61 results
NGU har ansvaret for den kvartærgeologiske kartleggingen av Norge. Dette innebærer å få oversikt over løsmasser og yngre geologiske spor som kan knyttes til perioden kvartær (siste ~2,5 millioner år).
På tv-aksjonen i år var temaet regnskog. Regnskogen er en naturtype som er veldig viktig for oss her på jorden. Selv om den bare dekker 2% av jordas overflate, mener man at den er hjem til kanskje så mye som 50% av alle jordas arter.
Jeg blir brått revet ut av søvnen med en forferdelig smerte. Jeg har fått krampe, og det iler gjennom hele leggen. Jeg klarer ikke bevege meg for å gjøre noe med det. Den store magen er i veien.
Etter ganske nøyaktig 35 år med grus- og pukkregistrering er det er en aktiv og etterspurt database som stadig fanger opp ny geologi av betydning.
Du kan verken lukte eller se radon-gassen, men bare røyking gir større fare for lungekreft. Gassen dannes ved nedbryting av uran, og er verdt å være oppmerksom på i hjemmet ditt.
MAREANOs høsttokt ble avsluttet med kartlegging av overgangssonen mellom kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen vest for Sandnessjøen (Figur 1). Havbunnen viser spor av flere geologiske prosesser.
Den iøynefallende havbunnsstrukturen ”Hjelmen” fikk æren av å bli målet for årets første MAREANO-videostasjon. Strukturen, som ligger ca. 300 km nord-nordøst for Vardø, ligner på en hjelm eller halvkule som stikker opp av havbunnen.
Han hakker, graver, skraper og pirker. Dveler ved det mest fundamentale ved vårt land. Er væpnet med hammer og spade. Går alene i skog, fjell og mark, fra morgenen gryr til mørke renner.

Laget for geofarer og jordobservasjon arbeider med skred som samfunnsproblem innenfor en rekke områder knyttet til skredkartlegging, forvalting og forskning. Arbeidet er hovedsakelig finansiert av Norges vassdrag- og energidirektoratet (NVE). Laget er en internasjonal gruppe med forskere fra totalt åtte land fra tre kontinenter. Medlemmene har flere års erfaring fra ulike felt innen geovitenskap, blant annet kvartærgeologi, strukturgeologi, fjernanalyse, ingeniørgeologi, geoteknikk, sedimentologi og samfunnsvitenskap. Innen forskning deltar laget i ulike forskningsprosjekter. Hovedfokuset med forskningen er bedre forståelse av skred og skredprosesser. Hvert år er flere sommerstudenter ansatt på laget, noe som innebærer tett samarbeid både på kontoret og under feltarbeid. En rekke master- og doktorgradsprosjekter er tilknyttet gruppen. Laget har en solid og høy produksjon innen vitenskapelige journaler, bøker, og både deltar og organiserer internasjonale konferanser.

Laget for geofysikk arbeider blant annet med kartlegging av grunnen i forbindelse med veg- og tunnelprosjekter. Målet er å kombinere geologiske og geofysiske metoder for å oppnå best mulig forståelse av undergrunnen, både i løsmasser og fjell. Laget utfører også geofysiske målinger fra fly og helikopter, og på bakken.

Laget er ansvarlig for de nasjonale gravimetri- og magnetometridatabasene i Norge, både på land og kontinentalsokkelen. Både datainnsamling og forskning utføres i nært samarbeid med partnere i industrien, og andre institusjoner og universiteter. Oljeindustrien trenger informasjon om de dypere deler av kontinentalsokkelen for å kunne forstå fundamentale prosesser som landhevning, bassengdannelse og temperaturutvikling gjennom geologisk tid. Kunnskapen er vesentlig for å kunne definere de mest lovende områdene for eventuelle funn av petroleumsforekomster. Informasjonen framkommer ved å integrere seismiske tolkninger med data om tyngde, magnetisme, varmestrøm og petrofysikk.

Vann har stor betydning for grunnen under oss. Setningsskader, lekkasjer, nedbryting av kulturlag og mye mer. Seminaret i 2016 har fokus på vann som ressurs og problem i byer.
Bor du i en storby - og har lurt på hva som finnes under asfalten? Det er ikke bare kabler, kloakkledninger, kjellere og tuneller, det er også geologi. En skikkelig blanding.

Vårt lag kartlegger Norges berggrunn på land og til havs. Vi kombinerer observasjoner fra felt med analyser og modeller for å forstå hvordan landet ble til. Våre data er fritt tilgjengelig gjennom kart og databaser.

Vi bruker en rekke metoder som strukturgeologi, geokronologi, geokjemi, petrologi, seismisk tolkning og numeriske teknikker for å karakterisere berggrunnen. Vårt arbeid gir økt forståelse av hvordan geologiske prosesser former jordens oppbygning.

Bli kjent med mineralene vi omgir oss med i hverdagen. NGU deltar på det lokale Geologiens Dag-arrangementet på Vitenskapsmuseet i Trondheim søndag 13. september kl 11.00-16.00. Se og ta på vakre og nyttige mineraler på vår stand!
Norges geologiske undersøkelse har innledet det nye året med å skifte logo og grafisk profil. Geologhammeren og fjærpennen er tilbake som bærende symboler.

Avdeling for geologisk kartlegging omfatter fem lag; Fastfjellsgeologi, Kvartærgeologi, Geofarer og jordobservasjon, Maringeologi, og Geokjemi og hydrogeologi. Avdelingen ledes av Øystein Nordgulen.

Geologi som yrke er fantastisk gøy. Problemet er bare at så få vet hva det innebærer. Her har vi geologer et stort ansvar.
På slutten av siste istid rystet en rekke voldsomme jordskjelv Skandinavia og skapte forkastninger som ennå i dag setter tydelig preg på landskapet.
Lukta var aldeles for jævlig. Når vinden blåste i vår retning måtte vi ta inn klestørken for at lukta ikke skulle sette seg i tøyet som hang ute på snora.
Analyser av sedimenter langs Øst-Finnmark, Barentshavet og Norskehavet viser et høyt nivå av nikkel i sedimentene lengst øst i Varangerfjorden.
På sommerens bil- eller sykkeltur skal du selvsagt holde øye med veien. Men husk også å få med deg rauker og annet geologisk snadder langs veikanten!
Får du ikke bygge på hyttetomta di fordi kommunen sier det kan være skredfarlig? Og skjønner du ikke hvorfor? Da er du ikke alene. Forklaringen er sannsynligvis at tomta ligger innenfor en aktsomhetssone for skred.

Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt ledes av Berte Figenschou Amundsen og omfatter Laget for kommunikasjon.

På NGU sine nettsider kan hvem som helst stille spørsmål til en geologi-ekspert. I tillegg kommer det mange telefonsamtaler fra en undrende Ola eller Kari. Et gjennomgående tema er hvor dypt det er ned til fast fjell.
Videoopptak like øst for Storeggaraset (Fig. 1), viser mange blokker med karbonatskorpe. Disse er funnet i et område med mange groper, såkalte pockmarks, utenfor Midt-Norge.
Tenker du på hva som befinner seg under asfalten der du bor? Vet du hvor råstoffet til asfalten kommer fra? Jobber du med problemstillinger med det "ukjente" i grunnen? Er arealforvaltning en utfordring i din by?

Laget arbeider med regional kartlegging, leting etter mineralressurser og med å dokumentere miljøtilstanden for å avdekke forurensning og forurensningskilder. Vi utformer og gjennomfører undersøkelser for å dokumentere opptreden av de ulike grunnstoffer (biologisk: makro- og mikronæringsstoffer og sporstoffer; geologisk: hovedelementer og sporelementer) og organiske miljøgifter, som PAH, PCB, TBT og dioksiner. Prøvemedier omfatter berggrunn, morene, humus, elveslettesedimenter, bekkesedimenter, landbruksjord, overflatevann, vegetasjon, nedbør, støv, byjord, barnehagejord, veidekke, bygningsmasse og marine sedimenter.

Laget samler inn og tilgjengeliggjør kunnskap og data for å øke bruken av grunnvann. Laget driver med anvendt forskning, feltarbeid, modellering og metodeutvikling for bedre sikring av drikkevannsbrønner, bestemmelse av klausuleringssoner og bevaring av fortidsminner. Grunnvannsressursene kartlegges for å betjene samfunnets behov for grunnlagsdata, herunder EUs vannrammedirektiv. Vi forvalter og formidler kunnskap og data om brønner, grunnvannskvalitet og grunnvannsressurser gjennom Brønndatabasen, GRANADA (nasjonal database for grunnvann) og nettportalen grunnvann.no.

Maringeologi skal gjennom kartlegging og studier i norske kyst- og havområder bidra til den overordnede nasjonale målsetning om et rent og rikt hav, og bidra til å sikre at marine og geologiske ressurser forvaltes på en god og forsvarlig måte. Vi har som målsetting at all geologisk kunnskap om havbunnen skal være tilgjengelig gjennom vår maringeolgiske database. En stor del av arbeidet vårt foregår i samarbeid med forskere og institusjoner nasjonalt og internasjonalt, med finansiering eller delfinansiering fra forskningsråd, industri, EU og andre kilder. MAREANO-programmet mottar en øremerket bevilgning til kartlegging utenfor Lofoten og i Barentshavet.

Lagets fremste oppgave er kvartærgeologisk kartlegging og forskning. Kvartærgeologilaget ved NGU består av forskere med ekspertise innenfor fagfeltene terrestrisk kvartærgeologi, geomorfologi, stratigrafi, landskapsutvikling, strandforskyvning, glasiale prosesser og sedimentologi. Vi har det nasjonale ansvaret for kvartærgeologisk kartlegging i Norge, hovedsakelig i målestokk 1:50 000, men kartlegger også i større og mindre målestokk, blant annet i målestokk 1: 250.000 for fylker. Vi jobber tverrfaglig, blant annet inn mot arkeologi, dypforvitring og maringeologi. Vi driver forsking mot NGUs hovedmål "Bedre kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser". Hovedfokuset med forskningen er rettet mot landskapsutvikling, glasialhistorie, stratigrafi og deglasiasjonskronologi på fastlandet gjennom ulike prosjekter. Vi har også forskningsaktiviteter i polare områder (Jan Mayen, Svalbard og Antarktis). Størstedelen av forskningsaktiviteten er eksternfinansiert. Forskningsprosjektene drives i samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere.

Gjennom vår aktivitet, og i samarbeid med andre fagmiljøer ved NGU, støtter vi NGUs hovedaktiviteter innen forvaltning, prospektering og forskning. Vi har kunnskap og ferdigheter for å separere mineraler, lage slip, identifisere mineraler, gjøre kjemiske analyser av uorganiske stoffer, kornfordelingsanalyser, mikroskopering, XRI- og XRF-skanning av kjerner, mekaniske tester, datering, bestemme petrofysiske parametre m.m.. Vi har en moderne og velholdt instrumentpark, og kvalitetssystemet vårt følger kravene i ISO/IEC 17025. Siden 1994 har NGU-Lab vært akkreditert av Norsk Akkreditering (TEST 020) for Geologisk prøving (P08) og kjemiske analyse (P12) av rent vann og geologisk materiale.

Norge er geologisk mangfoldig. NGU inviterer til dugnad der det geologiske mangfoldets gullkorn gjøres kjent for folk flest.
HR

Laget arbeider med NGUs menneskelige ressurser. Her avstemmes krav og forventninger til arbeidsplassen. Rekruttering, utvikling og det å beholde kvalifiserte medarbeidere er sentralt for aktiviteten.

Laget for økonomi og administrasjon har ansvaret for virksomhets-, økonomi- og prosjektstyringen ved NGU, og alle administrative tjenester. 
I dette ligger økonomi, regnskap, lønn og reise, innkjøp og kontrakter, drift og eiendom, prosjektstøtte og arkiv, serviceskranke og et kopi/repro/skanning-senter.

Økonomi og administrasjon sørger for utredningsarbeid, saksbehandling for ledelsen, økonomi og virksomhetsplanlegging/-rapportering eksternt og internt, dialog med overordnet departement. Dette i tillegg til administrative tjenester og utviklingsarbeid/-prosjekter innenfor administrative støttefunksjoner.

Hvor farlig er det egentlig å bo i skred-Norge? Dette er et spørsmål mange kan stille seg etter å ha hatt kontakt med en kommune i en byggesak i bratt terreng, eller etter å ha klikket seg inn på "varsom.no" eller lignende nettsteder.
I den populære leken "stein, saks, papir" vinner stein over saks, saks over papir og papir over stein. Men hvordan blir det i virkeligheten?

Laget for byggeråstoffer jobber med registrering og kartlegging av pukk- og grusforekomster i hele landet. Laget utvikler og formidler også kunnskap om norske natursteinsforekomster og deres anvendelse. I tillegg har laget ansvaret for fagområdene geologisk arv og geologisk mangfold.

Lagets oppgaver tredelt, der den ene delen handler om arbeid med naturstein, den andre om grus og pukk og den tredje om geologisk mangfold.

Innen naturstein jobber laget med å samle inn og tolke data om natursteinsforekomster og gjøre dem tilgjengelig for industri og forvaltning gjennom NGUs databaser. I tillegg til å kartlegge og vurdere forekomster som kan utnyttes i fremtiden, er laget involvert i karakterisering av fortidens steinbrudd, historisk og moderne bruk av naturstein i samfunnet samt mineralogiske og geokjemiske teknikker for karakterisering av natursteinsråstoffer.

Grus- og pukkarbeidet består i en stor del av vurdering av forekomster for utnyttelse som råstoff for bygge- og anleggsvirksomhet. Forekomstene prøvetas og analyseres i eget laboratorium. Kunnskapen om de ulike forekomstene er viktig i lokal og regional forvaltning, for å sikre at tilgangen til ressursene i et langsiktig perspektiv.

Arbeidet innen geologisk arv består i å samle og formidle informasjon om Norges viktigste steder innen geologisk forståelse, bl. a. gjennom en database for geologisk arv. I tillegg ser NGU på en rekke geologiske parametre som kilde til variasjon i naturen.

Feltgeologar gjer av og til funn dei slett ikkje hadde forventa. Forskingshistoria fortel oss at det ofte er ved slike uventa funn at dei verkeleg store oppdagingane skjer. Dette er ikkje historia om eit slikt funn. Men overraska vart vi.
Det pågående MAREANO-toktet er ferdig med å kartlegge Eggakanten sør for Skjoldryggen på midtnorsk sokkel, og er i full gang med Eggakanten mellom Skjoldryggen og Trænadjupet.

Pages