49 results
Nordland er et område med mye bevegelse i jordskropa.
Noen av verdens største malm- og mineralforekomster ligger i arktiske strøk, og det pågår omfattende letevirksomhet innen dette området.
Prosjektet "ROS-analyse for fjellskred i Troms" tar sikte på en systematisk kartlegging av ustabile fjellpartier i Troms fylke.
Økt urbanisering er en trussel for tilpasning og bærekraftig utvikling av byer. European Cooperation in Science and Technology (COST) drifter blant annet Sub-Urban, et europeisk nettverk for å bedre forstå og bruke undergrunnen i byene våre.
"Basement fracturing and weathering on- and offshore Norway - Genesis, age, and landscape development" (BASE).
Vann har stor betydning for grunnen under oss. Setningsskader, lekkasjer, nedbryting av kulturlag og mye mer. Seminaret i 2016 har fokus på vann som ressurs og problem i byer.
Prosjektet "ROS analyse for fjellskred i Sogn og Fjordane" tar sikte på en systematisk kartlegging av ustabile fjellpartier i Sogn og Fjordane fylke.
Bli kjent med mineralene vi omgir oss med i hverdagen. NGU deltar på det lokale Geologiens Dag-arrangementet på Vitenskapsmuseet i Trondheim søndag 13. september kl 11.00-16.00. Se og ta på vakre og nyttige mineraler på vår stand!
Visste du at dette mineralet tenner på alle pluggar...?
Kromitt finner du i skrunøkler.
Visste du at mange solkremer inneholder stein?
Tenker du på hva som befinner seg under asfalten der du bor? Vet du hvor råstoffet til asfalten kommer fra? Jobber du med problemstillinger med det "ukjente" i grunnen? Er arealforvaltning en utfordring i din by?
Mens du jobber, spiser og sover arbeider bergindustrien for fullt.
Mineralressurser i Sør-Norge (MINS) er et regjeringsinitiert program for å kartlegge mulighetene for å finne forekomster av gull og andre mineraler her i landet.
MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder.
Mineralet apatitt bygger opp skjelett og tanngard på menneske og dyr.
NGU inviterer til fagseminar for lærere med oppstart i september 2015. Fjerde temaet ut er GIS, Geo-kart og data, Tre fremragende forelesere stiller for hvert tema innenfor kart og kartdata som er tilgjengelig for alle.
Minerals4EU er et felles-europeisk prosjekt som løper fra september 2013 til september 2015.
Påmelding til fellesarrangement: - IAH årsmøte med felles middag i Oslo 17. november - Seminar "Hydrogeologisk forskning og undervisning 2015-2020", Ås, 18. november
Av og til har du mineralet talk i munnen.
Prosjektet "ROS analyse for fjellskred i Møre og Romsdal" tar sikte på en systematisk kartlegging av ustabile fjellpartier i Møre og Romsdal fylke.
Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) er et regjeringsinitiert program for å kartlegge mulighetene for å finne gull og andre mineraler i nord.
Ti år med havbunnskartlegging.
Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) studerer gasshydrater i de arktiske områdene for å kartlegge effektene det kan ha på havmiljøet og fremtidens globale klima.
NGU samarbeider med NTNUs Senter for fremragende forskning AMOS og andre relevante forsknings- og industrimiljøer i Norge og internasjonalt for å videreutvikle NGUs metodikk for kartlegging av havbunnen.

Geofaglig avdeling 1 omfatter de tre lagene Mineralressurser, Byggeråstoffer, og Geokjemi og hydrogeologi. Avdelingen ledes av Henrik Schiellerup.

Geofaglig avdeling 2 omfatter tre lag, NGU-lab, Fastfjellsgeologi og Geofysikk. Avdelingen ledes av Jostein Mårdalen.

Organisasjonsavdelingen består av fire lag; Økonomi og administrasjon, HR, Kommunikasjon, og Geomatikk og IT. Avdelingen ledes av Hege Brende.

Geofaglig avdeling 3 består av tre lag; Maringeologi, Kvartærgeologi, og Geofarer og jordobservasjon. Avdelingen ledes av Vegard Aune.

Ser man på dagens produksjon av opal er det riktig at opalgruver er mest utbredt i tørre og varme strøk. Australia står for 97% av verdens opal-produksjon, med 80% av verdensproduksjonen fra det sørlige Australia.

Når man kommer lenger enn 15-20 meter inn i fjellet, vil temperaturen være ganske konstant nær årsmiddeltemperatur.

Vanlige overflatebølger har en mye kortere bølgelengde (fra bølgetopp til bølgetopp) enn tsunamier, fra centimeter til noen hundre meter.

De fleste bergartstyper vil ha sprekker og svakhetssoner som enten vil kunne skape problemer under boringen eller ved vannlekkasjer etterpå.

Vi tror ikke dette er noen moreneterskel, men i hovedtrekk betinget av at fjellgrunnen ligger relativt høyt i sjøen og har nokså lite overdekning av løsmasser. Bunntopografien er ikke slik vi skulle forventet hvis det var en moreneterskel.

Kartene på ngu.no lages ved å hente detaljert informasjon direkte fra databaser hos NGU og Kartverket.

Det korte svaret er: Ja. Det er enighet blant geologer om at det fortsatt vil komme en ny istid. Det har vært tre store istider de siste 300 000 årene.

Den letteste måten å forstå en fjellkjedes røtter, er å tenke på hvordan et isfjell ser ut.  Bare omtrent en tiendedel av isfjellet stikker opp over vannflaten, mens ni tiendeler ligger under vann. Den delen som ligger under va

Pages