49 results
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på henvendelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag laget en rapport som omfatter utredningsområdet for den planlagte nasjonalparken i Sylane og Hyllingsdalen. Rapporten: - Beskriver verdifulle kvartærgeologiske forekomster, inkl.
Det skulle foretas malmleting over området Fuglås - Åmot - Skjøtskift, som strekker seg fra nordsiden av det store gabbromassiv i Løkken-feltets nord- østre del, mot vest til Løkkendalsføret. Det ble benyttet 500 per. el.magn. målinger (Turam) med konduktiv strømtilførsel. For rekognosering utenfor det egentlige målefelt ble det i begrenset utstrekning benyttet kryssringmålinger. Det undersøkte område har en utstrekning på ca. 22 km2.
Etter henvendelse fra Namsskogan kommune har NGU foretatt en vurdering av en sand -og grusforekomst ved Lassemoen / Stormoen. Feltundersøkelsene besto i kartlegging og prøvetaking. Alt materiale er bearbeidet ved NGU og betongprøvestøpingen er utført ved SINTEF. Innebfor et nærmere spesifisert område ble mengden av sand og grus anslått til 1,2 mill. m3. Materialet er ikke egnet til høyverdige veg- og betongformål.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område mellom Innerdalen og Igelfjell i syd og nord samt Berkåk og Nerskogan i øst og vest. Området er i denne rapporten kalt Oppdal. Det ble fløyet 3 100 profilkilometer med 200 meter profilavstand og dette dekket ca. 620 km2. Rapporten inneholder dessuten data fra noen ekstra profiler fløyet for NGU utenfor den sydvestlige delen av området ved Skarvatnet.
Oppgaven var å undersøke områder omkring gamle Killingdal Grube for å finne eventuelle hittil ukjente malmforekomster. Størrelsen av målefeltet var ikke fast avgrenset. Det var uttrykt ønske om at undersøkelsene måtte omfatte den gamle forekomst. På grunn av forekomstens beliggenhet i forhold til tekniske anlegg (taubane og kraftledning) var det klart på forhånd at forstyrrelsene fra disse anlegg ville bli så sterke at en slik undersøkelse ville være for- målsløs.
Det er gitt en oversikt over arbeider utført innenfor geokjemi i Nord-Trøndelag fylke. Oversikten er basert på gjennomgang av 34 rapporter og 20 vitenskaplige publikasjoner registrert ved NGUs referansearkiv. Feltarbeider utført i 1983 er utførlig omtalt i Fylkesmannens rapport og NGU-rapport nr. 1936A.
Anbefaling om forundersøkelser for grunnvannsforsyning til Oppdal.
Det er tidligere foretatt omfattende blokkletinger (Oftedahl, NGU nr. 200), men det er tatt lite hensyn til isbevegelsen. Formålet med undersøkelsen var derfor å få bedre kjennskap til denne.
I GM's/NGU's rapportarkiv ligger et hefte som inneholder orginalmaterialet fra målingene (observasjoner, kurver og skisser). Det er vistnok ikke skrevet noen rapport. Av kurvene fremgår at det er observert tildels relativt sterke ano- malier både ved synken i Malberget og ved Smiskjerpene i Jordhusmarka.
Rapporten gir status for undersøkelser av industrimineraler og bygnings- stein i Nord-Trøndelag og kommunene: Bjugn, Rissa, Roan, Osen, Ørland og Åfjord i Sør-Trøndelag. Statusrapporten bygger på opplysninger som finnes i NGU's arkiver. Rapporten er ment å skulle være et bidrag i planleggingen av et undersøk- elsesprogram for industrimineraler og bygningsstein under selve Nord-Trønd- elagsprogrammet.
Oppdal fjellskole har 2 borebrønner. Den ene av disse er ødelagt, og en dykkpumpe sitter fast her. I rapporten vurderes forskjellige muligheter for ny boring, og årsaken til de eksisterende problemer diskuteres.
Fellesvannverket i området får i dag sitt vann fra dammer i små elver, og med gravde brønner nær bekkeleiene. Det kan graves flere slike oppsamlings- kummer, men det er mange forurensningskilder i området, og en kan heller ikke vite hvor mye vann en kan oppnå når ikke grunnforholdene er bedre kjent. Graving av oppsamlingsgrøfter frarådes p.g.a. forurensningsfaren. Det er i stedet tatt ut lokaliteter for prøveboring etter grunnvann i fjell. Dette kan vise seg som et godt alternativ.
Uttak av lokaliteter for brønnboring i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til abonnentene til Strøm vannverk på Hitra. Brønngraving i små elvedeltaer kan også være aktuelt.
Det er ønsket å deponere husholdningsavfall fra 8000 p.e. i et nedlagt grus- tak i glacifluviale avsetninger. Det er lite trolig at en vil få forurensning av kilder som ligger i underkant av avsetningen ca. 1 km mot nord. Det er imidlertid behov for å finne dybden til grunnvannsspeilet under bunnen av grustaket, og å fastslå at grunnvannsavrenningen ikke går mot kildene. P.g.a. det store innhold av stein i massene, er det nødvendig å utføre boreunder- søkelser med tyngre utstyr.
Som en del av Miljøverndepartementets prosjekt "Samlet plan for forvaltning av vannressursene" har geologiske befaringer blirr utført i utvalgte vassdrag i Nord-Trøndelag. De innsamlete data er forsøkt veiet mot foreliggende utbyggingsplaner i de enkelte vassdrag.
Vurdering av muligheter for grunnvannsforsyning for Kalvika, Lund og Folde- reid i Nærøy kommune. Det er tatt ut borplasser i fjell på alle skadene. Muligheter for å ta ut vann fra løsmasser ved rorbrønner er ikke tilskade, men en kan grave grøft og brønner for insamling av vann fra grunne løs- masser enkelte steder.
Målefeltet ligger ved de gamle grubeanleggene på fjellet og dekker et areal på ca. 0,5 km2. Formålet med SP-målingene var å bidra til sikrere kartlegging av malmsonens utgående. Området er kartlagt geologisk av I. J. Rui. I 1948 ble det utført Turammålinger over et større område omkring Killingdalforekomsten (GM Rapport nr. 66). Det ble påvist sterke SP-anomalier. De sterkeste faller sammen med Hoved- malmens utgående og er av størrelsesorden - 700 millivolt.
Gjennom et samarbeidsprosjekt med Statskog Møre og Trøndelag og Røros kommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) undersøkt fire utvalgte sand- og grusforekomster i Hådalen i Røros kommune. Formålet var å finne et sentralt område egnet for uttak av byggeråstoffer som kan forsyne kommunen med materialer til veg- og betongformål i framtiden. Med et årlig forbruk på 35 000m3 er det for en periode på 30år et behov for 1 mill.m3 sand og grus til slike formål i kommunen.
Oversiktsbefaring for fellesvannverk for ca. 100 pe. Anvist prøvebrønnslokaliteter i fjell og antydet prøvested i løsmasser.
Det er tidligere utført omfattende 2D resistivitetsmålinger i Rødde-området i forbindelse med vurdering av denne metodens egnethet for karakterisering av leire og påvisning av kvikkleire. De refraksjonsseismiske målingene er en oppfølging av disse undersøkelsene, spesielt for kontroll av dyp til fjell. Målingene omfatter to kryssende refraksjonsseismiske profiler over en ryggform i østligste del av området for de elektriske målingene, og samlet profillengde er 1100 m.
Fortrolig til 7.mars 2003 Rapporten oppsummerer resultatene av oppfølgende overflatekartlegging, kjerne- boring og bergartsanalyser fra hydrotermalsonen gjennom Raudfjellet ofiolitt- fragment i Snåsafjellene.Oppfølgingen har bygd direkte på rekognoseringsunder- søkelser utført i 1999.
Det ble utført 500 per. elektromagnetisk induktive målinger supplert med elektromagnetisk konduktive målinger. I den sydlige del av det undersøkte område ble det påvist ledende soner av stor utstrekning med retning Løkken - Høydal. Målingene viser at det her opptrer 3-4 paralelle soner som for det meste ligger grunt og har steilt fall mot nord. Sonene er sterkt ledende.
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag for Statens Vegvesen gjort en vurdering av en skiferforekomst i Snilldal i Snillfjord kommune. Ny fylkesvei 714, Laksevegen, gjennom Snilldalen ble åpnet i 2017. Den nye veien går ved Kudalen/Antonrommet ca 30 meter lenger mot nordøst enn tidligere og skjærer der gjennom sone med skifrig kvartssandstein; registret som en skiferforekomst i NGU’s natursteinsdatabase. Forekomsten ble befart 10.
Feltet er geologisk undersøkt av professor Th. Vogt. Forekomsten i Fløttum Grube har tidligere vært gjenstand for oppfaringsdrift og diamantboringer. Malmen er av kompleks karakter og består av svovelkis og magnetkis med kobber- kis og sinkblende samt andre verdifulle malmmineraler. Det er sett grafitt- holdige skifere i malmens utgående og i diamantborhullene.
Etter anmodning fra Meldal kommune har NGU vurdert forskjellige kalksteins- felter i kommunen, med tanke på et eventuelt uttak av jordbrukskalk. Undersøkelsene har vært utført i nært samarbeid med geolog Grammeltvedt i Orkla Industrier A/S. Etter innledende befaringer av forskjellige felter ble et kalksteinsfelt inne i Otladalen, Markusåsen, valgt ut for nærmere undersøkelser. Området ble kartlagt og systematisk overflateprøvetatt. Kalksteinen er mørk grå av farge og finkornet til tett.
Som en del av kvartærgeologisk kartlegging i Orkdalen har det blitt utført bakkegeofysikk ved Skjenald, vest for Orkanger. Målet med disse undersøkelsene var å få bedre kontroll på de geologiske forholdene i dypet ved å kartlegge de elektriske egenskapene til løsmassene. Metoden kalles elektrisk resistivitet og forkortes ERT (fra engelske Electrical Resistivity Tomography).
Vurdering av muligheter for grunnvannsforsyning for flere områder i Vikna kommune. Forbruksenhetene omfatter gårdsbruk, boligfelt, fiskeforedlings- anlegg m.m. Uttak av borplasser i fjell.
This survey constitutes a continuation of corresponding surveys undertaken in Finnmark, Troms and Nordland Counties, as well as in North Trøndelag and on Fosen. During the main field work in 2018, and the complementary field work in 2019, mineral soil samples were collected in a grid of 6x6 km in the remaining part of south Trøndelag. In total 462 locations where sampled.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til bilferger.
Kvartærgeologisk kartlegging i Lierne kommune ble utført av NGU i 1989-1990, og manuskriptkart ble sammentegnet i målestokk 1:100 000 som vedlegg i en rapport til kommunen.
I forbindelse med planlegging av ny E6 fra Støren til Åsen i Trøndelag fylke er NGU blitt engasjert av Nye Veier for å utføre en analyse av potensialet for innlekkasje av vann i planlagt tunneltrase for Forbordfjelltunnelen fra tunnelpåhugg ved Kvithammer i sør til Åsen i nord. Den planlagte tunnelen skal ha påhugg ved Kvithammer, nord for Stjørdal og gå med to løp i 7.8 km til Vuddudalen ved Åvika. Topografien langs tunneltraseen er varierende, med Forbordfjellets topp på 590 m o.h.
Nye Veier skal i løpet av 2019 starte utbygging av E6 Ranheim-Værnes. Materialtekniske analyser utført av NGU tilsier at kvaliteten for flere av bergartene som kan opptre langs vegtraséen kan være egnet til vegfundamentet (bære- og forsterkningslag). Det er lite sannsynlig at bergartsmaterialet vil tilfredsstiller kravene for tilslag i vegdekke med høy trafikkbelastning. I et notat fra Statens vegvesen angis at man kan forvente å kunne anvende ca.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk.
Det er bra samsvar mellom helikopter- og bakkemålingene i de forskjellige måleområdene. Bakkemålingene har derimot gitt vesentlig bedre oppløsning, da det flere steder viste seg at en helikopteranomali representerte flere parall- elle soner. Bakkemålingene har i tillegg påvist sonenes nøyaktige beliggenhet med angivelse av røskemuligheter.
Vurdering av mulighetene for å skaffe grunnvannsforsyning til de tre øysam- funnene Sula, Mausundvær og Bogøyvær. For Sula og Mausundvær kan en ikke vente å finne grunnvann i interessante mengder. For Bogøyvær kan det være av interesse å foreta prøveboringer i fjell (gneis), men også her er forholdene dårlig egnet. Det er fare for inntregning av saltvann. Forekomstens koordinater: 7379 7380 7783 7883 8281 8282 8382
I forbindelse med den arkeologiske utgraving av Klemenskirken i Søndre gate i Trondheim (2016-2017) er det utført en sedimentologisk undersøkelse av de naturskapte avsetninger under de antropogene lagene. Sistnevnte inngår i det automatisk fredede område Middelalderbyen Trondheim (Askeladden ID 90288). Undersøkelsen har til hensikt å bidra til en forbedret forståelse av naturgrunnlaget for tidlig menneskelig aktivitet og bosetting i området.
On February 16th, 2019 a landslide took place at the Råbygda village just northwest of Orkanger, which resulted in a farmhouse destroyed and one human casualty. As a response to this situation, a multidisciplinary collaboration group was formed tasked to discern and report the causes of the landslide.
NTNU Vitenskapsmuseet gjennomførte arkeologiske utgravninger ved Melhus gård høsten 2018 (Melhus kommune, Trøndelag). I den sammenheng var det behov for mer kunnskap om hvordan området kan ha sett ut i forhistorisk tid, for å kunne sette de arkeologiske funnene i et geologisk perspektiv. NGU gjennomførte befaring til utgravningsfeltet i oktober 2018.
This report describes the work done to produce a radon hazard map for the Trøndelag county. It is our judgement that the techniques and types of data utilized, may also be used for preparation of a new national radon hazard map. Earlier studies, in the Oslo area, have revealed the connection between the indoor radon concentrations and the airborne gamma ray eU (equivalent uranium) map.

Pages