134 results
I mange deler av Norge regner det mye og heftig. Store regnskyll i tettbygde områder treffer vanligvis på harde flater uten mulighet til å infiltrere lokalt.
Å dekke tak med vegetasjon bidrar ikke bare til renere luft i urbane strøk, men kan også redusere flom og overvann under stadig hyppigere ekstremvær.
I takt med befolkningsøkning og byenes fortetting med mange tette flater, kombinert med et våtere klima, trengs det tiltak for å håndtere flomtoppene.
Fordrøyning er en prosess hvor regn-, flom- eller spillvann holdes tilbake for å dempe og forsinke avrenning til områder som ligger nedstrøms. Dette kan forebygge flomskader.
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) og det underliggende grunnvannsdirektivet er gjennomført i Norge gjennom "Forskrift om rammer for vannforvaltningen", eller "Vannforskriften".
Det er risiko forbundet med brønnboring. Miljøskader kan oppstå under anleggsvirksomhet som følge av utslipp av boreslam eller annen forurensning. Boringer kan skade infrastruktur eller påvirke grunnstabilitet.
Alle firma som borer etter grunnvann eller grunnvarme i Norge har oppgaveplikt jf. §46 i Vannressursloven. NGU publiserer registrerte brønner med informasjon om borefirmaet i Nasjonal grunnvannsdatabasen (GRANADA).
Energibrønner henter varme fra grunnen. Grunnvarme er en felles betegnelse på utnyttelse av lavtemperatur termisk energi i grunnen; utvekslet i fjell, grunnvann, løsmasser og jord.
Åpne systemer er energibrønner som henter varmen direkte fra grunnvannet som pumpes opp fra akviferer. Det benyttes en varmepumpe for å overføre og heve grunnvannets temperatur til en varmebærer slik at energien kan utnyttes.
Tilgang på rent og klart drikkevann fra brønner er avhengig av riktig plassering og brønnutforming. De vanligste problemer er knyttet til innlekkasjer av vann nær bakkenivået.
Energiboring i Trondheim kunne ført til ustabile grunnforhold og i ytterste konsekvens leirskred.

Pages