19 results
NGU har ansvaret for den kvartærgeologiske kartleggingen av Norge. Dette innebærer å få oversikt over løsmasser og yngre geologiske spor som kan knyttes til perioden kvartær (siste ~2,5 millioner år).
Kanskje Jan Zalasiewicz får rett? Om hundre millioner år vil det eneste sporet etter vår tid være en tynn og særegen stripe, dypt nede i mektige pakker med sedimenter?
Han hakker, graver, skraper og pirker. Dveler ved det mest fundamentale ved vårt land. Er væpnet med hammer og spade. Går alene i skog, fjell og mark, fra morgenen gryr til mørke renner.
We are pleased to welcome you to the Fourth 'PAST Gateways' (Palaeo-Arctic Spatial and Temporal Gateways) International Conference which will take place in Trondheim, Norway on May 23-27, 2016.

NGU har en egen database for geologisk litteratur om Norge. Her finnes en rekke rapporter og publikasjoner som omhandler geologiske tema.

Løsmassedataene viser hovedsaklig utbredelsen av løsmassetyper som dekker fjelloverflaten. Det meste av løsmassene ble dannet under og etter siste istid. Dataene viser kun hvilken jordart som dominerer i de øverste meterne av terrengoverflaten. Tykke og tynne lag av andre jordarter kan opptre lengre ned i jordprofilet. Datasettet kan anvendes som underlag i overordnet areal- og miljøplanlegging, sårbarhetsanalyser, vurdering av grunnforhold, grunnvannspotensiale og infiltrasjonsmuligheter.Løsmassedata i målestokkområdet 1:250.000 er beregnet for å gi en regional oversikt. I kommunal planlegging er det behov for mer detaljerte løsmassedata (N50 og større). Data kartlagt i 1:50.000 eller bedre kan da benyttes.

Når forvaltning av dyrkbare landarealer står på dagsordenen, kommer ofte kortsiktige interesser i konflikt med langsiktige. Økonomiske interesser står mot miljøhensyn.
I sommer har media interessert seg for potente steinformasjoner med muligheter for turistopplevelser og grovkornede ordspill. Noen har også fått med seg at den mest omtalte - Trollpikken - ligger i en geopark.
Feltgeologar gjer av og til funn dei slett ikkje hadde forventa. Forskingshistoria fortel oss at det ofte er ved slike uventa funn at dei verkeleg store oppdagingane skjer. Dette er ikkje historia om eit slikt funn. Men overraska vart vi.
Kari og Ola Nordmann bygger stadig flere boliger og hytter i et land som i store områder består av bratte fjell og trange daler. Det er trangt om plassen når nye bygninger skal plasseres trygt for skred og andre naturfarer.
Astrid Lyså, forsker ved NGU, kåserer om historie og sitt feltarbeid på øya. 
Eg sykla Rallarvegen i sommar – og angrar ikkje! Den over 100 år gamle anleggsvegen frå høgfjell til fjord gir flotte naturopplevingar med mykje geologi.
I Alaska rykker nå Hubbardbreen fram gjennom Disenchantmentbukta. Fortsetter framrykket, vil isbreen om relativt kort tid stenge utløpet for Russellfjorden slik at denne blir omgjort til en ferskvannssjø.
NGU har vore i felt langs Altafjorden og samla inn nye kjerneprøver frå innsjøar, for presist å kunne bestemme alderen til dei ulike heva strandnivåa. Her er vår reise i bilder.

Marin grense (MG) angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Dette vil avhenge av hvor man er i Norge og varierer mellom 0 og 220 moh. MG angir dermed det høyest mulige nivået for marine sedimenter (hav- og fjordavsetninger) som er hevet til tørt land. Problemstillinger som involverer for eksempel kvikkleire og skred i marin leire kan dermed utelukkes over MG, men er aktuelle flere steder under MG. Videre kan leire begrense utbredelsen av vannførende lag (sand/grus), og grunnvannskvaliteten kan være påvirket av relikt saltvann.

Finnes det er leire og kvikkleire der jeg bor? Når det går store skred i kvikkleire spør vi oss gjerne om det er leire der vi selv holder hus. Hvordan kan vi finne ut hvordan grunnforholdene er, og om det kan gå skred?
Ved store, arealkrevjande utbyggingsprosjekt i Norge, er det lovpålagt å gjennomføre arkeologiske undersøkingar i forkant. Dette for å kartleggje menneskets historie og bruk av området, før spora blir borte for all ettertid.
Ny forskning bryter med klassisk vindteori. Lenge har vi trodd at store sanddyner i innlandet var skapt av vind, men nå viser det seg at de må være dannet under katastrofale tapninger av bredemte innsjøer ved slutten av siste istid.
Norges geologiske undersøkelse (NGU)  arrangerer hvert år en egen fagdag, NGU-dagen, hvor vi belyser et geologisk tema fra ulike vinklinger med interne og eksterne foredragsholdere.