Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

552 results
Forekomster av fyllittskifer innenfor Selgruppens bergarter i Nord-Gudbrands- dalen er undersøkt og beskrevet i rapporten. Skiferkvaliteter er påvist i første rekke i tilgrensning til nye og gamle driftområder i Ottaområdet, ved Flatningen og nord for Vågå.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø, og det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Sommeren 1982 ble det utført detaljundersøkelser på Bergsmoen/Samsmoen for Jevnaker kommune. Undersøkelsene ble utført for å kartlegge om løsmassene i området kunne anvendes til byggtekniske formål. Det ble utført overflatekartlegging, registrering i massetak/åpne snitt, sjaktgraving med traktorgraver, sonderende og prøvehentende boringer og seismiske undersøkelser. Hovedkonklusjonen for disse undersøkelser er at avsetningen for en stor del består av ensgradert sand.
Grunnvannsforsyning i området Sandbumoen, syd for Otta. Rørbrønn anlagt i sidedelta til Lågen.
During June, 1997, a helicopter geophysical survey was carried out over parts of Krokskogen, Nordmarka, and northward into Hadeland. The sources of many prominent anomalies from the helicopter survey were not immediately evident. Ground visual and geophysical follow-up was necessary in order to identify them. The methods employed were magnetic profiling and magnetic susceptibility measurements, DC resistivity sounding, borehole resistivity logging, VLF profiling, and radiometric profiling.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Otta and Vågå area in uly and October 2015, as a part of the MINS program. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are from 2250 line km, covering an area of 450 km2. A Scintrex CS-3 magnetometer in a towed bird and a 1024 channels RSX-5 spectrometer installed under the helicopter belly was used for data acquisition.
Det har i de senere åra vært en økende forståelse for nytteverdien i å bruke geologisk informasjon i kommunal planlegging. Dovre kommune er i ferd med å revidere kommuneplanen, og har i den forbindelse gitt NGU i oppdrag å vurdere løsmassene i kommunen. I undersøkelsen er sand- og grusforekomstene undersøkt og klassifisert for bruk til veg- og betongformål. En del områder hvor løs- massene kan være egnet for rensing av avløpsvann er avgrenset og foreslått videre undersøkt.
I forbindelse med vurdering av muligheter for alternativ plassering av brønn ved Leirmo, har NGU foretatt georadarmålinger langs ett profil på halvøya mellom Leira og Bøvra. Profilets plassering er vist i kartbilag -02. Hensikten med undersøkelsen var å få en oversikt over løsmassenes oppbygning og mektig- het. Innenfor det undersøkte området indikeres en begrenset løsmassetykkelse, maksimalt 6-7 m. Reflektormønsteret tolkes som grove masser av stein, grus og sand.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har foretatt forundersøkelser i forbindelse med plassering av borpunkter i fjell for Bruflat og Haugelia vannforsyningssystem. Forundersøkelsene har bestått av studier av flyfoto og geologiske kart samt befaring med måling av strøk og fall på enkeltsprekker. Ut fra forundersøkelsene er det plukket ut tre borpunkter (Bh1-3) prioritert i nummerrekkefølge der antatt største mulighet for å finne vann er i Bh.1.
Geologiske undersøkelser i forekomst av rødt serpentinkonglomerat ble utført i 2001, og omfattet følgende: Geologisk overflatekartlegging Systematisk prøvetaking og fremstilling av slipte plater Kjerneboring - tre vifter a tre hull Vurdering av blokkpotensialet Det ble påvist tilstrekkelig volum for drift. Imidlertid finnes det hyppige, tynne skjærsoner i konglomeratet som kan føre til oppsprekking under evt. produksjon. Videre er rundt 30% av bergarten fargemessig svak.
This is an excursion guide for the Gudbrandsdalen - Nord-Østerdalen Region. It emphasies change in the stratigraphy/tectonostratigraphy from previous models. The excursion demonstrates the presence of major unconformities in the sequence and a major synclinal recumbent fold (Jonndalen Syncline).
NGU utførte helikoptermålinger i 1998 over et område ved Lalm, Oppland fylke. Oppdragsgivere var NGU og AS Granit. Målingene inngår som en del av et prosjekt hvor hovedmålet var å kartlegge utbredelse, mektighet og strukturell opptreden av kleberstein med tanke på videre drift. Det ble målt totalt ca. 190 profilkilometer med profilavstand 100 meter. I tillegg ble ca. halve området (fra vest) målt med 50 meters profilavstand.
Maskin nr. I kom i gang med boring 27. februar og maskinen var plassert på etasje 6. Boringen ble utført på 2 skift og mannskapet ble innkvartert i Moelvbrakker. Maskin II kom igang 25. mars og den ble også plassert på etasje 6 og senere flyttet opp på etasje 5. Boringen på denne maskinen gikk også på to skift og bormannskap ble innkvartert i NGU's Moelvbrakker som ble kjørt opp og plassert i gruveområdet. Begge maskinene var Longyear Junior med elektrisk motor og simplex vannpumper.
Georadarmålinger er utført i fem områder ved Lesja, Oppland. I fire områder var hensikten å undersøke mulighetene for uttak av grunnvann ved å anvise lokaliteter for videre undersøkelser i form av boringer. I ett av områdene (Budalen avfallsplass) var hensikten med målingene å forsøke å få kartlagt dyp til grunnvannsspeil, fjell og eventuelle ledehorisonter for sigevann fra avfallsplass for å vurdere avrenningsforløp. Forkortet.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løslelig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Brev: 50/71G Rapport etter befaring av mulighetene for grunnvannsforsyning til Dombås. og seismiske undersøkelser av øvre og nedre del av Joras delta.Det anbefales å undersøke nedre del av deltaet med sonderboring og testpumping.
Fortsatt boring i diamantborhull påbegynt juli 1964. Borhullet er påsatt på V-siden av Lågen like over brua i Fåberg og er planlagt å gi et strategrafisk snitt gjennom den eokambriske sparagmittformasjonen ned til grunnfjellsspeneplanet. Dette ble fra først av antatt å ligge på ca. 200 m.'s dyp. Boringen var planlagt av professor Steinar Skjeseth og den geologiske ledelsen og bearbeidelsen av kjernemateriale skulle utføres av geolog J. O. Englund.
Som et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Høgskulen i Sogn og Fjordane er det utført georadarmålinger ved Bjorli og Lesjaskogsvatnet, Lesja kommune, Oppland. Målingene ble utført i forbindelse med generell kvartærgeologisk og hydrogeo- logisk kartlegging. Både ved Bjorli og Lesjaskogsvatnet ble det oppnådd data av god kvalitet. Opptakene viser stedvis detaljerte strukturer i elve- og breelvavsetninger.
Som ledd i prosjekteringen av et kraftanlegg i Finndalen ønsket oppdragsgiver å få fastlagt overdekkets mektighet 1. over et påtenkt damsted ved Råkkåvann og 2. på et antall nærliggende steder for opptrekking av gunstigste trase` for en tunnel. Det ble utført målinger etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Målingene tyder på at overdekket over alt består av 2 sjikt. Mektigheten av overdekket varierer langs de målte profiler fra 5 meter til 40 meter.
Uttak av borplass i kambro - siluriske skiferbergarter, gjennomsatt av permiske intrusivganger, for vannforsyning til nybygg med bl.a. staller for 25 hester.
Rapporten bygger på en tidligere undersøkelse (NGU-rapport 863) der hen- sikten var å stikke ut retningen til en ny skråsynk. Etterfølgende diamant- boringer gav bedre informasjon om feltets geologi. Dette resulterte i at A/S Smedstad & Sætre nå vil forskyve hele skråsynken noe lenger mot sydøst og samtidig gjøre mindre forandringer på skråsynkens fall. Skråsynkens dagåpning skal ligge ved koordinatene X=3979, Y=950, 841m.o.h. Fallet skal være 33 grader på de første 40m.
Rapporten gir forslag til hydrogeologiske undersøkelser for opprusting og klausulering av grunnvannsanleggene på Fossbergom, Leirmo, Galdesand, Hamrom og Garmo. Rapporten skisserer også fremdrift og økonomi for undersøkelsene. Forut for rapporten ble det avholdt møter og foretatt befaringer av vannverk- ene. Videre ble andre mulige lokaliseringer for vannverket på Fossbergom vurdert.
Etter oppdrag fra Vegkontoret i Oppland utførte NGU i jul/august 1987 under- søkelse av potensielle uttaksområder for pukk i kommunene Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu. Målsettingen var å finne bergarter egnet som tilslag i slitedekker på E6. På grunn av løsmassemektigheter i hoveddalene er det vanskelig å finne gode uttakssteder nær hovedveiene. Det er tatt 5 typeprøver, og analysene viser at kvartsittene i området har de beste mekaniske egenskaper til veiformål.
Lesja kommune ønsker å vurdere mulighetene for grunnvannsuttak fra elveviftene ved Lora og Grøna, og NGU er derfor blitt forespurt om å utføre noen rekognoserende georadarmålinger i de to områdene for å få indikasjoner på variasjoner i sammensetning og mektighet av løsmasseavsetningene. Ut fra dette ønskes anbefalinger om hvor oppfølgende grunnvannsundersøkelser bør konsentreres.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimentene ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HN=3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Ni, Pb, V og Zn. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Brev: 2311/71G Anbefaling av grunnvann fra Joradeltaet sim hovedvannkilde til Dombås, etter grunnundersøkelser og analyser v/Tidemann Klemetsrud.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om : Brønner i berggrunn og løsmasse, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og berggrunnens vanngiverevne. Vann i løsmasser: En sonderboring antyder muligheter for større grunnvannsuttak ved Elvetangen, Grymyr. Vann i berggrunn: Grunnfjellsgneiser (500-2.000 l/t) opptrer i vest og nord.
Som en del av et kartleggingsprosjekt på grunnvann i løsmasser ble det utført seismiske målinger, georadarmålinger og elektriske målinger på Selsmyra, Sel kommune, Oppland. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge grunn og dyp stratigrafi i løsmassene for å vurdere muligheter for uttak av grunnvann. Tolkning av det refraksjonsseismiske profilet indikerer at dyp til fjell er større enn 200 m sentralt over Selsmyra. Flere refleksjoner kunne også sees på de refraksjonsseismiske opptak.
Som meddelt i brev av 5/3-1974 til Regionplanrådet for Valdres, påtok NGU seg å foreta en befaring av kalk-glimmerskifer ved Jevne sommeren 1974. Den undersøkte forekomst av kalk-glimmerskifer ved Jevne i Vang kommune, er tilsynelatende av liten dimensjon, og vil neppe ha råstoff nok for noen industriell virksomhet. Materialet er kleberlignende og lett å knuse, men det nedmalte produkt er for sterkt gråfarget til normalt bruk som fyllstoff.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskokmmunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om; brønner i berggrunn og løsmasser, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og vanngiverevnen (kapasiteten) til berg- grunnen. Vann i løsmasser: Det er ikke registrert noen større forekomster. Vann i berggrunn: Grunnfjellsgneiser og perm-intrusiver (500-2000 l/t) opptrer i syd.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den komkmunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. iinformasjon om: brønner i berggrunn og løsmasser, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunn og vanngiverevnen (kapasiteten) til berggrunnen. Vann i løsmasser: Det er registrert tre større forekomster, hhv. ved Dokka, Kverndalen og Øyom. Vannkvaliteten er god.
I forbindelse med oppgradering av Galdesand vannverk, utførte NGU i september -96 georadarmålinger langs to profiler innenfor det inngjerdete området ved dagens produksjonsbrønn. Hensikten med målingene var å finne et gunstig mulig punkt for plassering av ny produksjonbrønn, samt å gi et bedre grunnlag for å beregne sikringssoner rundt vannverket. Innenfor det undersøkte området viser opptakene liten lateral variasjon. Dypet til fjell ligger jevnt på 10 - 11 m.
Dette arbeid er et resultat av det samarbeid som ble inngått i 1970 mellom Veglaboratoriet og Oppland vegkontor som den ene part, og Geologisk institutt, avd.B ved Universitetet i Bergen som den andre. Prosjektet har vært en del av de kvartærgeologiske undersøkelser som Geologisk institutt, avd.B, ved Ole Fr. Bergersen, har drevet i Gudbrandsdalen i årene 1970 - 76.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverende basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.
Radiometriske bilmålinger er utført på 7 kartblad. Av disse er 2 kartblad ferdigmålt. Det ble registrert 85 anomalier, hvorav 14 sterke. De fleste anomaliene (80) ligger på kartbladene Dokka og Bruflot. Samtlige radioaktive anomalier ligger i alunskifre. Prøve fra en av ano- maliene, Kjinset, inneholder 325 ppm U. På kartbladene Gjøvik, Dokka og Bruflat ble geokjemiske anomalier på uran fulgt opp. Bekkesedimentanomaliene på uran kan tilbakeføres til alunskifre nær prøve- takingsstedet.
Rapporten omhandler resultatene fra geofysiske målinger fra helikopter over et område i Nord-Gudbrandsdalen begrenset av tettstedene Dombås - Vågå - Sjoa. Det ble utført både magnetiske- , elektromagnetiske og radiometriske målinger. Området som ble målt dekker ca. 1 100 km2, og det ble fløyet 2 200 km profil. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 500 meter.
De seismiske målingene er utført i forbindelse med undersøkelse av kleber- forekomster i Nord-Gudbrandsdalen. Hovedformålet var å bestemme løsmasse- tykkelsen, men seismiske hastighetsvariasjoner i fjellgrunnen var også av interesse. Målingene som omfatter 10 profiler på i alt 3.84 km, er fordelt på tre lokaliteter. Ved Klefstadlykkja i Fron er løsmassetykkelsen for det meste mindre enn 3 m med største tykkelse på 8 m.
Denne rapport er første presentasjon av geokjemiske kart i 1:250 000-serien. Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:500 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18mm og analysert på HNO3-løselig Al,Ba,Ca,Co,Cu,Fe,K,Li,Mg,Mn,Ni,Sr,Ti,U,V og Zn.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om: - brønner i berggrunn og løsmasser, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunn og vanngiverevnen (kapasiteten) til berggrunnen. Vann i løsmasser: Det er påvist to større forekomster, hhv. ved Begna Bruk/ Buvasselva og Ospholt i Hedalen.

Pages