Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

349 results
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Hedmark fylke er kartleggingen utført av Ing. Chr. F. Grøner A/S. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
Totalt er det registrert 28 sand- og grusforekomster i kommunen. I tillegg ble det også registrert en steintipp og ett uttakssted for ur. Areal- og volum er beregnet innen 18 forekomster. Det samlede volumet er beregnet til 41 mill. m3. Bare enkelte forekomster er viktige i grus- forsyningen til kommunen. NGU vil i denne sammenhengen få peke på forekomstene ved Aumdalen nord (fnr.3), Brekke i Sølndalen (fnr.12) og til en viss grad Aursjøåsen (fnr.25).
Det er utført georadarundersøkelser ved 6 lokaliteter i Haustdalen i Alvdal kommune. Undersøkelsene inngår som forstudier i forbindelse med en hovedfagsoppgave ved Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Formålet med målingene var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmasser over grunnvannsspeil. Arbeidet inngår i det tverrinstitusjonelle HYDRA-prosjektet som har som målsetning å belyse løsmassenes og grunnvannets flomdempende virkning.
I forbindelse med detaljkartlegging av Bubakk klebersteinsforekomst er det utført geofysiske bakkemålinger i form av georadarmålinger og magnetiske målinger over forekomstens utgående og dens umiddelbare nærhet. I tillegg er det foretatt georadarmålinger over en skrottipp dør for forekomsten. Det er også utført laboratoriemålinger av magnetisk susceptibilitet på 42 bergartsprøver fra området.
Etter henvendelse fra Rescon Mapei AS i Nord-Odal for vurdering av lokale sandforekomster for bruk i bedriftens produkter, har NGU utført undersøkelser av 5 forekomster. 7 Slettholen, 10 Snekkermoen, 12 Moajordet, 15 Knapper og 16 Prærien i Nord-Odal er vurdert og prøvetatt. Det er utført kornfordelingsanalyser av materiale fra alle forekomstene og analyser av alkalireaktivitet fra tre.
Brev: 4903/69G Vannforsyningen anbefalt løst ved fjellboring. Fare for alunskifer.
For Asplan Viak AS er det utført georadarmålinger ved Ringnes Imsdals tapperi i Imsdalen, Stor-Elvdal kommune, Hedmark. Hensikten med målingene var å undersøke avsetningstype og dyp til fjell i området ved grunnvannsuttaket. Av spesiell interesse var det å få vurdert hvorvidt grunnvannsforekomsten får infiltrert vann fra elva Imsa som renner nær uttaksområdet og deretter foreslå områder for videre undersøkelser i form av boringer.
Os kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. I rapporten klassifiserres mulighetene for grunnvannsforsyning til de priori- terte områdene i god , mulig og dårlig. Od kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennom- gang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Berggrunnen innenfor kartblad Trysil er del av det sørnorske grunnfjell som preges av NV-SØ strykene bergartsbelter. 3 av disse opptrer også på svensk side av grensen. Disse beltene omfatter bergarter fra den midtprekambriske tidsperioden og er fra vest mot øst (eldst mot yngst): - Førvulkansk (gotisk) biotittgranitt (-gneis) vest for Trysilelva.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til boligfelt, Vestmarka. Anbefalinger om sonderboringer på delta.
Etter oppdrag fra Folldal Verk A/S utførte NGU sommeren 1966 en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i et område mellom Dombås og Hjerkinn. Gjennom- føringen av undersøkelsen og de geokjemiske resultatene fra den sydvestre delen av området behandles i NGU-rapport nr. 685 A. Resultatene fra den nord- østre delen av området behandles i denne rapporten.
Stange kommune har prioritert to områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Videre ønskes en generell vurdering av to områder. Vannbehovet er beregnet etter 350 l/person/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de to prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Stange er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Sør-Odal kommune har prioritert fem området hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de priori- terte områdene i god, mulig og dårlig. Sør-Odal er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Nord-odal kommune har prioritert fem områder hvor mulighetene for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Nord-Odal kommune er en B-kommune. Vurderingene er basert på en dags oversiktsbefaring og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning til Juptjern - Svarttjern, Knapper, Fjell, Bekkegrenda og Austvatn - Bakkefløyta.
I Trysil kommune er det ialt registrert 83 sand- og grusforekomster. Det ble ikke registrert noe uttakssted for fast fjell til pukkproduksjon. I alt 20 forekomster er areal- og volumberegnet. Det totale volum er anslått til 29 mill. m3. Bare enkelte forekomster har betydning for grusforsyningen til kom- munen. I hoveddalføret er forekomstene ved Bakken (fnr.28), Flennset 1 (fnr.
Det skulle foretas geofysiske undersøkelser for å fastlegge utstrekningen av malmsonen i Sivilvangen Grube og for å kartlegge eventuelle hittil ukjente malmforekomster i det kisførende strøk nordover og sydover fra gruben. Det var anvist et ca. 4 km langt og henved 1 km bredt undersøkelsesfelt. Det anviste felt i sin helhet ble rekognosert ved el.magn.kond.målinger (Turam). I grubeområdet ble det foretatt supplerende målinger etter forskjellige me- toder.
Aktive og overveiende uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 1356 lokali- teter i Oppland, Hedmark og Østfold er analysert på V, Mn, Fe, Co, Ni, Cu, Zn og Pb. Prøvetakings- og analysefeil er bestemt. Aritmetisk gjennomsnitt for de nu- meriske verdier for den relative prøvetakingsfeil er: V 20,8 %, Mn 25,0 %, Fe 13,5 %, Co 16,0 %, Ni 19,8 %, Cu 18,0 %, Zn 14,3 % og Pb 16,3 %.
Engerdal kommune har prioritert 3 områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/personer/ døgn. Engerdal kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Etter oppdrag fra A/S Folldal Verk utførte NGU sommeren 1968 geokjemiske bekkesedimentudersøkelser i ett område vest for Alvdal og ett syd for Kvikne, tilsammen ca. 500 km2 Prøvene ble analysert på syreløselig Cu, Ni, Zn, Pb og lettløselig Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resul- tatene av undersøkelsene.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag og V. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser i Ljørdal, beskrivelse av de enkelte områder, og analyseresultater fra disse. Til slutt en anbefaling med hensyn på anleggelse av grunnvannsbrønn i pkt. 1 a. Forekomstnavn og -koordinater: Ljørdal pkt. 1a 753 093.
Som ledd i kvartærgeologisk karlegging ble det gjort seismiske refraksjonsmålinger langs 4 profiler på Løvbergsmoen i Elverum. Samlet lengde av profilene var 1350 m, og løsmassenes mektighet lå mellom 10 og 20 m.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
Detailed mapping of a syn-orogenic intrusion and the surrounding rocks provides supporting evidence in favour of a recent re-interpretation of the stratigraphy of the Trondheim Nappe Complex (Sturt et.al.1994) The Tron intrusion lies within rocks of the Hummelfjell group. The preservation of folds within recry- stallised hornfels close to the intrusion confirms the presence of an old tectono-metamorphic event in these rocks.
Vurdering av grunnvannsmuligheter fra fjell og løsmasser til planlagt hytte- felt ved Trysilfjell.
Som led i kvartærgeologisk kartlegging ble det utført seismiske refraksjons- målinger langs 8 profiler med samlet lengde av 3840 m. Det største dyp til fjell var ca. 50 m, den største mektighet av tørr sand og grus var ca. 10 m.
Det var ønsket mer vann til kurstedet. To boresteder for brønner i fjell ble tatt ut.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Vurdering av vannforsyning til Folldal. Uttak av grunnvann fra løsavsetningene langs Folla synes dårlige. Kilde ved N. Geiteryggen gruve ble vurdert til å være et alternativ til vann- forsyningen.
Undersøkelser, boringer og anlegg av grusbrønner i forbindelse med vann- forsyning fra løsavsetningene ut mot Mjøsa.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innenfor kartblad Elverum 2016 IV, ble det innsamlet 311 jordartsprøver. Alle disse prøvene er ana- lysert, og sedimentologiske parametre og kornfordelingskurver er beregnet. Videre er det foretatt bergartsbestemmelser på 4-8 mm korn og geokjemiske analyser. Dette materialet er for omfattende til å bli presentert i en kart- bladbeskrivelse, noe som har vært vanlig til nå.
Etter anmodning fra kommunene Hamar og Ringsaker har NGU utført en innledende geologisk vurdering av kalksteinsressursene til firmaet Steens kalkbrenneri i Furuberget. I tillegg er det befart en rekke forskjellige kalksteinslokaliteter i kommunene Hamar og Ringsaker i den hensikt å finne alternative uttakssteder for den bruddaktiviteten som foregår i Furuberget. Prosjektet er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Hamar og Ringsaker og NGU.
Vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning fra løsmasser til boligfelt, Storsjøen.
Bilag til NGU-rapport nr. 965 D/Del II.
Forundersøkelser i forbindelse med nytt brønnområde for Rena tettsted.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) foretok i september 1996 prøveboringer med tanke på mulig grunnvannsforsyning til Narjordet, Narbuvoll og Tufsingdal i Os kommune, Hedmark. Undersøkelsene inngikk i "Program for vannforsyning" i Hedmark fylke, som et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Os kommune/Hedmark fylke Det ble for alle tre stedene påvist grunnvannsforekomster som etter forunder- søkelsene synes å ha god kapasitet og vannkvalitet.
Fjellets beliggenhet skulle fastlegges langs en prosjektert hoppbakke. Det ble utført målinger etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Løsmassenes mektighet viste seg å være ganske store, største mektighet ca. 20 meter.
Det ble i 1979 foretatt radiometriske målinger med bil på kartblad Kynna 2016 I. En sterkt radioaktiv løsblokk ble da funnet nord for Gjeddtjern. I 1980 ble ca. 10 km² i området ved Gjeddtjern undersøkt nærmere med bærbart scintillometer for om mulig å finne flere aktive blokker og helst moderbergarter til disse. Det eneste som ble funnet var to små blokker tatt ved den tidligere kjente blokk.

Pages