrer, kart og data fra geofysiske flymålinger.
Gruvedeponier har eksistert i Norge i flere hundre år. Gruvedeponier utgjør ofte store miljømessige utfordringer. Det finnes flere forskjellige typer gruvedeponier: på land og i sjøen, og det gir forskjellige miljøutfordringer.
Engebøfjellet er den største kjente rutilforekomsten i Norge og så langt er 400 millioner tonn med god rutilførende eklogitt kartlagt. Det er en 2,5 km lang rutilførende eklogittkropp som ligger i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane.
Konsentrasjoner av radon i inneluft bør være så lav som mulig. Tiltaksgrensen er på 100 Bq/m3.
Til tross for sitt organiske opphav regnes de fossile brenslene, olje, gass, kull og torv til energimineralene. Av disse er kull den desidert viktigste bidragsyteren til produksjon av elektrisitet på verdensbasis.
Ved NGU anvendes røntgendiffraksjon (XRD) til identifikasjon av mineraler. Dette er en viktig del av studier tilknyttet utvikling av mineralressurser, spesielt industrimineraler, samt generell geologisk kartlegging.
Please find below the program and presentations (.pdf) from the 2016 Nordic Mining Day.
Når en skal kartlegge havbunnen er tilgang til detaljerte dybdekart like viktig som detaljerte topografikart er for de som arbeider på land. NGU benytter slike data i stort omfang
Scanning elektronmikroskopi (SEM) er en meget allsidig teknikk som benyttes til å studere objekter ved stor forstørrelse.
Hva er egentlig materialet som dekker havbunnen, og som gjør at noen områder gir et godt feste for koraller og svamper, mens andre områder vrimler av børstemark og slangestjerner?
Kart over bunnfellingsområder er basert på bunnsedimenter (kornstørrelse) og dybdeforhold. Kartet er nyttig for fiskeoppdrettere og andre som trenger informasjon om vannkvalitet.
Nær grensen mot Sverige ved Kaldvatnet øst for Mo i Rana finnes en forekomst på flere millioner tonn ren kvartsitt.
Tynnslip er svært viktige preparater for NGUs forskere, spesielt for de som studerer prosesser i fast fjell. Tynnslip er svært tynne flak av stein som er limt fast på glassplater.
Datering av overflateeksponering med terrestriske kosmogene nuklider (TCN) er etablert som en pålitelig metode for å datere blant annet glasiale prosesser, forkastninger, erosjon, lava og meteoritter.
Syenitt er en dypbergart som inneholder to feltspattyper men lite kvarts. Det finnes mange varianter i farge og struktur. To typer syenitt har blitt eller blir produsert som naturstein.
Avfallsdeponier, spesielt de eldre med stor andel usortert avfall utgjør en miljø-, klima- og helsemessig utfordring i Norge.
NGU inviterer til fagseminar for lærere med oppstart i september 2015. Fjerde temaet ut er GIS, Geo-kart og data, Tre fremragende forelesere stiller for hvert tema innenfor kart og kartdata som er tilgjengelig for alle.
Karakterisering av mikrostruktur av faste stoffer samt kjemisk analyse av disse kan gjøres ved hjelp av Scanning elektronmikroskopi (SEM) og røntgendffraksjon (XRD).
For å kunne benytte analysemetoder som ICP-MS, ICP-OES eller CV-AAS bør prøvene være i væskefase. Geologiske materialer vil kunne ha svært variabel sammensetning, ofte med et høyt innhold av silikatmineraler, karbonater, organiske materialer m. m.
Hvorfor ikke høste energi fra egen hage? Under plenen og parkeringsplassen utenfor husveggen er det lagret varme fra sommeren, og stadig flere utnytter denne energien i den kalde årstiden.
Fastsetting av fare- og risikonivået følger en systematisk framgangsmåte for kartlegging av de aktuelle ustabile områdene.

Pages