151 results
Forekomster av fyllittskifer innenfor Selgruppens bergarter i Nord-Gudbrands- dalen er undersøkt og beskrevet i rapporten. Skiferkvaliteter er påvist i første rekke i tilgrensning til nye og gamle driftområder i Ottaområdet, ved Flatningen og nord for Vågå.
Sjøbunnens reflektivitetskarakter innenfor kartblad Engelsk Klondyke (5704-4), er tolket basert på et flatedekkende linjenett av sidesøkende sonardata (SSS). Sonardataene er innsamlet av Norges sjøkartverk i perioden 1982 til 1985. Kartet dekker deler av Egersundbanken samt grunnere deler av sør-vestskråningen av Norskerenna. Vanndypet innenfor kartbladet varierer fra 65 m i sørvest til 250 m i nordøst.
Omkring indre deler av Sognefjorden ligger store områder med anortosittiske bergarter tilhørende Jotundekket. I flere perioder fra 1915 og fram til våre dager har de reneste partiene med anortositt her vært vurdert som aluminiums-råstoff. Detaljerte undersøkelser har vært utført på flere lokaliteter, med prøvebryting i Kinsedal under krigen og omfattende undersøkelser i regi av I/S Anortal i området sør for Nærøydalen som de viktigste.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt forholdene for grunnvannsuttak ved Semselva i Steinkjer kommune med tanke på vannforsyning i Føllingområdet. NGU har tidligere påvist muligheter for grunnvannsuttak i området (NGU Rapport 93.040). Formålet med de oppfølgende undersøkelsene var å finne gunstigste brønnplassering og å sette ut et nett av peilebrønner for måling av grunnvannsnivået under prøvepumping.
Som en del av grunnvannsundersøkelsene i Åfjord kommune er det foretatt under- søkelsesboringer og langtids prøvepumping ved Stordalsvatnet og georadar- målinger og undersøkelsesboringer i Sørdalen. Tidligere undersøkelser ved Stordalsvatnet har påvist en stor geunnvanns- ressurs, men med høye konsentrasoner av jern og mangan mot dypet. For å finne gunstigste brønnplassering med hensyn på kvalitet ble det innledningsvis gjort flere undersøkelsesboringer ved Stordalsvatnet.
I forbindelse med vurdering av muligheter for alternativ plassering av brønn ved Leirmo, har NGU foretatt georadarmålinger langs ett profil på halvøya mellom Leira og Bøvra. Profilets plassering er vist i kartbilag -02. Hensikten med undersøkelsen var å få en oversikt over løsmassenes oppbygning og mektig- het. Innenfor det undersøkte området indikeres en begrenset løsmassetykkelse, maksimalt 6-7 m. Reflektormønsteret tolkes som grove masser av stein, grus og sand.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Buskerud fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en vurdering av sand-, grus- og pukk- forekomstene for 13 kommuner i fylket. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkregisteret samt en vurdering av sand-, grus- og pukkforekomstene for kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
Som en oppfølging av de grunnvannsarbeider som ble utført i 1996 (NGU Rapport 97.059) ble det i 1997 utført 11 sonderboringer/testpumpinger i Varhaugområdet. Målet for disse oppfølgende undersøkelsene var å legge frem et faglig dokumentert og begrunnet forslag for plassering av en fullskala brønn for langtidsprøvepumping. Det ble utført sonderboringer/testpumpinger ved Grødaland, Primstad, Sjoar- skjella, Håbakken, Steinholen, Varhauggårdene og i området mellom Varhaug kirke og Auestadgårdene.
Fortrolig til 01.09.2003 Skiferforekomst rundt Gotheims brudd i Drivdalen er befart og beskrevet overflatisk. Det opptrer minimum to parallelle soner med tyntspaltede lys Oppdalskifer av henholdsvis 15-20 meter og minimum 5-8 m mektighet. Den lyse Oppdalskiferen i området er noe mer tyntspaltende enn industribruddene på vestsiden av dalen, og opptrer i noe tynnere lag. Foldesoner er videre noe mer utbredt enn vest for dalbunnen.
I forbindelse med at Statnett planlegger å plassere likestrømskabler på bunnen av Fedafjorden, har NGU foretatt en skredfarevurdering. Et markert forkastningssystem (Fedafjordforkastningen) går langsetter fjorden, og berggrunnen er gjennomsatt av sprekker i forskjellige retninger. Studier av flybilder og befaring langs fjordsidene viser at sørsiden av fjorden er mest ustabil. Her har det vært en rekke mindre og større utglidninger fra de bratte fjellsidene.
This guideline has been produced to assist the management of contaminated sites in Latvia, in particular disused Russian military sites. A risk-based approach is proposed for adoption in the assessment of such sites in line with the approach adopted in recent years by other countries in the European Union.
This is an excursion guide for the Gudbrandsdalen - Nord-Østerdalen Region. It emphasies change in the stratigraphy/tectonostratigraphy from previous models. The excursion demonstrates the presence of major unconformities in the sequence and a major synclinal recumbent fold (Jonndalen Syncline).
Sjøbunnens reflektivitetskarakter på Nordsjøplatået, Eigersundbanken og i Norskerenna utenfor sørvest-Norge er tolket basert på et flatedekkende linjenett av sidesøkende sonardata (SSS). Sonardataene er innsamlet av Norges Sjøkartverk i perioden 1982 til 1985. Området ligger mellom 3 grader Ø og 6 grader 30 min. Ø, og 57 grader 30 min. N og 58 grader N og øst for 5 grader 30 min. Ø mangler data. Vanndypet varierer fra 65 m på Nordsjøplatået til 360 m i Norskerenna.
Published estimates for heavy metal emissions from the copper-nickel industry on the Kola Peninsula in Northwest Russia are re-examinated in the light of: a) Official Russia emission figures for 1993 and 1994, b) Modelled emissions based on calculated dry and wet deposition estimates based on data from snow and rain sampling carried out in 1994, c) Chemical data on the composition of the ores being processed by the industry.
Årsrapporten gir en oversikt over virksomheten på Landsomfattende grunnvannsnett (LGN), samt de viktigste vannstands- og vannkjemiske data.
Det er utført georadarundersøkelser i en del flomutsatte områder nær Glåma i kommunene Grue, Våler of Åsnes. Undersøkelsene inngår som forstudier i forbindelse med en hovedfagsoppgave ved Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Formålet med målingene var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmasser over grunnvannsspeil. Arbeidet inngår i det tverrinstitusjonelle HYDRAprosjektet som har som målsetning å belyse løsmassenes og grunnvannets flomdempende virkning.
Rødven vassverk har en utilfredsrtillende vannkvalitet. NGU utførte i 1997 grunnvannsundersøkelser i løsmasser med negativt resultat (NGU Rapport 98.056). Den foreliggende rapporten tar for seg grunnvannsmulighetene fra fjellbrønner etter gjennomgang av bakgrunnsmateriale samt VLF-målinger og hydrogeologisk befaring i Rødven.
PPå oppdrag av Statens vegvesen, Nordland vegkontor er det utført batymetriske målinger i Tysfjord, Tysfjord kommune, Nordland fylke. Hensikten med målingene var opprinnelig ved seismikk og ekkoloddregistreringer å finne en mulig tunnel- trase fra Skardberget (eventuelt Bremsneset) til Korsnes og kartlegge løs- massedekket over fjell. Det viste seg snart at fjorden i det aktuelle området var for dyp til at det var økonomisk interessant å fortsette planleggingen av en undersjøisk tunnel.
Previous structural analysis of post L. Devonian faults in the Sunnfjord region outlined the presence of four populations of faults (Braathen,1998). In the present study, analysis of fluid inclusions hosted by minerals sealing populations 1,2 and 4 faults are used as a first approach to estimate pres- sures and temperatures of major faulting episodes. Population 1 faults from Leknes contain primary fluid inclusions with saline aqueous solutions contai- ning 5.8 wt% NaC1.
GMAP is a state of the art computer which performs all processing and plotting tasks usually associated with the storage and presentation of palaeomagnetic pole positions, and generation of palaeographic reconstructions. One of GMAP's special features, which places is ahead of other software of its type, is a built-in, statistically robust, method for fitting smooth curves to weighted palaeomagnetic pole position.
To potensielle pukkforekomster i Snillfjord og Hemne kommuner ble befart og prøvetatt i august-september 1997. Ut fra befaringene ble det laget et geologisk kart som viser at bergarten består av to typer av gneis: en hvit hornblenderik gneis og en rød hornblendeholdig gneis som inneholder noe mindre amfibol. Stedvis opptrer mindre kropper med gabbro og amfibolitt. Alle bergartene i området er påvirket av overflateforvitring.
I forbindelse med utnyttelse av grunnvann til drikkevannsforsyning i Misvær er det satt ned produksjonsbrønner og observasjonsbrønner ved Mohus. Geofysiske undersøkelser og sonderboringer viser at akviferen ligger i et glasifluvialt delta som består av grus og sand med en mektighet av det vannførende lag på 19m Et langtids pumpeforsøk ble utført i perioden 14/10 - 30/9-96.
Structural studies in the Sunnfjord region of western Norway, focused on faulting episodes that post-date the major period of Devonian extension, yield data that are relevant to the style and evolution of brittle faulting. Major brittle structures in the region generally divide into (i) E-W faults and (ii) N-S lineaments with subordinate NE-SW and NW-SE structures. In close association with these large-scale features, four distinct groups/ populations of mesofaults can be distinguished.
I forbindelse med oppgradering av Galdesand vannverk, utførte NGU i september -96 georadarmålinger langs to profiler innenfor det inngjerdete området ved dagens produksjonsbrønn. Hensikten med målingene var å finne et gunstig mulig punkt for plassering av ny produksjonbrønn, samt å gi et bedre grunnlag for å beregne sikringssoner rundt vannverket. Innenfor det undersøkte området viser opptakene liten lateral variasjon. Dypet til fjell ligger jevnt på 10 - 11 m.
Rapporten beskriver de ulike bergartene mellom Ringerike og Sandvika, og deres hydrogeologiske egenskaper. Samtlige foreliggende forslag til traseer gjennomgås, og områder med vannproblemer og antatt behov for tetting beskrives for hver trase. Kriterier for tettingsbehov er beskrevet. Disse er utarbeidet av NGI i samråd med NGU og Jernbaneverket.
Det er utført georadarmålinger ved tre lokaliteter i Alta kommune. Hensikten med målingene var å undersøke mulighetene for uttak av grunnvann ved å finne egnete lokaliteter for videre undersøkelser. Ved Store Leresfjord indikerer georadaropptakene to områder (i priorotert rekkefølge) som kan være av interesse for videre undersøkelser. I et av disse områdene sees skrå reflektorer i mulig grovkornige elveavsetninger.
NGU har på oppdrag fra Rødven vassverk undersøkt mulighetene for uttak av grunnvann i løsmasser ved Rødven. Vannbehovet er oppgitt til 1,5 - 2 l/s. Undersøkelsene har omfattet fem profileringer med georadar i de mest aktuelle områdene og tre løsmasseboringer på lokaliteter der resultatene fra gepradar- undersøkelsen antydet størst mulighet for løsmasser med god vanngjennomgang. Boringene viser at løsmassene er tette og har dårlig vanngjennomgang.
Marmorforekomsten ved Lkøshammeren er kartlagt i skala 1:2000, og resultatene er sammenstilt med tidligere undersøkelser og kjerneboring. Det er videre foretatt volumberegning ut ifra digitale terrengmodeller, og det konkluderes med et totalt volum på rundt 270.000 m3 av tilgjengelig fargebåndet marmor.
Sommeren 1997 ble det tatt 200 vibrokjerneprøver på Egersundbanken, lokalisert mellom 4o og 6o øst og 57o og 58o nord. Kjernelengden varierte mellom 0 og 3.6 m, med en gjennomsnittlig lengde på 2.2 m. Høsten 1997 ble 38 av disse kjernene åpnet og beskrevet. I denne rapporten er resultatene oppsummert. Morene ble funnet i 4 av kjernene. Resten av kjernene besto av overkonsoliderte glasimarine leirer, ofte med et sandlag på toppen. Kun 3 av de 38 Kjernene inneholdt sand gjennom hele kjernen.
Undersøkelsesboringer som ble utført på Gautåas grusvifte mot Folla i forbindelse med en eventuell grunnvannsforsyning til et utbyggingsområde for forsvaret ved Hageseter på Hjerkinn viste gode resultater. Det er anbefalt anlagt en prøvebrønn som pumpes over en periode på ca. 6 måneder som dekker tidsrommet mars - august, for avklaring av vannkvalitet, kapasitet og sikring av forekomsten. Oppgitt vannbehov er ca. 15m3/time.
Rapporten gir et kort resyme av prospektering etter kismalmer på Ringvassøy fram til og med begynnelsen av 1980-årene med hovedvekt på NGUs undersøkelser. Videre gis en mer omfattende sammenstilling og vurdering av gullprospekteringen til ASPRO/ A/S Sulfidmalm og Folldal Verk A/S/ AMOCO Norway i perioden 1982- 1985 (kap. 3.3 og 3.4) Enn videre gjennomgås og kommenteres malm- og bergggrunnsgeologiske arbeider i regi av universitetene i Oslo og Trømsø.
Studies of metal zonations in the Bleikvassli deposit are important, both for detailed planning of a drilling program and for subsequent interpretations of the results. For this investigation, drillhole data were selected from profiles throughout the deposits at intervals of about 100 meters, except for the old, southern part of the deposit, where all profiles where used because of scarcity of data.
Refraksjonsseismiske målinger er utført i to områder og langs seks profiler ved Tafjord, Møre og Romsdal. Hensikten med målingene var todelt: 1) kartlegge løsmassemektighet nær olivinforekomst, samt forekomstens forløp under løsmassene. 2) kartlegge løsmassetykkelse og -type(r) i forbindelse med kartlegging av løsmasser som er antatt å være dannet ved et stort fjellskred. Forløpet av olivinforekomsten er indikert som en sone der seismisk hastighet i fjell er større enn 6000 m/s.
I forbindelse med prosjektet "Økt bruk av grunnvann" har NGU i 1998 gjennomført grunnvannsundersøkelser for forsyningsstedet Nedre Breivik i Skjerstad kommune, Nordland fylke. Det er undersøkt muligheter for grunnvannsuttak fra elvesletten ved Mølnelva. Vannbehovet er oppgitt til 2,0 l/s. Feltundersøkelsene har omfattet befaring, løsmasseboringer, kapasitetstesting og uttak av masseprøver og vannprøver.
I forbindelse med "Prosjekt vannforsyning" (PROVA) har NGU i 1997 gjennomført grunnvannsundersøkelser for seks forsyningssteder i Jondal kommune, Hordaland fylke. Grunnvann fra løsmasser er vurdert for Jondal sentrum, Herand og Øvre Krossdalen. Oppgitte vannbehov er henholdsvis 200 000,100 000 og 50 000 l/døgn Feltundersøkelsene har omfattet befaring, georadarundersøkelser, løsmasse- boringer for kapasitetstesting og uttak av vannprøver og masseprøver.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har, som et ledd i Folkehelsas prosjekt "Program for vannforsyning", vurdert mulighetene for grunnvannsforsyning til stedene Kongsfjord og Berlevåg. Vurderingene ble gjort på grunnlag av felt- befaringer, georadarmålinger og undersøkelsesboringer. Vannforsyning til fiske- industri gir høye vannbehov i forhold til befolkningsgrunnlaget på begge stedene (66 l/s for Berlevåg og 12 l/s for Kongsfjord).
Fortrolig til 04.05.2003. The Engebøfjellet eclogite deposit is situated at the northern side of Førde- fjord near the small community Vevring in Naustdal kommune, Sogn og Fjordane county, W.Norway. Geologically the Førdefjord area belongs to the "Western Gneiss Region", between the Devonian Kvamshesten basin to the south and the Devonian Håsteinen basin to the North.
Sentralt i området opptrer en stor pluton av grovkornet porfyrgranitt, med eldre gneiser på begge sider. Gneisene består vesentlig av ulike omdannede dypbergarter (ortogneiser), men et mindre område med omdannede kvartsrike sedimenter er også funnet (Slækjenutkomplekset). Alle disse omdannede bergartene er gjennomsatt av ulike granitter (deriblant porfyrgranitten), i tillegg til ganger av mikrodioritt og diabas.

Pages