20 results

Hovedmålet med denne applikasjonen er å tilrettelegge og formidle den geologiske kunnskapen slik at geologi i større grad innarbeides i planprosessene, både lokalt og regionalt. Geologi er viktig både for næringsutvikling, vannforsyning, planlegging av nye boligområder, ressursforvaltning, konsekvensutredninger (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). De geologiske temaene som presenteres i applikasjonen er strukturert etter saksområder som
er kjent i plansammenheng: Landskap, Ressurser og Sikkerhet. Applikasjonen legger til rette for å sjekke ut problemstillinger knyttet til disse saksområdene for eventuelt å gå dypere inn i datastruktur og innhold ved å klikke seg videre til mer kartfunksjonalitet for å få opp mer detaljerte egenskaper, for å se produktark og for å laste ned data.

LEKA: Hun står lutende, lent mot kulingen fra sørvest, med et sjal over skuldrene. Den over 12.000 år gamle kvinnen er sprengt fram fra fjellet av brakende sjøis, brutale bølger og kraftig frostsprengning.

Kartapplikasjonen Nasjonal arealinformasjon er utviklet av NGU for å vise mangfoldet av den tematiske arealinformasjon tilgjengelig som karttjenester på web. Applikasjonen inneholder alle WMS-tjenester NGU tilgjengeliggjør gjennom Norge digitalt (den nasjonale geografiske infrastrukturen). Den viser samtidig utvalgte WMS-tjenester fra offentlige etater som tilgjengeliggjør temadata som er interessant å vise i relasjon til den geologiske informasjonen. Applikasjonen har funksjonalitet som gir brukeren mulighet for selv å velge hvilke tema som ønskes presentert samtidig, og i hvilken rekkefølge de blir lagt opp på hverandre.

NGU har en egen database for geologisk litteratur om Norge. Her finnes en rekke rapporter og publikasjoner som omhandler geologiske tema.

NGU-forskarane Per Terje Osmundsen og Tim Redfield meiner bevegelsar på kontinentalsokkelen har skapt den norske fjellheimen Teorien blir omtala i den nye boka «Det som ble Norge».
Satellitter i bane rundt Jorda kan oppdage farlige bevegelser i bygninger og infrastruktur i byer. Data fra radarsatellittene har svært stor oppløsning, og sender informasjon raskt og regelmessig.
Det arbeides nå med å finansiere forskningsprosjektet ”Geosciences in the northern Arctic” (GoNorth), som skal kartlegge og undersøke den nordlige delen av Polhavet.
Andreas Orset har fått i oppdrag å gå gjennom hele Norge. I Nordmarka i Oslo, ser han spor av betydelige geologiske endringer. For mange tusen - og geologiske epoker - siden, kunne reiseskildringen kanskje sett slik ut....:
Jordskjelv er bevegelser som oppstår der spenninger blir utløst i form av et plutselig brudd i grunnen.
Bli med når direktøren ved NGU inviterer en nysgjerrig sommervikar på fossiljakt.
En ny NGU-database viser alderen på bergartene her i landet. Forskere har satt sammen den kjente kunnskapen om geologisk alder og presenterer datasamlingen via nye kart på ngu.no.
Norske forskere lanserer en teori om at sørøstkysten av Island ligger oppå et sunket kontinent. Trond Torsvik, som er en del av Laget for geodynamikk ved NGU, har ledet forskningen.
Katastrofefilmen «Skjelvet» buldrer over kinolerretene, en ny og moderne spenningsversjon av et virkelig jordskjelv som rammet Oslo i 1904. Men det var i Finnmark den største rystelsen fant sted…
Et nytt geologisk kart over Arktis kan bidra til å avklare hvor de nasjonale grensene skal trekkes i Polhavet. Kartet ble nylig presentert på et norsk-russisk arbeidsmøte i Trondheim.
Nordland III sør for 67. breddegrad har etter alt å dømme beholdt mer olje og gass i antatte reservoarer enn Nordland VI utenfor Lofoten.

Kartapplikasjonen geologisk arv viser registrerte geologiske lokaliteter som kan ha interesse for turister, skoleelever og naturforvaltere. Noe av materialet er av eldre årgang, og det er faglige mangler i datasettet. Vi tar gjerne mot forslag til rettelser og nye områder som bør legges inn.

Norges største jordskjelv skjedde for mindre enn 6300 år siden. Tidligere har forskere antatt at den åtte mil lange Stuoragurra-forkastningen i Masi oppsto rett etter siste istid.
NGU-forskar Jochen Knies skal leie ei gruppe på 25 forskarar på eit tre veker langt tokt med verdas mest avanserte forskingsfartøy, FF «Kronprins Haakon».