Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

274 results
Brev: 2327/70G Hotellets vannbehov er oppgitt til 1000 l/t. Dette ble ansett mulig å skaffe ved to fjellboringer. To boresteder i gneisen ble anvist, med boreretning N230 mot SV i vinkel 60 med horisontalen mot sprekkesystem.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey at Drangedal in Telemark county between May-June 2014 as part of the MINS project (Mineral resources in South Norway). This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are approximately 10350 line km, covering an area of approximately 2070 km2.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey at Kviteseid, Nissedal, Fyresdal and Dalen, Telemark county in June 2015 as a part of the MINS project (Mineral resources in Southern Norway). This report describes and documents the acquisition, processing and isualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are approximately 7340 line km, covering an area of approximately 1468 km2.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register hvor alle sand- og grusforekomster og pukkverk er registrert. Statens kartverk Telemark hadde ansvaret for etableringen av Grusregisteret i fylket. Dette arbeidet ble avsluttet i 1983. NGU har ansvaret for vedlikehold av Grus- og Pukkregisteret og skal oppdatere opplysningene om forekomstene før digitalisering av kartene. Oppdateringen av registeret i Drangedal ble utført i 1994.
En kort befaring av Grasbott skiferforekomst i 2001 dannet grunnlaget for en mer detaljert undersøkelse i 2002. Undersøkelsen hadde som mål å kartlegge utbredelse av økonomisk drivbare partier av forekomsten. Arbeidet har vist at det er skifer av god kvalitet over en større del og mektighet i Grasbottområdet. De beste partiene vurderes å være i de nederste 30 meter av horisonten, hvor det er lite oppsprukket og relativt tyntspaltende skifer. Skiferen synes også å ha stor bruddstyrke.
In september, 1998, two helicopter geophysical survey were carried out over parts of Larvik and Porsgrunn municipalities. The purpose of the survey was to provide geophysical information to improve geological mapping in the area. A combined total of 3684 line-kilometres of VLF, radiometric, and magnetometric, and VLF data were collected in June, 1997, in a test area east from Larvik. The 1997 survey covered approximately 64 square km with a 100-m line spacing.
Seismiske og elektriske målinger er utført i to områder på Jomfruland. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge stratigrafi og eventuelle struk- turer i endemoreneavsetningene på øya. Seismiske målinger viser at dyp til fjell ligger i området 15-60 m, og fjelltopografien er svært kupert. Over forsenkninger i fjelltopografien der dyp til fjell er størst, er det indikert en reflektor som ligger drapert over forsenkningene. Denne ligger på ca.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og ko- ordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La). Analyseresultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger redusert inn på A4-format.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og ko- ordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La). Analyse- resultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordel- inger redusert inn på A4-format.
Uttalelse etter befaring
For fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold er det blitt utført ressursregnskap for sand, grus og pukk for årene 1999 og 2004. Regnskapene synliggjør hvor uttakene foregår, størrelsen på dem, og hva massene benyttes til. Det vil fortsatt være et stort behov for naturlige byggeråstoffer i årene framover.
Tinn kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. I Tinn kommune er grunnvannsmulighetene knyttet til breelv- og elveavsetninger rundt Tinnsjøen. I de prioriterte områdene Miland, Atrå og Austbygdi er det trolig gode muligheter for grunnvannsuttak. Berggrunnen i vest gir en kapasi- tet på 0.2 - 0.8 l/s. I øst er trolig bergartenes vanngiverevne mindre.
Seljord kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning. Bergartene sør for Seljordsvatnet gir trolig 0.3 - 0.8 l/s, bergartene lenger nord noe mindre. Det kan være noe kvalitetsproblem. I prioritert område Flatdal er det løsmasser som viser gode muligheter for grunnvannsforsyning.
Geofysiske målinger er utført i 4 områder ved Geiteryggen flyplass, Skien kommune, Telemark. Formålet med undersøkelsen var å klarlegge løsmassefor- holdene i områdene (kornstørrelse, lagdeling m.v.) med tanke på infiltrasjons- egenskaper. Området Geitryggen V synes lite egnet for infiltrasjon, dels pga. større områder med finkornig materiale og dels pga. nærhet til konfliktområd- er (flyplass, veg, dyrket mark).
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukk- register for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og sjourhold av registeret i Telemark. De aller fleste forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjonen lagt inn i NGUs database.
Stream sediment samples were collected at 80 sites located in the vicinity of known rutile deposits in the Bamble Region, Southern Norway. This report only provides information on sampling methodology and field observations, such as coordinates and site documentation.
Rapport foreligger ikke. Det er imidlertid tegnet 7 plansjer med oversiktskart og vanlige grunnprofiler. For Passebekks vedkommende har Hillestad skrevet et notat datert 18.02.83. Plansjene og notatet er heftet sammen og ligger i geofysisk avdelings rapportarkiv. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på vanlig måte. Formålet med målingene ved Passebekk var å undersøke grunnforholdene i forbindelse med et prosjekt for boligbygging.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Rapporten omhandler diamantboringer på Mørkvasshei molybdenforekomst i Tørdal, Drangedal kommune i Telemark. Det er gitt opplysninger om boringenes utførelse og resultater (rent teknisk) herunder spesifisering av materialforbruk og omkostninger samt en detaljert spesifisering av tidsforbruket ved boringen. Det ble boret i alt 12 hull med en samlet lengde på 604,90 m. Det er ikke gitt noen geologiske opplysninger. (LPN 1986)
Hensikten med undersøkelsen er ved hjelp av diamantboringer å fastslå hyperitt reservene på Valberg halvøyen. De er å betrakte som uomvandlede rester av et stort hyperitt massiv som dekket hele den østlige del av Valberghalvøya. På Delingsåsen II ble det boret tre hull. Hyperitten er hyppig oppdelt av soner med omdannede bergarter. Sprøhet og flisighetsundersøkelser viser at de omdan- nede bergarter egner seg til vegformål. I forekomst 5 er et hull påsatt.
Ved radiometriske målinger fra fly ble det i 1961 registrert 90 radioaktive anomalier i det sydlige Oslofelt. En del anomalier ble prøvetatt i 1967 og 1968. Anomaliene skyldes uranholdige alunskifre og hovedsakelig thorium dominerte permeruptiver. På grunnlag av en antatt sammenheng mellom opptreden av thorium og niob/sjeldne jordarter ble en nærmere undersøkelse av anomaliene igangsatt. Undersøkelsen bekrefter sammenhengen i opptreden mellom disse elementer.
Det ble foretatt en befaring av hyperittfeltet ved Valberg, Kragerø. på grunn av utviklingen i bruddene og på grunn av planer om å legge pukk- verket på utsiden av Valberghalvøya, er det ytret ønske om nye undersøkelser i feltene. Driften foregår i dag hovedsakelig i Delingsåsen I, men i Gamlebruddet foregår det også en del brytning. Det anbefales at resultater fra tidligere undersøkelser og diamantboringer sammenstilles og tegnes inn på de nye kart med målestokk 1:1 000.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. I Nome kommune ble feltarbeidet med ajourhold og oppdateringen utført i 1994.
Ressursregnskapet for sand, grus og pukk i Buskerud, Telemark og Vestfold for 1999 viser at det ble tatt ut ca. 2.5 mill tonn sand og grus, og produsert 6.4 mill tonn pukk (knust fjell). Kommuner med store uttak av sand og grus var Hurum, Ringerike og Skien. Samlet stod disse tre kommunene for ca. 50% av det totale uttaket av sand og grus i fylkene. Andre kommuner med betydelige uttak var Lier, Modum, Notodden og Bø.
Måling av radioaktivitet fra bil er foretatt på 5 kartblad i M 1:50 000 i det sydlige Oslofelt. Alle kartene er målt ferdig. Det ble funnet 21 anomalier med radioaktivitet over 600 i/s. De tre anomalier ved Stevolden nær Eidanger på kbl. Porsgrunn kan indikere at larvikittens grensesone mot basalt generelt har høy radioaktivitet. Denne grensesone bør undersøkes nøyere.
Vannforsyning bolighus, Rauland. Boring i steiltstående kvartsitt.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 200 l/min. Freslått gravet brønn m/ masseskifte / filterduk pga. enskornete, finkornete avsetninger og liten mektighet.
Vannforsyning i fjellbrønner til planlagt boligfelt, i første omgang ca. 20 hus. Har en borebrønn med 2 000 l/time - høyt kimtall. Bergart, forholdsvis finkornet granitt og gneisgranitt, hovedsprekker nordnordvestsydsydvest, steilt fall mot vestsydvest. Alternative boreplasser ble tatt ut.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
Sentralt i området opptrer en stor pluton av grovkornet porfyrgranitt, med eldre gneiser på begge sider. Gneisene består vesentlig av ulike omdannede dypbergarter (ortogneiser), men et mindre område med omdannede kvartsrike sedimenter er også funnet (Slækjenutkomplekset). Alle disse omdannede bergartene er gjennomsatt av ulike granitter (deriblant porfyrgranitten), i tillegg til ganger av mikrodioritt og diabas.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. De aller fleste forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjonen lagt inn i NGU's database.
Detvar ønsket vann til det planlagte hotellet. Overflatevann, alternativt grunnvann ble vurdert. Sted for eventuell brønnboring i fjell ble tatt ut.
Rapporten omhandler geologisk og kjemisk bearbeidelse av borkjerner fra 12 diamantborhull boret på Mørkvasshei molybdenforekomst, Tørdal i Drangedal. Diamantboringene er utført av NGU under ledelse av Odd Gausdal og analyseringene er utført ved NGU, kjemisk avdeling. Rapporten inneholder geologiske borrapportskjemaer med påførte analyseresultater. Konklusjonen er negativ. Forekomsten har ingen økonomisk interesse. Rapporten er også oversatt til engelsk.
Rapporten inneholder geologiske vurderinger fra følgende befaringer: 1. Børtevann - Vinjevann - Kjela elv - Løyningsvatn - Førsvatn - Botnedalsvatn - Strandstøylvatn. 2. Strandstøylvatn - Førsvatn - Kjela elv - Løyningsvatn - Vinjevatn. 3. Strandstøylvatn. Rapporten inneholder også geologisk beskrivelse av 3 diamantborhull fra tunnelkryssing og inntak ved Kjela elv.
Rapporten omhandler resultatene fra ingeniørgeologiske undersøkelser i området ved kraftstasjonen til Tokke 6 (Rukkeåi, Lio). Rapporten inneholder også geologisk beskrivelse fra 3 diamantborhull som er boret i kraftstasjonsområdet.
Rapporten inneholder beskrivelse av resultatene fra geologiske undersøkelser i området Førsvann - Hyljelihyl og fototolkninger i samme område.
I 1966 ble det tatt 9 forskjellige bergartsprøver: 4 prøver av grunnfjellsbergarter fra Folladalen i Trollheimen, 3 prøver av en granitt ved Eidfjord, Indre Hardanger, 1 prøve av en granittgneis fra Hardangerjøkulen og 1 prøve av en rhyolitt fra Hjartdal i Telemark. Resultatene er publisert i 1967 av Lab. voor Isotopen Geologi i Amsterdam.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret i Telemark. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering av registeret i Telemark. Alle forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjon er lagt inn i NGUs database.
Prospekteringen er fortsettelse av det arbeid som ble påbegynt i 1971 (Rapport nr. 1104). Ved flymålinger ble det i 1961 funnet ca. 90 radioaktive anomalier i det syd- lige Oslofelt. Ved bilmålinger ble det i 1971-1972 registrert ytterligere 10 anomalier. Av disse var det 13 anomalier (urananomalier) i alunskifre. De øvrige thoriumdominerte anomalier i permiske eruptiver. Disse anomalier er interresante på grunn av sitt innhold av niob og sjeldne jordarter.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret i Telemark. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. De aller fleste forekomstene fra første gangs registrering er befart og informasjonen lagt inn i NGU's database.

Pages