132 results
På oppdrag fra Nesset kommune har NGU utført georadarmålinger ved 4 lokaliteter langs Eikesdalsvatnet. Målingene var et ledd i undersøkelsen av muligheten for uttak av grunnvann i løsmasser. Hensikten med målingene var først og fremst å få oversikt over løsmassestrukturer og eventuelt dyp til marine avsetninger. Georadaropptakene fra de fire lokalitetene viser store løsmasemektigheter (20- 55m) over godt ledende marin leire.
Det har i de senere åra vært en økende forståelse for nytteverdien i å bruke geologisk informasjon i kommunal planlegging. Dovre kommune er i ferd med å revidere kommuneplanen, og har i den forbindelse gitt NGU i oppdrag å vurdere løsmassene i kommunen. I undersøkelsen er sand- og grusforekomstene undersøkt og klassifisert for bruk til veg- og betongformål. En del områder hvor løs- massene kan være egnet for rensing av avløpsvann er avgrenset og foreslått videre undersøkt.
Det er gjort geofysiske undersøkelser og sonderboringer med testpumping og prøvetaking på Svean, Litjelva, Brøttem, Målsjøen og Vassfjellet for å av- dekke løsmasser med tilstrekkelig mektighet og kapasitet til å dekke Klæbu kommunes behov på 25 l/s. På bakgrunn av resultatene fra forundersøkelsen, ble det valgt å gå videre med prøvepumping på ei elveslette på Mosve ved Sveian. Prøvepumpingen pågikk i 71/2 mnd.
Det er gjort TFEM-målinger (Tids- og Frekvensdomenet ElektroMagnetiske målinger) i et 5.4 km² stort område i Kirma. Hensikten var å undersøke om dype massive sulfidmalmer kunne indikeres i tilknytning til kjente tilførselssone-type mineraliseringer i dagen. Geologiske undersøkelser i området har vist en geologi hvor muligheten for dannelse av sulfidmalmer er tilstede, og det er flere gamle skjerp i området.
Helikoptermålinger er utført over Fosenhalvøya i 1992. Målingene omfatter Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene (Holden og Roan). Måleområdets utstrekning er 1240 kvadratkilometer. Totalt ble det målt 6250 profilkilometer med en profilavstand på 200 meter. Målingene er utført som et ledd i vurderingen av malmpotensialet rundt Møre- Trøndelag forkastningssone. Det er utført magnetiske, elektromagnetiske (EMEX-2 og VLF) og radiometriske målinger.
I tidsrommet 15.9-19.9 1995 utførte NGU refleksjonsseismiske undersøkelser på oppdrag fra Statens vegvesen, Nordland. Et område i Vevelstadsundet ble undersøkt for et brualternativ og en eventuell undersjøisk tunnel. Et område ved Søvika og 4 områder ved Sør-Herøya og Tenna ble undersøkt for plassering av fergekai. Det er brukt differensiell satelittposisjonering (Satref og Diffstar).
Pyroxene separates from two dolerite dykes from eastern Varanger Peninsula (at Komagnes and on the island St.Ekkerøya) have been analysed by the 40Ar- 39Ar method. The Komagnes dykes shows steps converging on a 'plateau' with an age of 344+- 17 Ma. The data from the St.Ekkerøya dyke do not yield any conclusive result; a total fusion age of c.640 Ma is shown to be meaningless, and cannot be considered as a crystallisation age for the dyke.
Basert på informasjon fra Fiskerisjefen i Nordland og Nordland Fiskeoppdretter- lags kjennskap til oppdrettsnæringa er det satt sammen et digitalt kart over anleggene og godkjente lokaliteter for settefisk, lakseslakterier, matfisk, marine fiskearter og skjell. Informasjon om anleggene og lokalitetene er oppdatert pr. 1.5.95.
Frie emneord: Sulfidmalmforekomst Ore-element ratio analysis of 67 sulphide occurrences from two meta- sedimentary units in the Scandinavian Caledonides, has shown that the proportional distribution of Zn and Pb are similiar in the two groups, whereas the distribution of Cu, Ag and Au vary between them. One of the units, known as the Mofjelet Group, is relatively enriched in Au and Ag whereas the Plurdalen Group is enriched in Cu. The average zinc ratio (100Zn/(Zn+Pb) in both groups is 86.
Etter henvendelse fra Bardu kommune har NGU utarbeidet er forslag til forvalt- ningsplan for sand, grus og pukk for kommunen. Arbeidet bygger både på resultater fra tidligere undersøkelser samt feltarbeid sommeren 1994. Alle forekomster er vurdert og rangert alt etter den betydning de kan ha for utnyttelse. Undersøkelsen tar særlig hensyn til de geologiske forhold, men både beliggenhet og arealbruk er vurdert. I alt har NGU klassifisert ni forekomster som viktige eller mulige grusreserv- er.
Det er utført georadarmålinger langs 6 profiler på Haslemoen. Hensikten med målingene var å undersøke hvilken innvirkning valg av senderspenning og antennefrekvens har på EM-bølgers signal/støy-forhold, penetrasjonsdyp og oppløsning. Resultatene viser at målinger med 1000 V sender generelt gir høyere signal/ støy-forhold enn 400 V sender i det området som er undersøkt.
Prosjektet har til hensikt å skaffe en oversikt over hvordan det arbeides med forvaltning og utvikling av mineralske ressurser i fylkeskommunene, hvordan dette organiserer og hvilke erfaringer som er gjort. Prosjektet er gjennomført med basis i intervju med representanter for alle landets fylkeskommuner i tillegg til andre relevante instanser, samt gjennomgang av planmateriale.
Georadar og refleksjonsseismiske målinger er utført ved Fagernes og Masjok i Tanadalen som en videreføring av målinger utført i 1994. Undersøkelsene er en del av et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Tromsø og NGU som har som formål å konstruere en geologisk modell for nordnorske fjorddeltaer.
NGU har utført CP- og magnetiske målinger over Malså og Åkervollen gruver. Hensikten med målingene var å se om det kunne være gjenstående malm av betydning i de deler av gruvene hvor det hadde vært drift. Ved Malså har de geofysiske målingene vist at det i Crowes gruve ikke er gjenstående malm av betydning. I Archbolds gruve derimot lar ikke måleresultatene seg forklare ut fra det en kjenner av malmsonens utstrekning i dagen og i det ene borhullet. En større malm på ca.
During the period 1994-1996, the Geological Survey of Norway (NGU) and Finland (GTK) and the Central Kola Expedition (CKE) are carrying out a joint project on eco-geochemical mapping and monitoring within an area extending from longi- tudes 24° to 35 °30' and southwards to the Arctic Circle in Finland and to the boundary between the Murmansk and Karelia regions in Russia.
I perioden 15.mai til 15.juni 1995 utførte Norges geologiske undersøkelse i samarbeid med Statens kartverk, divisjon Norges sjøkartverk, et kombinert lettseismisk-hydrografisk tokt i Norskerenna vest for Stavanger og Egersund med M/S Sjømåleren. Tilsammen ble det profilert 2700 km i et regionalt nett med profilavstand 10x15 km med Sleeve Gun og Geopulse. Profilnettet dekker et område på omlag 14.000 km².
Norges geologiske undersøkelse har boret tre grunnvannsbrønner i fjell for Tangvika/Ingdalshagan Vannverk. Kapasiteten ved korttidspumping ble målt til 180 l/t for Bh 1, 72 l/t for Bh 2 og 650 l/t for Bh 3. Vannanalysene viser at grunnvannet fra Bh 1 har for høyt innhold av jern og aluminium. I Bh 2 har grunnvannet for høy innhold av fluorid og mangan, mens i Bh 3 er manganinnholdet for høyt. Turbiditeten i Bh 1 og Bh 2 er for høy, men forventes å synke ved lengre tids pumping.
Det er utført georadarmålinger langs 8 profiler øst for Stjørdal sentrum i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Hensikten med undersøkelsen var å finne strukturer i løsmassene som kunne fortelle noe om tidligere tiders delta- utbygging. Georadaropptakene viser elveavsetningenes tykkelse og lagdeling over godt ledende marin leire. Lagdelingen viser for det meste skiftninger mellom bølgende og skrå reflektorer. Dypet ned til marine sedimenter avtar merkbart mot dalsiden i nord.
Det er utført refraksjonsseismiske målinger langs to profiler ved Fagernes i Narvik, Nordland fylke. Formålet med undersøkelsen var kartlegging av fjelldyp over et område der det planlegges skjæring gjennom løsmasser og påhugg for tunneltrase. Målingene ble utført på oppdrag fra Statens vegvesen Nordland. Målingene viser at dyp til fjell ligger i området 1-3,5 m. Langs deler av profil 1 er oppsprekking i fjell indikert ved forholdsvis lav seismisk hastighet. Dyp til fjell er på ca.
Frie emneord: Betongformål, Vegformål NGU har på oppdrag fra Ullensaker kommune utført oppfølgende undersøkelser for å kartlegge utbredelse og volum på de grove grus- og steinrike delene av Gardermoavsetningen. I undersøkelsene er det benyttet boremaskin for sondering og prøvetaking. I tillegg er resultatene fra tidligere undersøkelser sammenstilt og benyttet i konklusjonene. Resultatene viser at de grove massene er mektigst i nord. Her er topplaget 10-15 meter.
Frie emneord: Snow Topsoil Podzol Catchment study During the period 1994-1996, the Geological Survey of Norway (NGU) and Finland (GTK and the Central Kola Expedition (CKE) are carrying out a joint project on eco-geochemical mapping and monitoring within an area extending from longitudes 24° to 35°30' and southwards to the Arctic Circle in Finland and to the boundary between the Murmansk and Karelia regions in Russia.
Norges geologiske undersøkelse fullførte i 1995 arbeidet med å etablere det landsomfattende Grus- og pukkregisteret. I forbindelse med planleggingen av det videre arbeid på dette området, ble det gjennomført en brukerundersøkelse. Hensikten var å evaluere bruken av registeret og avledede produkter. Undersøkelsen ble gjennomført ved utsendelse av spørreskjema til i alt 176 mulige brukere fordelt på ulike brukergrupper.
Som en oppfølging av GiN-prosjektet er det foretatt grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde for Hemne kommune. Grunnvannsmulighetene er vurdert ut fra løsmasse boringer i 3 ulike avsetninger: Storoddan, Eide og Vinjeøra. Totalt ble det boret 21 sonderboringer, samt georadarundersøkelser. På alle steder ble det påvist grunnvannsforekomster som kan dekke de oppgitte behovene. Det ble foretatt langtids prøvepumping ved Storoddan og på Eide.
I 1993 og 1994 har det blitt boret tilsammen ca. 1100 meter fordelt på 15 borhull i forskjellige grafittmalmkropper rundt Hornvannet. De viktigste malmkroppene er Græva-, Hornvannet- og Rundtjernet malmkropp. Græva malm- kropp representerer den største mineraliseringen og har en tonnasje estimert til 210.000 tonn med et gjennomsnittlig karboninnhold på 23%. Malmkroppen kiler ut ved ca. 70 meters dyp og den har sin maksimale mektighet på ca. 6 meter.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret i Telemark. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering av registeret i Telemark. Alle forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjon er lagt inn i NGUs database.
Frie emneord: Infrastruktur. The report describes the Norwegian mineral extractive industry, and its principal products especially those for export. Opportunities for future development are outlined. The natural and infrastructural advantages of Norway are shown to be considerable, and the need for detailed prospecting for a variety of mineral resources is focused.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Gulen ble oppdatert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, utskrifter og en kort rapport. Gulen komune har mange sand- og grusforekomster, men de fleste er relativt små. Kommunens totale volum av sand og grus er anslått til 12,2 mill. m3.
Basert på prøvepumpingsresultater, hydrauliske beregninger og geologiske betraktninger sammen med feltbefaring, er sikringssonene fra 0 - 3 anbefalt og angitt i rapporten.
A palaeomagnetic investigation of the Early-Ordovician (middle to late Arenig) sheeted dyke complexes of Meldal has revealed a complex multicomponent magneti- zation history. Three components of remanent magnetization were identified on their differing dysbilities, 'L' (low stability), 'I' (intermediate) and 'H' (high stability). The 'L' component is condidered to be a recent overprint.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. Grus- og pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Vik ble oppdatert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, utskrifter og en kort rapport. Med et anslått volum på 18,7 mill. m3 er Vik en middels stor kommune i Sogn og Fjordane når det gjelder volum av sand og grus.
Det er tidligere påvist at multippel sklerose (MS) forekommer relativt sjeldent langs kysten av Norge og mer hyppig i innlandet. Dette har ført til tanker om hvorvidt en eller annen faktor knyttet til nedbør eller klima motvirker utvik- ling av MS i kystnære strøk.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, og grus- og pukkforekomstene i Førde ble opp- datert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Førde kommune har store ressurser av sand og grus , og er selvforsynt til alle byggetekniske formål. Forekomstene er volumanslått til nærmere 26 mill. m3.
Rapporten beskriver eksisterende og fremtidige muligheter for norsk mineralbasert industri, spesielt mulighetene for eksport.
Etter initiativ fra grunneier Bård Sandven ble en serpentinittforekomst i Mødalen på Kvamskogen befart. I området er det flere forekomster, men kun den klart største ble nærmere undersøkt. Den har et dagareal på omkring 500 x 300 m og består av en mørk grønn serpentinitt. Bergarten inneholder foruten serpentin, mye olivin og en god del magnetitt. Kromitt er også tilsede. Forekomsten er svært oppsprukket i overflaten, men synes å være relativt moderat appsprukket inne i serpentinitten.
Det er gjort målinger av naturlig radioaktivitet (gammastråling) i Hornnes tomteområde. På hvert målepunkt er det målt med totalstråleinstrument (Saphymo SRAT) og gammaspektrometer (Exploration GR-256 Gamma Ray Spectrometer) Undersøkelsen viser at radioaktiviteten varierer noe i de forskjellige bergartene i området, men generelt er den lav. Ingen steder er det målt verdier, eller gjort andre observasjoner, som skulle tilsi radonproblemer i framtidig bebyggelse.
The 5th seminar on Hydrogeology and Environmental geochemistry "B.Bølviken Seminar -95" was arranged on Nov.9.and 10.1995 in Trondheim. The lectures dealt with the three main topics: Groundwater as a resource, Hydrogeochemistry and Environmental Geochemistry. Participants came from Denmark, Finland, Lithuania, Norway, Russia and Sweden. Abstracts are sorted alphabetically according to the surname of the first author, and include both oral presentation and posters.
In contrast to the volcanic hosted massive sulfide deposits, the presence of recoverable gold is not a common feature of sedex type Pb-Zn deposits. However, the available data suggest that the gold content in the Bleikvassli deposit could be higher than previously assumed. This report comprise the results of field work on the Bleikvassli Pb-Zn deposit, Nordland, Norway.
Rapporten gir en kort oppsummering med konklusjoner på de arbeider som er utført i prosjektet i perioden 1972 - 95. I perioden 1972 til 1981 ble feltet evaluert av NGU. Fra 1981 til 1989 ble feltet evaluert som et samarbeids- prosjekt mellom NGU og Vefsn Utbyggingsselskp A/S, Mosjøen Råstoff: - dolomittmarmor - brucitt-førende dolomittmarmor - avgang fra fremstilt brucittkonsent (dolomitt/kalkspat) Geologiske kart: Hele feltet er kartlagt i målestokk 1:50 000 (ca. 1300 mål).
Rapporten er ment å være en oversikt over anvendelsen av georadar, delvis basert på de erfaringer en til nå har gjort med metoden. Rapporten beskriver bl.a.
Rapporten inneholder databilag til NGU Rapport 95.009A.

Pages