50 results
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har laget et nytt kvartærgeologisk kart over Bjørndalen-Vestpynten på Svalbard. Kartet dekker et mye brukt friluftsområde nær Longyearbyen.

Hovedmålet med denne applikasjonen er å tilrettelegge og formidle den geologiske kunnskapen slik at geologi i større grad innarbeides i planprosessene, både lokalt og regionalt. Geologi er viktig både for næringsutvikling, vannforsyning, planlegging av nye boligområder, ressursforvaltning, konsekvensutredninger (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). De geologiske temaene som presenteres i applikasjonen er strukturert etter saksområder som
er kjent i plansammenheng: Landskap, Ressurser og Sikkerhet. Applikasjonen legger til rette for å sjekke ut problemstillinger knyttet til disse saksområdene for eventuelt å gå dypere inn i datastruktur og innhold ved å klikke seg videre til mer kartfunksjonalitet for å få opp mer detaljerte egenskaper, for å se produktark og for å laste ned data.

Tinnsjøen i Telemark er en av Norges dypeste innsjøer, og har en spesiell plass i norsk krigshistorie. Nå har NGU kartlagt bunnen på hele det langstrakte vatnet, for å få en bedre oversikt over skredfaren i området.
Den nasjonale databasen for grunnundersøkelser (NADAG) er samfunnsøkonomisk meget lønnsom, slår Vista Analyse fast i en ny rapport. Prosjektleder Inger-Lise Solberg fra NGU tror ikke de tar for hardt i.

Kartapplikasjonen Nasjonal arealinformasjon er utviklet av NGU for å vise mangfoldet av den tematiske arealinformasjon tilgjengelig som karttjenester på web. Applikasjonen inneholder alle WMS-tjenester NGU tilgjengeliggjør gjennom Norge digitalt (den nasjonale geografiske infrastrukturen). Den viser samtidig utvalgte WMS-tjenester fra offentlige etater som tilgjengeliggjør temadata som er interessant å vise i relasjon til den geologiske informasjonen. Applikasjonen har funksjonalitet som gir brukeren mulighet for selv å velge hvilke tema som ønskes presentert samtidig, og i hvilken rekkefølge de blir lagt opp på hverandre.

Skyskraperen Millennium Tower i San Fransisco er i ferd med å synke. NGU har vært med på å påvise fenomenet, ved bruk av radardata fra Sentinel-1-satellittene.
Skredforskar Thierry Oppikofer er heidra med pris for årets publikasjon ved Noregs geologiske undersøking.
Får du ikke bygge på hyttetomta di fordi kommunen sier det kan være skredfarlig? Og skjønner du ikke hvorfor? Da er du ikke alene. Forklaringen er sannsynligvis at tomta ligger innenfor en aktsomhetssone for skred.
Satellitter i bane rundt Jorda kan oppdage farlige bevegelser i bygninger og infrastruktur i byer. Data fra radarsatellittene har svært stor oppløsning, og sender informasjon raskt og regelmessig.

Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) viser borehull (punkter) hvor grunnundersøkelser er utført. NADAG inneholder i dag data fra utførte geotekniske undersøkelser (geotekniske boringer), og har en visningstjeneste for disse. Tjenestene som NADAG tilbyr er gratis. Der rådata eller rapporter finnes linket opp mot undersøkelsespunkt, kan dette lastes ned vederlagsfritt. Det er varierende mengde informasjon tilhørende hvert datapunkt, dette avhenger blant annet av formatet data er overlevert på. Det er ikke gjort forsøk på å rette eventuelle feil i selve datasettene. NADAG og bidragsytere er ikke ansvarlig for den enkeltes bruk av datasettene. Ved bruk av data skal det refereres til rapport/dataeier.   

 

Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) presenterer en ny oversikt over ustabile fjellparti i Norge, der fare og risiko er klassifisert. Kartleggingen er gjennomført av NGUs skredeksperter.
En grundig gjennomgang av geologien på Byneset i Trondheim, har gitt ny og viktig informasjon. Blant annet er det kartlagt over 100 skredgroper.
Norge har god kontroll på sine farlige fjell. Godt å vite når katastrofefilmen Bølgen ruller over kinolerretet.
Skredhistorien i Trondheim må utvides kraftig. Ved hjelp av ny og moderne laserteknologi har forskere avdekket flere hundre nye skredkanter i kommunen.
NGUs fare- og risikoklassifisering av fjellpartiet Gammanjunni 3 i Troms, førte i høst til at det ble satt i gang kontinuerlig overvåking av fjellsiden. Nå kommer rapporten som viser hvordan geologene kunne definere fjellpartiet som et risiko-objekt.

Kartapplikasjonen geologisk arv viser registrerte geologiske lokaliteter som kan ha interesse for turister, skoleelever og naturforvaltere. Noe av materialet er av eldre årgang, og det er faglige mangler i datasettet. Vi tar gjerne mot forslag til rettelser og nye områder som bør legges inn.

En ny tverrfaglig forsknings- og utviklingsavtale sikrer at Norge blir bedre kartlagt og overvåket fra verdensrommet. Satellitter i bane rundt Jorda avslører det som kan være farlige bevegelser i bakken over hele landet.
Trekantformede jordskred (innenfor kategorien ikke-kanalisert jordskred; på engelsk debris avalanche) er en type løsmasseskred som kjennetegnes ved at skredet starter i et punkt og utvider seg kontinuerlig langs skredløpet til en stor bredde i dalbun
NRKs sommertog rullet lørdag fra Dombås til Åndalsnes. Med på toget var NGUs geologer Kari Sletten og Anders Romundset.
NGUs karttjeneste «Mulighet for marin leire» er et nytt verktøy som gir oversikt over mulige grunnforhold under marin grense.
Skredeksperter skal i høst på nytt øke vanntilførselen inn i det ustabile fjellpartiet Veslemannen i Møre og Romsdal. Målet er å få 150.000 kubikkmeter masse til å rase.
Det vitenskapelige tidsskriftet Geomorphology har utgitt en spesialutgave med artikler fra «The 3rd Conference on Slope Tectonics».
- En digital 3D-modell over Norge vil bety en ny verden for kartlegging av løsmasser og skred, sier spesialrådgiver Jan Høst ved NGU. I høst ga regjeringen klarsignal til arbeidet med en felles nasjonal høydemodell.

Databasen for ustabile fjellpartier ved NGU inneholder opplysninger om alle ustabile fjellpartier i Norge som er kjent per i dag. Ustabile fjellpartier er fjellområder som viser tegn til bevegelse eller deformasjon etter siste istid, og som kan føre til fjellskred i framtida. Kartleggingsarbeidet og analysene er utført av NGU på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 

The first Norwegian permafrost database is now online. With a simple click you can check the state of the permafrost in Svalbard and parts of Norway at any time.
Norges geologiske undersøkelse (NGU)  arrangerer hvert år en egen fagdag, NGU-dagen, hvor vi belyser et geologisk tema fra ulike vinklinger med interne og eksterne foredragsholdere.
Store delar av Veslemannen i det ustabile fjellpartiet Mannen i Romsdalen har no rasa ut. Mannen har vore råka av skred mange gonger gjennom historia.
25 nye fjellparti er risikoklassifisert og registrert i fjellskreddatabasane til NGU og Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE). Ingen av dei har behov for kontinuerleg overvaking.
Det største skjelvet i Nord-Europa i historisk tid skjedde i Lurøy-Sjona-området den 31. august 1819. Lurøyskjelvet, også kalt Helgelandsskjelvet, kunne merkes over hele Nordland, Trøndelag, Troms og nordlige deler av Sverige og Finland.
Kari og Ola Nordmann bygger stadig flere boliger og hytter i et land som i store områder består av bratte fjell og trange daler. Det er trangt om plassen når nye bygninger skal plasseres trygt for skred og andre naturfarer.
Finnes det er leire og kvikkleire der jeg bor? Når det går store skred i kvikkleire spør vi oss gjerne om det er leire der vi selv holder hus. Hvordan kan vi finne ut hvordan grunnforholdene er, og om det kan gå skred?
Skredet over E18 i Larvik i desember i fjor, skyldtes mangelfull bergsikring. Det fastslår et ekspertutvalg som har kartlagt årsakene til utglidningen av 1100 kubikkmeter masse.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og selskapet GeoPublishing inviterer til en fotokonkurranse som illustrerer viktige begivenheter og minneverdige øyeblikk i geofaglig kartlegging, forskning og forvaltning de siste ti årene.
Med bratte fjell på alle kanter, er det mye skredaktivitet i Sykkylven. NGUs ferske skredfarevurdering av kommunen, viser likevel at innbyggerne stort sett bor trygt.
Radonproblemene i Kinsarvik skyldes etter alt å dømme et 10.000 år gammelt fjellskred. Deler av tettstedet, med vel 550 innbyggere i indre del av Hardanger, er trolig blant Europas mest radonutsatte områder.
Interessen for å jobbe med skred og naturkatastrofer øker enormt. Fredag 21. oktober møtes 100 unge geologer og geologistudenter til den aller første «Geofaredagen» ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Karttenesta InSAR Norge hjelper Noregs geologiske undersøking (NGU) med å finne ustabile fjellparti som potensielt kan utvikle seg til fjellskred.
For første gang får Norge en landsdekkende og gratis tjeneste for å kartlegge innsynkning i byer og infrastruktur. – I Fredrikstad ser vi at byen er rammet av innsynking, sier seniorforsker John Dehls fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).
VESTVÅGØY, Lofoten: Store steinblokker fra fjellet ligger vegg i vegg med bolighus. Ny kartlegging av geologien i bratt terreng skal sørge for tryggere nybygging i skredfarlige områder.
Kraftige luftstraumar med fragment av knust berg kan auke elles store øydeleggingar ved stein- og fjellskred. Såkalla «airblasts» kan drepe menneske og slå ned skog heile tre kilometer unna sjølve skredet.

Pages