94 results
Rapporten er en sammenstilling av eksisterende geologisk kartdata langs planlagt jernbanetrasé fra Kleverud til Skaberud langs østsiden av Mjøsa. På grunnlag av eksisterende datagrunnlag er det laget et berggrunnskart i målestokk 1:25.000. Disse er sendt som digitale kart til Jernbaneverket Utbygging. Det gjøres oppmerksom på at det geologiske datagrunnlaget stammer fra kartlegging for publisering i 1:50.000 og i 1:250.000 skala.
Som en del av NGUs forskningsprogram GEOS (Geologi i Oslo-området) har det blitt utført ulike hydrogeologiske undersøkelser i Numedalen mellom Kongsberg og Hvittingfoss. En del av disse undersøkelsene ble utført i området rundt det kommunale grunnvannsanlegget ved Evju (Hvittingfoss vannverk). Undersøkelsene her ble utført for å kartlegge den romlige utbredelsen av akviferen til grunnvannsanlegget, og for å gi forslag til utforming av sikringssoner rundt anlegget.
Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune og samarbeidspartnere utvikler et aktsomhetskart for Oslo. Aktsomhetskartet skal vise hvor det er mistanke om grunnforurensning. Grunnlaget for dette bygger på en rekke kilder og undersøkelser, derav historiske data for området. Norges geologiske undersøkelse har sammen med en historiker fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet utarbeidet en database over potensielle kilder for grunnforurensning i Oslo ut fra historiske data fram til 1941.
Denne rapporten gir en beskrivelse og oppsummering av arbeid utført av NGU i forbindelse med fjellskredundersøkelser i Sogn og Fjordane. Prosjektet er en del av en nasjonal satsing på fjellskredundersøkelser for å kartlegge potensielle ustabile fjellpartier. I samarbeid med fylkesgeologen har NGU identifisert 37 potensielle ustabile fjellpartier. De fleste av disse lokalitetene ble befart i løpet av den første feltsesongen i 2007.
Det er gjort undersøkelser i området Saksenvik-Setså i de områdene der det tidligere er brutt kvernstein. Noen få av de gamle kvernsteinsbruddene er registrert med koordinater og kort beskrevet. Bergarten som er brukt er granatglimmerskifer som fører både muskovitt og biotitt. Det er tatt ut kvernstein fra to geologiske enheter som er ganske like og som eventuelt kunne være en og samme geologiske enhet som er sammenfoldet.
NGU has carried out borehole logging in two wells just outside Longyearbyen. The wells were drilled to locate deep reservoir sandstone formations which may store CO2 from the local coal combusting power plant. Logging parameters were temperature, fluid conductivity, natural gamma, rock resistivity, seismic velocity, caliper, relative density and borehole deviation. Both wells were logged to a depth of 440 m. Deeper parts were blocked.
The KONTIKI final report summarises the results from the three-year KONTIKI project (CONTInental Crust and Heat Generation In 3D) established by NGU and StatoilHydro to improve the understanding of heat flow along the Norwegian continental margin. A compilation of c. 4000 new and old geochemical data is used to produce the first map of radiogenic heat production in bedrock, covering large tracts of Norway. In general granitic rocks have higher heat production than intermediate and mafic rocks.
Årsrapporten gir en oversikt over den virksomheten Norges geologiske undersøkelse (NGU) har hatt innenfor Landsomfattende grunnvannsnett (LGN) i 2007. To store prøvetakingsrunder, vår og høst, er blitt gjennomført.
Etter forespørsel fra Alvdal kommune gjennomførte NGU i uke 33/07 og 37/07 georadarmålinger og grunnboringer ved hovedvannkilden for Alvdal kommune på Gulløymoen.
Rapporten beskriver kartlegging av en subglacial grusforekomst ved Mønes vestre i Vuku, der det ble benyttet 2D-resistivitetsmålinger for å fastslå tykkelse på finkornige overmasser. Tolkningen av resistivitetsprofilet er verifisert på to punkter ved sondering med håndholdt utstyr. Det konkluderes med at forekomsten kan inneholde over 1 mill. m3 sand og grus. Uttaket forutsetter imidlertid at det fjernes betydelige mengder finkornig overmasser.
Rapporten er en oppsummering av resultatene fra oppdateringen av Grus- og Pukkdatabasen som ble gjennomført for å gjøre informasjonen bedre tilpasset dagens behov for grunnlagsdata i arealplanlegging både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. De kommunene som beskrives i rapporten er alle underskuddskommuner på sand og grus. I mange er det ikke registrert sand og grusforekomster i det hele tatt, mens andre har få og lite utnyttbare ressurser.
Kvinesdal kommune ønsket å få gjennomført en utredning om fare for fjellskred og flodbølger i Fedafjorden. Denne NGU-rapporten gir en dokumentasjon av de geologiske forholdene og en gjennomgang av de ulike områdene som er vurdert i forhold til fare for større utglidninger i Fedafjorden. Rapporten gir en gjennomgang av NGU sine eksisterende undersøkelser, og de feltbefaringene som ble gjennomført i 2006.
Ressursregnskapet for sand, grus og pukk i Møre og Romsdal for 2005 viser at det ble tatt ut ca. 1.2 millioner tonn sand og grus, og produsert 5.3 millioner tonn pukk (knust fjell). Kommuner med store uttak av sand og grus var Nesset, Ørsta, Sunndal, Rauma, Norddal og Sykkylven.
During the DuPont/Conoco/NGU Engebøfjellet project (1995-97) 49 boreholes were drilled, altogether 14527 meters. All cores were analysed forTiO2 and Fe2O3 using a portable XRF instrument (Dutokumpu X-Met); approximately 50.000 X-Met analyses were made.
This report provides documentation of the Engebøfjellet eclogite and of the characteristics of garnet within it, including quantitative data on the chemical composition of the garnet, the amounts of garnet present and its grain-size distribution.
Acoustic methods including GeoSwath 250 kHz interferometric sonar and TOPAS parametric sub-bottom profiler have been used to determine the volume of dredged sediments disposed in the natural submarine depression at Malmøykalven in the inner Oslofjord since the beginning of the Oslo harbor remediation project in 2006.
Rapporten er en oppsummering av resultatene fra oppdateringen av Grus- og Pukkdatabasen som ble gjennomført for å gjøre informasjonen bedre tilpasset dagens behov for grunnlagsdata i arealplanlegging både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. I de kommunene som omtales i rapporten er det bare Aurskog-Høland som har sand- og grusforekomster som gjør kommunen selvforsynt med slike masser i de nærmeste åra. Det som tas ut brukes i dag som betongtilslag.
A high-resolution aeromagnetic survey (RAP-07) was carried out in an area of ca. 158 km2 over the northeastern part of the island Andøya in Vesterålen, northern Norway. Data processing comprised spike removal and data editing, IGRF correction and diurnal variation correction as well as microlevelling. Four maps were produced for the survey area. One of these shows magnetic total field anomalies after correction for the IGRF of 2005.
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har satt av midler for å nyttiggjøre seg informasjonen fra Mareano-programmet innen fiskeflåten. I prosjektet "Nye marine grunndata i fiskeri- og havbruksnæringen" er det utviklet verktøy og prosedyrer for å gjøre detaljerte sjøbunnsdata (dybdedata, sedimenthardhet, sedimenttype) tilgjengelig for fiskeflåten og havbruksnæringen.
I forbindelse med aktiviteten "Risiko Og Sårbarhetsanalyse Fjellskred i Troms", har NGU utført geofysiske målinger på Nordnesfjellet i Kåfjord kommune.
REACH (Registration, Evaluation and Authorisation of Chemicals), the new European Chemicals Regulation was adopted in December 2006. It came into force on the 1st June 2007. REACH, as well as the pending EU Soil Protection Directive, require additional knowledge about "soil quality" at the European scale.
A total of 73 marine sediment samples from the Barents Sea collected with multicorer equipment in 2003 and 2004 have been analysed for grain size distribution, TOC, carbonate content, clay mineralogy, main elements and trace elements, including heavy metals.
Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge.
Rapporten gir en status for Mofjellprosjektet, et 4-årig samarbeidsprosjekt mellom GEXCO Norge AS og NGU. Prosjektområdet er øst og sør for Mo i Rana, et område som kan inneholde økonomiske sulfidforekomster med Cu, Zn, Pb, Ag og Au.
Nordic Mining contacted NGU in spring 2007 in order to re-evaluate the resource and grade of the Målvika tungsten deposit in Tosbotn municipality in Nordland, Norway. The Målvika tungsten deposit is a tungsten skarn mineralisation which extends 900 m NNW-ward from the northern coastline of Tosenfjord towards mountain Landnubben and ends at an altitude of about 500 m a.s.l.
Av kommunene Eidsvoll, Hurum, Nannestad, Nes og Ullensaker er Ullensaker den som har de største sand- og grusressursene. Med et totalt volum på ca. 150 millioner m3 er Gardermoavsetningen en av landets største forekomster. Etter detaljerte undersøkelser er ca.
Rapporten presenterer program, deltagerliste og sammendrag av foredrag og postere for «Det 17. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi» ved NGU 11.-12. mars 2008, Rapporten inneholder sammendrag fra 25 foredrag og 5 posterpresentasjoner. Foredragene er gruppert i hovedtemaene hydrogeologi og miljøgeokjemi, og i samme rekkefølge som i programmet. Det er påmeldt 59 deltagere til seminaret hvorav 21 er ansatt ved NGU. Seminaret organiseres av NGU.
The ultimate objective of this project is to contribute directly to establishing necessary confidence that the CO2 in specific geological storage sites will be effectively retained for a time scale of thousands of years.
Finnes i norsk og engelsk utgave. Innhold:

Pages