303 results

Applikasjonen gir en oversikt over løsmassene i Norge. Kvartærgeologiske kart (løsmassekart) og systematisk utforskning av løsmassene og deres egenskaper, tykkelse, m.v. gir brukere kunnskap og informasjon som er nødvendig for å kunne ta riktige beslutninger ved areal- og miljøplanlegging/ arealbruk. Datagrunnlaget for tema jordarter (løsmasse) er basert på innholdet i kvartærgeologiske kart (løsmassekart), som foreligger analogt i flere målestokker. Kartene er konvertert til digital form ved hjelp av skanning og vektorisering.

Dypt under vannoverflaten skjuler det seg et landskap med fjell og daler. Takket være moderne teknologi er det mulig å kartlegge disse med stor nøyaktighet, og å vise marine landformer med bare noen få meters utstrekning.

Formålet med denne karttjenesten er å vise eksempler på hvordan ulike typer havbunn ser ut ved hjelp av stedfestede undervannsbilder. Bilder er blitt tatt som en del av dokumentasjonen på de fleste MAREANO-tokt siden 2006, og benyttes som tolkningsgrunnlag for både geologer og biologer.

Karttjenesten viser en rekke tematiske kartlag utledet av detaljert basiskunnskap om havbunnen: dybde og sedimenter. Følgende avledete tema er visualisert; bratte skråninger og flat fjordbunn (helning), ankringsforhold, gravbarhet, bunnfellingsområder. En betingelse for å utarbeide marine grunnkart er at det er gjennomført detaljert kartlegging av havbunnen i området.

Karttjenesten viser en inndeling av havområdene i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Klassifiseringen er basert på batymetri med 50 meters oppløsning og er blant annet en del av grunnlaget for naturtypekartleggingen. Formålet med tjenesten er å kunne visualisere undersjøiske landskap på en måte som enkelt formidler kunnskap om norske kyst- og havområder til forvaltning, industri og forskning. Hovedfokus er rettet mot å formidle de nyeste kartleggings- og forskningsresultatene fra Mareano-programmet, der Marine landskap inngår som en del av naturtypekartlegging.

Karttjenesten viser utbredelsen av ulike sedimenter klassifisert etter kornstørrelse og dannelsesmåte, samt dagens sedimentasjonsmiljø og prosesser på havbunnen; Inkludert i karttjenesten er også bunntyper fra sjømåling og sediment mektighet. Bunnreflektivitetsdata fra målinger med flerstråleekkolodd og 3D-seismikk gir informasjon om bunnens beskaffenhet (hardere eller mykere bunn). I tillegg viser karttjenesten navn på de største banker, dyp og sjøområder som ofte nevnes i forbindelse med marin kartlegging.

Tjenesten viser registrerte forekomster av industrimineraler inndelt i gruppe og undertype, samt industrimineralområde - verdivurdering. Tjenesten betjener først og fremst kommunene og Norge Digitalt partene. Tjenesten er derfor utviklet på norsk. En utvidet versjon (Prospecting.no) er utarbeidet for de utenlandske prospekteringsselskapene og fagmiljøet.

Bekkesedimenter inkluderer alt materiale består av stein, grus, og finstoff av mineralkorn, samt planterester og Fe-Mn oksider (oxidater). Prøvene blir tradisjonelt samlet inn midt i bekken og våtsiktet på stedet til fraksjonen(<180 µm).
Bioklastiske sedimenter er et begrep som brukes for å beskrive karbonatholdige sedimenter dannet fra døde organismer, hovedsaklig skjell og kalkalger (skjellsand) og karbonatsedimenter rundt korallrev.
Terrestrisk (bakkebasert) laserskanning er en fjernmålingsteknikk som gir tredimensjonale høyoppløselige topografiske data.
En norsk studie viser at 10 prosent av boligene bygget på alunskifer har radonkonsentrasjon over 1000 Becquerel per kubikkmeter inneluft (Bq/m3). Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass, som gir økt risiko for lungekreft.
NGU har gjennomført ny kartlegging i Barentshavet som oppfølging av de vellykkede land-sokkel-prosjektene lengre sør.

Den nasjonale geofysikkdatabasen (DRAGON) gir informasjon om regional geofysikk, bakkegeofysikk, petrofysikk og gravimetri. DRAGON-databasen (DiRect Access to Geophysics On the Net) gir også informasjon om geofysiske undersøkelser på norsk sokkel og i utlandet.

Steinsprang og steinskred er en eller flere enkelt blokker som løsner fra en bratt fjellvegg. Steinsprang er definert til å ha et relativt lite volum og skjer hyppigere enn steinskred, som består av betydelig større volum og er sjeldnere hendelse.
I en geokjemisk kartlegging av mineraljord ønsker man prøvemateriale som kan fortelle oss noe om geologien for området som ligger under jordlaget.

Karttjenesten viser undersjøiske landformer relatert til skredhendelser på havbunnen samt naturfenomener som kan forårsake ustabilitet i havbunnen og dermed utgjøre fare for undersjøiske installasjoner og/eller utsatte kystområder.

Strukturer i bergmassene er svært viktig for å vurdere den totale stabiliteten av fjellet.
Nasafjell regnes for å være et av Norges største og viktigste gangkvartsfelter. Feltet har en samlet overflate på 100-125 dekar. Dette tilsvarer 3 millioner tonn pr 10 m dybde, noe som er 10 ganger større andre kjente gangkvartsforekomster i Norge.
Jordas klima endrer seg naturlig som resultat av kombinasjonen av krefter som virker utenfra, hovedsakelig solen, og de som råder på jordoverflaten, det vil si i atmosfæren og havet og på land.

Tjenesten viser registrerte forekomster av metaller. Tjenesten er tilgjengelig i applikasjonen sammen med NatursteinWMS2, IndustrimineralerWMS2 og BergrettigheterWMS. Tjenesten betjener først og fremst kommunene og Norge Digitalt partene. Tjenesten er derfor utviklet på norsk. En utvidet versjon (Prospecting.no) er utarbeidet for de utenlandske prospekteringsselskapene og fagmiljøet.

I Rogaland startet skredkartleggingen i 2014. Med Preikestolen har fylket en av de mest kjente ustabile fjellpartier i Norge, og denne tiltrekker seg tusenvis av turister hvert år.
Sandstein er forsteinet sand. I Europa er sandstein en meget vanlig og anvendelig naturstein. I Norge har vi noen forekomster.
Kart over gravbarhet er basert på kart over bunnsedimenter (kornstørrelse) og bunnsedimenter (dannelse). Kartet forteller hvor enkelt det er å grave i havbunnen.
Dateringsmetoden argon-argon (40Ar/39Ar) benyttes til å aldersbestemme mineraler som inneholder kalium (K) i mineralstrukturen. Naturlig 40K er radioaktivt (ustabilt) og brytes ned til 40Ca og 40Ar med en halveringstid på ca. 1.25 milliarder år.
Dateringsmetoden kalium-argon (K - Ar) er innført nylig ved NGU og utfyller NGUs fasiliteter for aldersbestemmelse av bergarter.
Norsk kvarts går i hovedsak til metallurgisk industri, men kvarts og kvartsprodukter brukes til langt mer enn metallfremstilling og inngår i en rekke produkter vi daglig omgir oss med som bearbeidete matvarer, bildekk, maling, glass og keramikk for å
NGU har i dag 05.02.2015 lansert nye websider med ny struktur og innhold. 
Et ekstensometer brukes for å måle åpningen av sprekker i ustabile fjellparti ved å måle avstanden mellom faste målebolter installert på begge sider av sprekkene.
Naturtyper og biotoper kartlegges i flere prosjekter. Dette er datasett som benyttes av forvaltningen og andre, blant annet i arealplanlegging.
Enkelte ganger ønsker forskerne å studere bestemte mineraler i en bergart eller et sediment. Om man skal datere en bergart med uran/ bly-, argon/argon eller kalium/argon-metoden må man f.eks finne mineraler med hhv uran eller kalium.
Ved hjelp av varmestrømmålinger bestemmer man temperaturen i jordskorpa og litosfæren.
Tre av fire nordmenn bor i byer eller tettsteder. Her foregår størstedelen av samfunnets forbruk av varer. NGU har gjennom flere undersøkelser vist at jorda i sentrumsnære områder kan være til dels betydelig forurenset.
Før mineralressurser kan utvinnes må de undersøkes ved hjelp av geologisk kartlegging og andre metoder, som f.eks. kjemiske analyser, kjerneboring og geofysiske målinger.

NORPERM-databasen tilbyr informasjon om bakketemperaturer fra borhull og fra miniloggere (MTDs) nær overflaten. Databasen ble etablert i polaråret som en av hovedmålene i forskningsprosjektet TSP Norway - A Contribution to the Thermal State of Permafrost in Norway and Svalbard

Vann har stor betydning for grunnen under oss. Setningsskader, lekkasjer, nedbryting av kulturlag og mye mer. Seminaret i 2016 har fokus på vann som ressurs og problem i byer.

Hovedmålet med denne applikasjonen er å tilrettelegge og formidle den geologiske kunnskapen slik at geologi i større grad innarbeides i planprosessene, både lokalt og regionalt. Geologi er viktig både for næringsutvikling, vannforsyning, planlegging av nye boligområder, ressursforvaltning, konsekvensutredninger (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). De geologiske temaene som presenteres i applikasjonen er strukturert etter saksområder som
er kjent i plansammenheng: Landskap, Ressurser og Sikkerhet. Applikasjonen legger til rette for å sjekke ut problemstillinger knyttet til disse saksområdene for eventuelt å gå dypere inn i datastruktur og innhold ved å klikke seg videre til mer kartfunksjonalitet for å få opp mer detaljerte egenskaper, for å se produktark og for å laste ned data.

Trondhjemitt er en hvit, granittliknende bergart som geologisk klassifiserer som tonalitt. Tronhjemitt inneholder mer enn 20% kvarts, men skiller seg fra granitt ved at den har vesentlig kun en feltspattype (plagioklas).

Pages