Content type

Topic

Year published

478 results
Gløding av prøver gjøres ved ulike temperatur alt etter hva som er formålet med målingene. For å bestemme innhold av organisk materiale vil f. eks. prøven glødes ved 430°C men andre temperaturer i området fra 400°C til 550°C kan også velges.
Kornfordeling betyr mengden korn som funksjon av kornstørrelse og brukes for å beskrive og klassifisere sedimenter, i karakterisering av råstoff (pukk og grus), for å forstå avsetningsprosesser, i problemstillinger knyttet til kartlegging av forurens
NGUs Nasjonale Borkjerne- og Prøvesenter (NBPS) på Løkken i Meldal kommune er et nasjonalt arkiv for geologisk prøvemateriale, med hovedvekt på borkjerner.
NGUs laboratorium støtter institusjonens hovedaktiviteter innen prospektering, forvaltning og forskning.
Her finner du en liste over brosjyrer fra Norges geologiske undersøkelse. Listen omfatter både faglige brosjyrer og brosjyrer som presenterer NGUs virksomhet.
Norges geologi gir rom for majestetiske og minnerike opplevelser. Geoturisme har blitt en sterk nisje, med både geoparker og geologiske attraksjoner.
Datasett er grunnsteinen for våre karttjenester og kartinnsyn.
I Noreg er det vanleg å finne skjel og andre spor etter havet langt inne på land, høgt over dagens havnivå. Årsaka til dette er at isen pressa Noreg ned under siste istid. Da isen smelta, fløymde havet utover store delar av dagens landområde.
Statlige programmer for kartlegging av kvikkleire har funnet sted siden 1980. For tiden er det NVE som har ansvaret for denne kartleggingen og er Nasjonal Skredetat. NGU bistår NVE i kartleggingen.
Kvikkleire er leire* med «kvikke» egenskaper. Det vil si et finkornet sediment hvor kornstrukturen kan kollapse selv om sedimentet i utgangspunktet er ganske fast.
Løsmassene som ligger over berggrunnen er en av våre aller viktigste, ikke-fornybare naturressurser.
Skred tar liv hvert år. De ødelegger for millioner og hindrer ferdsel i mange områder av landet. Geologisk kartlegging gir viktig grunnlagsdata til håndteringen av skredproblemer.
Kvikkleire (og andre typer sensitiv leire) finnes i områder med marine avsetninger, herunder marin leire. Dette er leire som opprinnelig er avsatt i saltvann, og som på grunn av landhevning etter istiden finnes nær eller over havnivå.
Jordens overflate preges av naturlige prosesser, blant annet jordskjelv, vulkanutbrudd, flom og skredprosesser, som både bygger og bryter ned fjellområder.
Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) skal sikre deling og gjenbruk av samfunnsviktige data fra grunnundersøkelser i Norge.
Karbonatmineraler som kalkspat og dolomitt er viktig for både papirindustrien, til sementproduksjon og til miljøformål og nøytralisering av syrer.
NGUs 17 meter lange forskningsfartøy FF "Seisma" er godt egnet til maringeologisk kartlegging av havbunnen i fjord- og kystfarvann.
Geologisk mangfold er variasjonene i berggrunn, mineraler, løsmasser, landformer og prosessene som skaper dem. Det geologiske mangfoldet er kilde til variasjon i biologisk mangfold, natur- og kulturlandskap.
På grunn av smittefare er dessverre Young Trondhjemites 2020 avlyst. 
Mellom 250 og 300 nordmenn pådreg seg lungekreft kvart år som følgje av langvarig eksponering av for høge konsentrasjonar av radon i luft innomhus. Aktsemdkart frå det sentrale austlandsområdet hjelp til med å identifisere dei radonutsette områda.
En norsk studie viser at 10 prosent av boligene bygget på alunskifer har radonkonsentrasjon over 1000 Becquerel per kubikkmeter inneluft (Bq/m3). Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass, som gir økt risiko for lungekreft.
Grunnvann er mer enn drikkevann. Uten grunnvann ville Norge vært annerledes; mange elver ville bunnfryse om vinteren og trær ville tørke inn om sommeren.
Vannets kretsløp er naturens system for sirkulasjon av vann fra fordampning, gjennom nedbør og avrenning, til ny fordampning. Kretsløpets drivkraft er solen.
Boreslam er en væske for å stabilisere brønnen under boring, og som hovedsakelig består av vann og leirpartikler. En rekke tilsetningsstoffer brukes for å oppnå gode smøre- og flyteegenskaper.
Grunnvannet er en skjult ressurs og det er kostbart å skaffe informasjon om grunnvann. Informasjon om grunnvann har høy samfunnsøkonomisk nytte. Derfor har Norge innført sentral forvaltning av informasjon om grunnvann gjennom Vannressursloven.
Grunnvannsstrømmen bestemmes generelt av massenes permeabilitet og grunnvannsspeilets helning. Vannet strømmer fra høyere til lavere trykk i de åpne hulrommene mellom kornene i løsmassene eller i sprekkene i fjellet.
Grunnvann er en viktig faktor for grunnstabilitet. Når grunnvannsstanden senkes i jordmassene, kan massene sette seg. Dette vil kunne skape store problemer for bygninger og konstruksjoner som er fundamentert på setningsømfintlige løsmasser.
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Grunnvannet finnes i bakken under oss og fyller porer og sprekker i henholdsvis løsmasser og fjell. Mengde, kvalitet og hvor dypt det er til grunnvannet vil avhenge av klima og de geologiske forholdene.
Grunnvann er langt bedre beskyttet mot forurensning enn overflatevann. Grunnvann kan inneholde oppløste stoffer fra løsmasser og berggrunn, fra inntrenging av sjøvann, og uønskete komponenter og mikroorganismer fra forurensning.
Universiteter, konsulentselskaper og NGU utfører hydrogeologiske undersøkelser for både offentlige og private organisasjoner. Det finnes en rekke hydrogeologiske rapporter tilknyttet ulike prosjekter.
Mer innhold kommer snart...
Grunnvann kan tas ut gjennom borebrønner i fjell og løsmasser. Det bores anslagsvis 8 000 brønner årlig i Norge. I dag brukes cirka 40% av brønnene til vannforsyning, mens cirka 60% er energibrønner.
Høye konsentrasjoner av kalsium og magnesium i grunnvann, eller vannets hardhet, kan gi bruksmessige problemer i for høye konsentrasjoner.
Grunnvannskvalitet blir ikke bare påvirket av geologi. Aktiviteter som foregår over eller under terreng kan innvirke på vannkvaliteten fordi uønskede stoffer kan sive ned til grunnvannet gjennom permeable løsmasser eller oppsprukket fjell.
Formålet med drikkevannsforskriften er å beskytte menneskers helse.
Grunnvann brukes i stadig flere drikkevarer som selges på flaske. Det er forskjell mellom naturlig mineralvann, kildevann og drikkevann. Mattilsynet fører tilsyn med produksjon av vann på flaske og må godkjenne grunnvannet for bruk på flaske.
En del stoffer og organismer i vann kan ha helsemessig betydning, og vil ikke kunne oppdages i vannet uten at det blir analysert. Det finnes flere laboratorier i Norge som analyserer vann.

Pages