357 results
NGU har registrert, kartlagt og sammenstilt data vedrørende grunnvanns- ressurser i fjell innen Lågens nedbørfelt i Oppland. Kartleggingen er i første rekke rettet mot kommunal og fylkeskommunal oversiktsplanlegging. I tillegg til beskrivelsen presenteres informasjonen på følgende måte: 1) Faktakart M 1:50 000 inneholder registrerte borebrønner med dyp, vannføring og løpenummer samt større sprekker og forkastninger tatt fra satelittfotografier. 2) Tolkningskart M ca.
Post-kaledonske forkastninger opptrer i området, og de største av disse er forlengelser mot SV og VSV av tilsvarende forkastninger i Trøndelag. Bergartene i forkastningene varierer fra mylonitter til kataklasitter og breksjer og viser en kompleks utvikling med både duktil og sprø deformasjon. Svelleleire opptrer ofte. Bevegelsesretningene varierer på en tilsvarende kompleks måte. De store forkastningssonene NV for Ålesund kan følges over land mot ØNO.
Eklogittforekomstene i Sogn og Fjordane er fordelt på 4 separate hoved- områder: Nordfjord, Førdefjorden, Fjæler-Hyllestad og Gulen. I hvert av områdene har eklogittene visse fellestrekk når det gjelder feltforhold, tekstur og mineralsammensetning. Førdefjordområdet og Gulen har de mest interessante eklogittene med tanke på rutil og apatittfremstilling. Eklogittene har gode mekaniske egenskaper og ansees velegnet til veg- og betongformål.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har ved Ind. Chr. F. Grøner A/S tatt ut flere borlokaliteter for prøveboringer på Edøya. NGU har utført tre av disse boringene, og anslått kapasitet er mindre enn 100 l/time. Kapasiteten ble forsøkt økt ved å sprenge i borhullene, men dette ga ingen vesentlig økning. Mulighetene for grunnvann i fjell på Edøya synes generelt dårlig. Imidlertid synes det å være muligheter for grunnvann i fjell som vannforsyning til enkelthus og små boligkonsentrasjoner.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har vurdert mulighetene for grunnvann som vannforsyning til Bø, Nøss og Forfjorden. Undersøkelsene indikerer muligheter for grunnvann i fjell som vannforsyning til Bø, Nøss og Forfjorden. Bergartene i området er dårlige vanngivere (mindre enn 500 l/time). Boringer mot større sprekksoner kan derimot gi vannmengder mellom 500 og 2000 l/time. Det anbefales å utføre to prøveboringer.
Rapportnummer forts.:STF36 A88037. Rapporten gir en beskrivelse av bergindustrien i Nordland fylke med en vurdering av den betydning industrien har for regionen. Videre behandler rapporten utviklingstendensene innen mineralsektoren nasjonalt og inter- nasjonalt. Spesielt pekes det på utviklingen innen materialteknologien. Ut fra disse utviklingstendensene og det geologiske grunnlag i fylket, anbefaler rapporten satsing på spesielle mineraltyper med prospektering og produkt- utvikling.
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune har NGU utarbeidet et ressursregnskap for Vadsø, Nesseby og Sør-Varanger kommuner. Oppdraget ble utført sommeren 1987 i nært samarbeid med kommunene. Viktige leverandører og brukere ble enten oppsøkt direkte eller intervjuet over telefon. I de tre Varangerkommunene ble det tatt ut og levert sand og grus fra ialt 10 ulike uttak. Derimot ble det bare registrert ett enkelt pukkverk. Totalt ble det tatt ut og levert omlag 175 000 kubm.
NGU har registrert, kartlagt og sammenstilt data vedrørende grunnvanns- ressurser i fjell innen Lågens nedbørfelt i Oppland. Kartleggingen er i første rekke rettet mot kommunal og fylkeskommunal oversiktsplanlegging. I tillegg til beskrivelsen presenteres informasjonen på følgende måte: 1) Faktakart M 1:50 000 inneholder registrerte borebrønner med dyp, vann- føring og løpenummer samt sprekker og forkastninger tatt fra satellitt- fotografier. 2) Tolkningskart M ca.
Innen et avgrenset område på kartbladene Nordagutu og Kilebygd inneholder bekkesedimentene tildels høye Be-gehalter (maks 50,5 ppm Be). Bergarter innen dette området er prøvetatt og analysert på Be, Y og Ce. Endel av prøvene ble i tillegg analysert på Ag, Nb, Bi og Sb. Flere av bergartene er anriket på beryllium: En middelskornet granittisk gneis fra området inneholder i gjennomsnitt 8.1 ppm Be. Jernmalmene i området inneholder 9-12 ppm Be. Vismutmalm fra Lia grube inne- holder 48 - 145 ppm Be.
Rapporten beskriver et programsystem på Geomac II og HP-85 for behandling av SP-, IP- og RP-data målt med gradient elektrodekonfigurasjon. Målte data fra NGUs IP-utrustninger legges inn manuelt på Geomac II, og alle beregninger utføres og vises på display før målestasjonen forlates. Prosesserte data lagres på fil, og denne kan listes direkte på Think-Jet printer.
Landskogtakseringen har i årene 1980-82 tatt i alt 801 prøver av humus- sjiktet i skogjord i fylkene Hordaland og Rogaland. Prøvene er etter hvert sendt til NGU for videre bearbeiding. Her er prøvene tørket, knust, splittet og analysert med plasmaspektrometer på 29 grunnstoffer. Standard analyse- rekkefølge ved NGU er Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La.
NGU har registrert, kartlagt og sammenstilt data vedrørende grunnvanns- ressurser i fjell innen Lågens nedbørfelt i Oppland. Kartleggingen er i første rekke rettet mot kommunal og fylkeskommunal oversiktsplanlegging. I tillegg til beskrivelsen presenteres informasjonen på følgende måte: 1) Faktakart M 1:50 000 inneholder registrerte borebrønner med dyp, vannføring og løpenummer samt større sprekker og forkastninger tatt fra satelittfotografier. 2) Tolkningskart M ca.
Innenfor deler av Romerike er 18 områder undersøkt med tanke på uttak av knust stein. 9 av områdene ble prøvetatt for vurdering av de mekaniske egenskaper. Alle prøvene tilfredsstiller kravene til bærelagsmaterialer. Kun en prøve har tilfredsstillende slitasjemotstand for bruk i asfalt på middels trafikkerte veger (ÅDT 2000-6000). Fire av områdene vurderes som velegnet for produksjon av pukk.
Rapporten beskriver metoder og resultater fra et prospekteringsprogram i Fosdalenstrøket, Nord-Trøndelag, vesentlig konsentrert på edelmetaller. Prospekteringen har dels foregått i nærområdene til Fosdalens Bergverks- aktieselskap, og dels i områdene VSV for Fosdalen. Undersøkelsene i Fosdalen konkluderer med at det ikke fins noe potensial for edelmetaller i tilknytning til de båndete jernformasjonene som det drives på i gruven.
Etter forespørsel fra Rakkestad kommune har NGU supplert Pukkregisteret ved Rudskogen i forbindelse med vurdering av om de lokale bergartene egner seg til bærelag i en småflyplass. Det er tatt 4 prøver ved Rudskogen. Analysene viser at prøvetatte lokale bergarter tilfredsstiller kravene til bruk i bærelag.
Støen pukkverk ved Eina er geologisk kartlagt med henblikk på pukk-kvaliteter. Det anbefales at en ved en eventuell utvidelse av bruddet fortsette i en definert sektor mot vest. Tre bergartsprøver av kvarts-diorittisk gneis, granitt og diorittisk gneis er analyser tpå sprøhet/flisighet og abrasjon og gir grunnlaget for denne konklusjonen.
Fylke: Hele landet 2 g jordprøve ble tilsatt 20 ml vann, syre eller lut. Ledningsevne og pH ble målt i oppslemmingene. Målingene ble utført med varierende betingelser for: Rystetid (5 min og 2 timer) Henstand før måling (2 timer - 9 døgn) Ulike syre- og basekonsentrasjoner (0.001 N - 0.1 N) Resultatene er gitt i 32 tabeller og 105 diagrammer
Rapporten omfatter resultatene fra geofysiske bakkemålinger innenfor et ca. 2 km2 stort område i øvre delen av Trollfjorddalen. Undersøkelsen var en del av prosjektet Baryttleting i Finnmark og hensikten med målingene var å påvise eventuelle forkastninger innenfor det undersøkte området. VLF-målingene har påvist en mulig sørlig fortsettelse av den baryttførende forkastningen inn mot Trollfjord-Komagelvforkastningen.
Det er gjort forsøk med digitalisering av flymagnetiske rådata over kartblad 1723 II (Snåsavatnet, M 1:50 000). Magnetiske kart er utgitt ved NGU som manuelt teikna kotekart. Kotekarta har synt seg gode til tolking i områder med kraftige magnetiske anomalier (t.d. grønsteinsbeltene i Finnmark), men i områder med generelt svak magnetisk signatur (t.d. Kaledonidene) er ikkje kotekarta gode nok. 100 gammas koteavstand fører til ei glatting av data når anomaliene er svake.
I Hordaland ble det tatt ut 0.8 mill. m3 sand og grus, og 2.2 mill. m3 pukk i 1987. Det ble forbrukt 1.22 mill. m3 sand og grus, og 1.82 mill. m3 pukk i fylket. Dette betyr at 447 000 m3 sand og grus ble importert til fylket, og 405 000 m3 pukk ble eksportert. Kystområdene i Hordaland er med få unntak helt uten grus. Det er i hovedsak innerst i fjordene og dalene de største grusforekomstene finnes.
Ut fra resultater fra prøvepumping er midlere kapasitet for brønn 1 anslått til Q=5.000-6.000 l/time og for brønn 2 Q=1.000-2.000 l/time. Resultatet for brønn 1 må betegnes som meget god. Resultatet for brønn 2 må betegnes som noe negativ med tanke på det store vannbehov det her er snakk om. Analyser av vannprøver fra de to brønnene viser grunnvann av god drikkevanns- kvalitet. Natriuminnholdet er noe høyt i forhold til gjeldende norske normer for drikkevann.
I brev av 18.06 fra Skjerstad kommune ble NGU anmodet om å utarbeide en berggrunnsgeologisk oversikt, samt en mineralressursoversikt for kommunen. Resultatene fra dette arbeidet finnes om NGU-rapport 87.022. Når det gjelder industrimineralene konkluderer rapporten med en anbefaling om innledende undersøkelser av en del utvalgte "forekomster" / områder med kalkstein, kvartsitt, wollastonitt og glimmer. De anbefalte lokalitetene ble befart i juli-87.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det målt 7 profiler med refraksjonsseismiske målinger. Hensikten var å skaffe opplysninger om typer og mektigheter av løsmassene. Profilenes samlede lengde var ca. 3.2 km, og det ble beregnet løsmassetykkelser på opptil ca. 50 m.
Wolfram er påvist i anomale mengder ved Hoset. Analyser av bekkesedimenter gir verdier opptil 1.1% WO3. Wolfram er knyttet til mineralet schelitt, som er fun net i forbindelse med to typer skarnmineraliseringer - diopsidskarn og granatskarn. Diopsidskarnet opptrer i en 1-2 m kontaktsone mellom granitt/ dioritt-intrusjoner og karbonatlag. Sonen kan følges over flere hundre meter hvor gehalten varierer fra 0-1 % WO3.
Kartblandene dekker et område inntil grensen mot Finland som omfatter østlig del av Kautokeinogrønnstensbeltet og tilgrensende gneiser og en liten del av Karasjokgrønnsteinsbeltet østligst. Gneisene er arkeiske, tilhørende Jer'gulgneiskomplekset. De er delt inn i fire mindre enheter/massiver som alle er av trondhjemittisk-tonalittisk sammensetning. I selve grønnsteinsbeltet er det definert fire formasjoner.
Avsetningen ved Lakselvas munning i Kviby, Alta kommune, er undersøkt med tanke på grunnvann som vannforsyning til landbaserte fiskeoppdrettsanlegg. En rørbrønn forventer å gi 2000 l/min, og kapasiteten kan trolig økes ved å bruke flere brønner. Vannprøvene indikerer brakkvann ned til 12-14 m, og dypere er vannet salt. En prøvebrønn anbefales boret, fordi dette vil kunne gi mer utfyllende opplysninger om kapasitet og kvalitet.
Kommune: Alle Kartbladene (M.1:250 000): Alle (Song og Fjordane) Kartbladnr. og -navn (M.1:50 000): Alle (Sogn og Fjordane) Det rapporteres om innsamling av hydrogeologiske data (brønndata) fra fjell- borebrønner i Sogn og Fjordane. Rapporten fokuserer på innsamlingsmetodikk og pålitelighet av data. Videre presenteres grove sammenstillinger av bruks- område(bruksstandard, vannkvalitet og vanngiverevne/bergartstype.
Rapporten gir en beskrivelse av de geologiske og hydrogeologiske forhold for området fra Båtstø camping til Moksas utløp i Lågen. Hoveddelen av dataene er fremskaffet gjennom geofysiske undersøkelser og sonderboringer m/prøve- taking samt registrering av vannstandsvariasjoner i grunnvannsmagasinet. Brønnens hovedmatingsretning er fra Lågen i nordvestre del av grunnvanns- magasinet.
Breelvavsetningen "Høglibakken/Gangmark" ved Vefsn Landbruksskole er undersøkt med henblikk på grunnvannsforsyning til skolen og omkringliggende bebyggelse. Undersøkelsen viser at grunnvannsmagasinet har liten mektighet og at massene har stort finstoffinnhold. Avsetningen kan derfor ikke anbefales utnyttet til grunnvannsuttak.
De geofysiske undersøkelsene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innenfor kartblad 1823 IV Grong. Målingene er lokalisert til brerandavsetningene som krysser Namdalen 4-5 km nedenfor Grong sentrum og om- fatter 4 seismiske profiler med samlet lengde 2,4 km og 9 vertikale elektriske sonderinger. I området nord for Namsen (Bergsmoen) er løsmassemektigheten anslått å variere mellom 50 og 80m, mens den syd for elva (Heggem/Sem) kan komme opp i 100-135m.
Det er utført en hydrogeologisk kartlegging i Vadsø kommune. Det synes som om det er muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser ved Vestre Jacobselv Det er trolig gode muligheter for utnyttelse av grunnvann i fjell til større kommunale vannforsyninger øst for Vadsø (mer enn 2000 1/time pr. borhull).
Formålet med undersøkelsen var å få beregnet volum og kornstørrelsessammenset- ning på sand- og grusforekomstene i Kvikstadvika, samt å få en oversikt over eventuelt andre forekomster i dette området. Undersøkelsen har bestått av: kartlegging, sonderboring med Borros bormaskin, graving av prøvesjikter med gravemaskin, prøvetaking, seismiske målinger og kornfordelingsanalyser. Resultatet av undersøkelsene viser at løsmasseforekomsten i Kvikstadvika har store mektigheter, på det meste ca.
Etter forespørsel fra Verdal kommune har NGU utført grunnvannsundersøkelser på Dalemarkavsetningen ved østsiden av Leksdalsvatnet. Denne rapporten omhandler de geofysiske undersøkelsene som omfatter 4 refraksjonsseismiske profiler med samlet lengde 1,6 km og 8 elektriske dybdesonderinger. Tolkningene viser at fjelloverflaten ligger dypest i vest ved Leksdalsvatnet i nivå 20 moh. og at den skråner forholdsvis jevnt oppover til rundt 80 moh. 1 km øst for vatnet.
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune har NGU utarbeidet et ressurs- regnskap for Alta kommune. Alta kommune ble i denne sammenheng høyt prioritert først og fremst fordi dette er en tett befolket kommune som er kjent for å ha store ressurser. Ressursregnskapet er en nøye planlagt og vel tilrettelagt oppfølging og videreføring av Grusregisteret. Det gir oversikt over uttak og bruk av sand, grus og pukk.
Det er foretatt radiometriske målinger i seks planlagte utbyggingsområder for å vurdere radonrisiko i framtidige boliger: 1. Sjåkjenna - Storkollen. 2. Rekevika. 3. Dalane. 4. Åtangen. 5. Gråfjell - Ørnheia. 6. Kalstad. Felles for alle områdene er meget lav stråling fra de dominerende bergartene. Det finnes imidlertid pegmatitter i alle områdene hvor det punktvis, eller over små arealer er relativt høy radioaktivitet.
Dalsfjelletmassivet (ca 16 kvkm, 10 km lengdeutstrekning i Ø-V-retning) er et av fire mafiske bergartskomplekser mellom Dalsøyra og Risnefjorden. Massivet er omgitt av suprakrustale gneiser i nord og granittiske gneiser og migma- titter i sør, og inneholder omtrent like mengder av grov- til middelskornet gabbro og finkornet biotittførnde eklogitt.
Grusregisteret i Sør-Trøndelag er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusforekomstene. Et overslag over fylkets sand- og grusressurser gir tilsammen 750 mill. m3 fordelt på 374 forekomster. Ressursene er ujevnt fordelt.
Hensikten med Grus- og Pukkregisteret er å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til vei- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Kystkommunene Bodø og Gildeskål er fattig på sand og grus, mens Fauske Skjerstad og Sørfold er relativt bra forsynt.
Denne rapporten beskriver en retolkning av gravimetri langs et profil på elvekanten i Porsgrunn. Det henvises til NGU rapport 87.169. Etter at det var utført boringer ned til fjell i et punkt på profilet, og dette viste stort avvik fra det beregnete dyp, har en gjort en ny tolkning av gravimeterdataene. En hadde nå kjent dyp i to punkt langs profilet, og kunne riktigere korrigere for et regionalfelt som gav fasitsvar i to punkt.
The report introduces the NGU TFEM time- and frequency-domain electromagnetic system developed at the Geological Survey of Norway. A general description of the system design, and a more specific description of the receiver-coil system, the receiver, the transmitter and the power supply units is given. The report does not include details of the theory, the hardwares and the programs.

Pages