Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

566 results
Brev: 4204/69G Vannforsyningen anbefalt løst ved boring i fjell. Anbefaling om boring og boreplass er angitt.
(Forkortet) Nytt utstyr for hydraulisk trykking, en dobbeltmansjett av tye FrakPak - AIP410-550, er utviklet av Brønnteknologiutvikling AS. Utstyret er testet i laboratoriet og i felt ved Lade i Trondheim. Ved bygging av to pilotanlegg for grunnvarme ved Bryn og ved eiendommen til tidligere Energiselskapet Asker og Bærum (EAB) i Bærum kommune er det gjort omfattende undersøkelser knyttet til hydraulisk trykking med vann og hydraulisk trykking med injeksjon av sand.
I samarbeidsprosjekt med Ullensaker kommune har NGU vurdert mektigheter, volum og kvalitet innenfor et angitt område på Gardermoen. Undersøkelsene er gjennomført med georadarmålinger og sonderboringer. Resultatene viser at de best egnede massene til veg- og betongformål finnes i sanduravsetningen som ere bygd opp over datidens havnivå som lå på 205 m oh. og i de øverste lagene av den underliggende deltaavsetningen.
Norges geologiske undersøkelse har fått i oppdrag å vurdere sand- og grusressursene innenfor en avgrenset eiendom på Gardermoen. Undersøkeslene er gjennomført ved georadarmålinger og sonderboringer for å bestemme lagdeling og kornstørrelse mot dypet. Undersøkelsene har vist at massene består av et grovt topplag med sand, grus, stein og en del blokk. Mektigheten på det grove laget er 5-6 meter.
Det er utført geologiske og geotekniske undersøkelser av pløyespor og synke- groper etter isfjell på Romerike, særlig med tanke på å overføre viten til tilsvarende forhold på kontinentalsokkelen. Med Brøyt-X er det gravd to grøfter ned til 2,5 m dyp, og med 54 mm stempel- prøvetaker og NGUs borerigg er det tatt kontinuerlige prøver ned til 7 m dyp på 3 forskjellige steder. Det er også utført vingeboringer ved 2 av prøve- hullene.
Brev: 2394/70G Vannforsyning til to husholdninger er anbefaløt løst ved boring i fjell. Boreanvisning og boreplass er angitt,
During June, 1997, a helicopter geophysical survey was carried out over parts of Krokskogen, Nordmarka, and northward into Hadeland. The sources of many prominent anomalies from the helicopter survey were not immediately evident. Ground visual and geophysical follow-up was necessary in order to identify them. The methods employed were magnetic profiling and magnetic susceptibility measurements, DC resistivity sounding, borehole resistivity logging, VLF profiling, and radiometric profiling.
I forbindelse med kartlegging av sand- og grusforekomstene ved Gardermoen Øst er det utført georadarmålinger langs 6 profiler med en samlet lengde på 6900 meter. Det undersøkte området ligger mellom Oslo Lufthavn Gardermoen og Vilbergmoen. Hensikten med målingene var å finne løsmassenes mektighet og sammensetning. Opptakene viser at løsmassene består av et topplag med stort sett horisontal lagdeling.
Frie emneord: Betongformål, Vegformål NGU har på oppdrag fra Ullensaker kommune utført oppfølgende undersøkelser for å kartlegge utbredelse og volum på de grove grus- og steinrike delene av Gardermoavsetningen. I undersøkelsene er det benyttet boremaskin for sondering og prøvetaking. I tillegg er resultatene fra tidligere undersøkelser sammenstilt og benyttet i konklusjonene. Resultatene viser at de grove massene er mektigst i nord. Her er topplaget 10-15 meter.
Timely identification of subsidence is important in order to ensure that remediation efforts are successful. Even if subsidence cannot be prevented or stopped, it must be accounted for in new construction planning. Identification and monitoring of ground deformation can be accomplished using a number of surveying techniques. Levelling and GPS are both expensive and the number of benchmarks that can be controlled is limited.
During June, 1997, a helicopter geophysical survey was carried out over Krokskogen, an area immediately northwest from Oslo. The purpose of the survey was to provide geophysical information to be used with geological datao to help determine the best route for tunneling from Sandvika to Hønefoss. Approximately 900 line-kilometers of radiometric, magnetometric and electromagnetic data were acquired, coverinbg an area of approximately 180 sq km. The average flying height was 80 m.
Nannestad kommune har ønsket å få vurdert mulighetene for grunnvannsforsyning i tilknytning til eksisterende kildeområde til tre av sine vannverk. Nannestad kommune er A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende grunnlagsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig i forhold til oppgitt vannbehov.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
På oppdrag fra Feiring Bruk AS har Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjort en vurdering av massenes mektighet, volum og bruksområder innenfor et område mellom E6 og jernbanen sør for Hauerseter på Gardermoen. Feltarbeidet har bestått av sonderboringer for å vurdere kornstørrelsen mot dypet og mektigheten på utnyttbare masser. Resultatene er basert på tolkningen av 13 borehull utført i denne undersøkelsen og 6 borehull fra tidligere undersøkelser.
Jernbaneverket Utbygging har gitt NGU i oppdrag å vurdere geologiske forhold langs en delstrekning på ca 1.5 km av planlagt jernbanetunnel i området Langerudbekken-Åstaddalen. Traseen i dette området utgjør en del av Reverud-linja mellom Asker og Sandvika. Oppdraget er utført på bakgrunn av informasjon fra tidligere NGU-rapporter og et notat fra Norconsult til Jernbaneverket Utbygging. Det er ikke utført nytt feltarbeid.
Forkortet: I 2003 ble det tatt ut i overkant av 0.9 millioner tonn sand og grus og produsert ca. 2.7 millioner tonn pukk (knust fjell) i Akershus fylke. I Oslo ble det produsert 0.9 millioner tonn med pukk til ulike byggeformål. 86% av Oslo og Akershus' totale uttak av sand og grus foregikk i Ullensaker. Øvrige kommuner med sand- og grusuttak var Nannestad, Nes, Eidsvoll, Fet, Aurskog-Høland, Sørum og Hurdal. Størst pukkproduksjon var det i Oslo med nær 900.000 tonn.
Brev: 3321/71G Rapporten angår klage i forbindelse med redusert vanntilsig i borehull på gnr./bnr. 79/33 i Heggedal, pga sprengning utført av kommunen. Det konkluderes med at sprengningen er årdaken til påklagete ulemper.
Dette samarbeidsprosjektet mellom Norges geologisk undersøkelse (NGU) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har som hovedmål å utvikle en metodikk for kartlegging av energipotensialet fra fjellbrønner. NGU har gjort over 250 målinger av varmeledningsevne på 87 bergartsprøver fra et forsøksfelt i Asker og Bærum. Målingene er foretatt på et egenutviklet apparat og det er gjort sammenligninger med andre forskningsinstitusjoner som benytter andre måle- teknikker.
Rapporten beskriver de ulike bergartene mellom Ringerike og Sandvika, og deres hydrogeologiske egenskaper. Samtlige foreliggende forslag til traseer gjennomgås, og områder med vannproblemer og antatt behov for tetting beskrives for hver trase. Kriterier for tettingsbehov er beskrevet. Disse er utarbeidet av NGI i samråd med NGU og Jernbaneverket.
Rapporten presenterer en modell for framstilling av geologiske temakart for bruk i kommuneplanens arealdel. Rapporten omhandler temaene byggeråstoff, grunnvann og verneverdige kvartær- geologiske forekomster, Hvert tema blir presentert på et temakart og konklusjonene fra disse er sammenstilt på et geoplankart. Innenfor de ulike temaer er detaljer skilt ut og vist i stor målestokk. Tema er valgt ut fra hvilke problemstillinger som er til stede.
Det er tatt ut 5 mulige lokaliteter for borebrønner beregnet på håndpumper til felles vannforsyning. Forholdene synes relativt gunstige hva vannmengde angår, og med en håndpumpes begrensede uttak er det lite sannsynlig at det vil oppstå saltvannsproblemer.
Avløpsvann fra en slakteriavfallsbedrift infiltreres i grunnen. For å undersøke om grunnvannet var forurenset, ble det etablert to prøvetakingsbrønner. Løsmassenes lagdeling ble kartlagt og sedimentene ble analysert m.h.p.absorberte forurensninger. Grunnvannets bevegelse og forurensningspåvirkning ble undersøkt. Ca. 25 m3 avløpsvann/døgn (P=4,1 mg/1, KOF=2 500 mg/1) infiltreres med arealbelastning lik 3 cm/døgn i siltig sand. Umettet sone er ca. 30 m.
En gårdbruker som henter vann fra en ile klaget over at den ble tom når naboen vannet jordene med vann fra borebrønn i fjell ca. 400 m. unna. Det blir gitt en vurdering av årsakssammenhengen.
Det er ønsket grunnvannsforsyning til gårdsbruk. Gneisbergartene på stedet er nær totalt overdekket, og en boring i disse vil være svært risikofylt. Det kan være aktuelt å grave brønner langs Vorma, hvor det er en brønn fra før. Prøvepumping av denne, og bakteriologisk undersøkelse av vannet foreslås. En søppelfylling i nærheten kan forurense Vorma, og kansje også grunnvannet, selv om den ligger på tykke marine leirer.
Uttak av borplass i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til enebolig.
Under den regionale geokjemiske kartlegging på kartblad 19154 Hurdal ble det påvist sterke Mo-anomalier i prøvene fra Skrukkelia i det nord-vestre hjørne av kartbladet. Oppfølgende blokkleting sommeren 1978 førte til funn av Mo- mineraliseringer i fast fjell og løsblokker i et område ved Aurtjern. I dreneringsfeltet til en anomalibekk ved Vesle Svartungen var oppfølgings- resultatene mindre lovende, idet ingen synlig Mo-mineraliseringer kunne på- vises der.
Målingene er et ledd i regional uranprospektering. Ved målingene ble brukt et tysk scintillometer fra Gewerkscaft Brunhild GB-H, serie 1300 G, krystallstørrelse 75 x 35 mm. På banestrekningen Oslo-Bergen ble det registrert 51 radioaktive anomalier, 20 anomalier bør undersøkes nærmere. I sept. 1980 ble et sammenhengende anomaliområde mellom Finse og Hallingskeid befart. Anomaliene er knyttet til en granitt med aktivitet 200-600 i/s; gjennomsnitt 10 ppm U og 59 ppm Th.
En brønn skutt ned i fjell ble ødelagt ( tørrlagt ) etter at en kloakk- grøft ble skutt ut i veikanten. Det er sannsynlig at sprengningene i kloakk- grøften har drenert brønnen.
Det var ønsket med en planlagt bebyggelse på ca. 70 boligenheter. Steder for forsøksboring av brønner i fjell ble tatt ut.
Anvisning av borested for vannforsyning og hagevanning, Drøbak.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med en eventuell grunnvannsforsyning fra løsavsetningene på Hennisand til Nes kommune gav ikke gunstige resultater. Avsetningen er grunn over leire, ca. 10 m, med meget jern og høyt klorinnhold i grunnvannet.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til hyttefelt.
Anvisning av borested for vannforsyning til hytte.
Anvisninger av borested for vannforsyning til boliger etter brønnskader i forbindelse med veibygging.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
Alunskiferen i Kongen og Røros gruve inneholder store skarnomvandlede marmorlinser som sannsynligvis er knyttet til spesielle stratigrafiske nivåer. Disse bergarter er lokalt gjennomsatt av små syenittganger. Skarnlinsene fører ofte rik sinkblendemineralisering. Alunskiferen er metamorfosert til biotitthornfels eller omdannet til granatgrafittskarn langs kanten av linsene. Begge bergartstyper er anriket på uran. Bergartene synes foldet om akser som stuper 20-30° mot vest.
Undersøkelsene hadde utgangspunkt i en mulig totalutnyttelse av kontaktmetamorf alunskifer med Zn-mineraliserte skarnlinser for å utvinne U-, Mo-, V- og Zn-innholdet. Det er påvist store tykkelser av oppdomet aktiv alunskifer i den vestlige delen av Elsjøfeltet; f.eks. 56 m mektighet med 140 ppm U, 191 ppm Mo og 895 ppm V. Sinkmineraliseringene opptrer for spredt til å utgjøre noe økonomisk tilskudd til malmverdien.
Det er utviklet et apparat for måling av varmeledningsevnen til bergartsprøver. Målinger på bergartsprøver fra Akershus viser en variasjon i varmeledningsevnen mellom 2,1 og 3,7 W/ m.K. Sandsteiner, gneiser og basalter har god varme- ledningsevne, mens gangbergarter og porfyrer har dårlig varmeledningsevne. Målingene viser også at prøver med høyt kvartsinnhold eller bånding- og ligna- mentstruktur har god varmeledningsevne.

Pages