162 results
Denne rapporten omhandler bruken av "Straight Slope" metoden for estimering av dyp til magnetisk grunnfjell anvendt på magnetiske profildata. Det er beregnet korreksjonsfaktorer for "Straight Slope lengden" (SS-lengden), der SS-lengden er den rette linja som kan måles ut på den steileste flanken på en magnetisk anomali.
Os kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. I rapporten klassifiserres mulighetene for grunnvannsforsyning til de priori- terte områdene i god , mulig og dårlig. Od kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennom- gang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
NGU utførte i 1986-87 en regional geokjemisk kartlegging av Svalbard med prøvetaking av "flomsedimenter". Kartleggingen viste klare provinser med geokjemiske anomalier bl.a. på gull. Denne rapporten omhandler oppfølging av en slik provins med prøvetaking av ravineprøver i et område N-Ø for Ny Ålesund. Det undersøkte området viser en meget sterk gullanomali. De høye verdier på gull blir fulgt opp av høye verdier på arsen, mangan, kadmium, kobolt, kobber og skandium.
På Sørsiden av Snåsavatnet ligger den kjente helleristningslokaliteten "Bølareinen". Fra lokalt hold ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å skaffe bedre informasjon om ristningene og forholdene på stedet helt fra tidlig steinalder og fram til idag. Her er landhevningen etter siste istid et sentralt tema. Det er reist informasjonstavler på stedet. Arbeidsgruppen har i tillegg diskutert NGUs forslag om å lage en borsjyre. En lang rekke institusjoner og lag har deltatt i arbeidet.
Det interdepartementale vannressursutvalget (VRU) nedsatte i 1985 et arbeidsgruppe for å vurdere den framtidige grunnvannskartleggingen i Norge. Forprosjektet - "Grunnvannskartlegging - metodeutvikling" er gjennomført i regi av NGU. Denne rapporten oppsummerer erfaringene fra grunnvannskartleggingen i Oppland og Finnmark. Eksempler på grunnvannsrapporter fra Oppland og Finnmark finnes som vedlegg.
Naturens tålegrenser ble et kjent begrep i 1989. Miljøverndepartementet fikk startet et prosjekt for å fastsette tålegrenser for fysiske og biologiske elementer i forskjellige økosystemer. NIVA har deltatt fra starten av i dette prosjektet. I 1990 ble NGU trukket inn i et samarbeid med NIVA hvor NGUs data for kjemisk analyse av overflatevann ble overlatt til NIVA for å inngå i data- settet som skulle benyttes til å beregne tålegrenser i overflatevann.
Underproterozoiske sedimentære lagrekker på Finnmarksvidda består av metamorfe konlomerater, sandsteiner og slamsteiner. Sandsteinene er den vanligste bergartstypen og er videre inndelt i kvartsitter, subarkositter og arkositter, utbredelse, mektigheter, facies-utvikling og faciesvariasjoner i disse lag- rekkene er satt sammen i en facis-modell. Omfattende prøvemateriale er under- søke i tynnslip og analysert på hoved- og sporelementer.
Rapporten består av to deler, en geologisk/mineralogisk/kjemisk del (Nissen) og et notat som behandler fallprøve- og abrasjonsresultater (Hugdahl). Alle undersøkelser viser at den myllonittiske granitten er av meget bra kvalitet, velegnet til veiformål. På grunn av bergartens lave blotningsgrad anbefales det å foreta røsking oppe på platået overfor bruddet. Fra et naturvernmessig synspunkt har pukkverket fått en meget gunstig plassering.
Norwegian Talk og NGU har i 1990 samarbeidet om å undersøke talk/magnesitt forekomstene ved Hundøyrån på Leka. Det ble kjerneboret 600 m, fordelt på 6 hull. Det er påvist to større flattliggende linser med mektigheter mellom 2.6 og 10.6 m. Øvre linse har en gjennomsnittlig mektighet på 6.6 m, og en sann- synlig tonnasje på 890.000 t. Talk-magnesitt bergarten er meget finkornig og består av talk, magnesitt, kloritt og erts.
Forfatter: B. Bølviken og medarbeidere. Se rapp. s.2 Råhumus (Ao,285 prøver), humus (ah, 107 prøver), blekjord (Ae, 112 prøver), utfellingslag (B, 227 prøver) og undergrunn (C, 50 prøver) ble samlet inn fra 70.000 km2 i Sør-Norge. Fraksjonen mindre enn 2 mm ble slemmet opp i vann og 3 fortynninger av svovelsyre (0.00001N, 0.0001N og 0.001N).
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomfør fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. NGU har i samarbeid med siv.ing. Einar Morland utviklet et totalkonsept for innlegging, gjenfinning og bearbeiding av de store mengder data som er samlet inn.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Sogn og Fjordane fylke er kart- leggingen utført som et samarbeid mellom Indre Sogn Interkommunale Service- kontor (ISIS), Hermansverk, og Berdal Strømme A.S, Sandvika.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Vest-Agder fylke er kartleggingen utført av Østlandskonsult A/S, Kristiansand. De registrerete lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
Norges geologiske undersøkelse (NG) har på oppdrag fra Statens forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Aust-Agder fylke er kartleggingen utført av Ing. Vidar Tveiten A/S, Seljord. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
Flere soner innenfor en kvartsgneis i Fessdal er kartlagt og tildels prøve- spaltet. Skiferen har en fin overflate, men den spalter nokså tungt. En positiv egen- skap ved denne skifteren derimot er at den kan risses og knekkes. Utover bruddområdene er det påvist endel skiferførende soner. På bakgrunn av de små reserver som gjenstår, er det helt nødvendig med et større reserve- grunnlag før evnetuell drift gjenoptas.
Nyere geologisk kartlegging i området ved Storfjellet, Åfjord kommune, har avdekket at det her finnes kalkstein av en slik kvalitet at den kan være interessant mtp. en eventuell utnyttelse. Undersøkelsene ble i hovedsak lagt opp for å få frem en røff oversikt over de kalksteinskvalitetene som finnes i Svartliåsen. På grunn av den kraftige overdekningen er det ikke mulig ved overflatekartlegging å skille ut de ulike kvalitetene.
I Lillehammer kommune ble det for 1989 rregistrert et uttak av sand, grus og pukk på totalt 196.800 m3. Av dette utgjør pukkproduksjon fra fast fjell 2000 m3. Det er liten transport av masse over kommunegrensen, bare 8% av uttaket ble eksportert ut av kommunen. Den registrerte importen utgjør 13% av totalforbruket, og er særlig knyttet til formål med strenge kvalitetskrav, veidekke og betong. Forbruket i kommunen var på totalt 220 100 m3, noe som tilsvarer ca. 9.8 m3 pr. innbygger.
For å få en bedre regional oversikt over fordelingen av edelmetaller i Nord- Trøndelagprogrammets programområde, er et større antall analyser av gull og platinametaller i bekkesedimenter sammenstilt og presentert på karter i måle- stokkene 1:500.000. I resultatene forekommer flere interessante anomale provinser for både gull og platinametallene (Pt, Pd, Rh). Flere av anomaliene forekommer i områder hvor det fra før ikke er kjente mineraliseringer.
Som en del av Finnmarksprogrammet grunnvannskartlegging er råvannskildene til vannverk som forsyner mer enn 100 personer registrert. Undersøkelsene innbefatter 82 vannverk som forsyner 91 prosent av Finnmarks befolkning. 19 prosent av befolkningen drikker grunnvann, 49 prosent får sitt drikkevann fra innsjøer og 32 prosent fra elver. Grunnvannsanleggene har som oftest god råvannskvalitet.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Hedmark fylke er kartleggingen utført av Ing. Chr. F. Grøner A/S. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
Sommeren 1990 ble det utført kjerneboring med packsac av thulitt-forekomsten ved Hindrumseter, Leksvik kommune. I alt ble det boret 5 hull, med lengde tilsammen 32 m. Boringen påviste at de gjenværende thulitt-reserver er minimum 140 m3. Det kan være mulig å påvise mere thulitt ved fjerning av løsmasser rundt den nedre del av bruddstedet. For at fortsatt uttak skal være mulig er det nødvendig med fjerning av endel sidefjell.
Magnetotellurisk vertikal sondering er utført ved Stokksund, Sør-Trøndelag med den hensikt å undersøke jordskorpens oppbygning og tykkelse i området. Målepunktet ligger i den nordlige del av Vestranden. Vestranden er geologisk benevnelse på et område som strekker seg langs kysten fra Kristiansund til Foldereid-Vikna. I denne delen av Vestranden har magnetfelt og tyngdefelt en styrke over det normale, og punktet hvor sonderingen ble utført ligger i nærheten av disse anomalienes maksima.
Forsøksmålingene med georadar ble utført for å få belyst nytteverdien av denne målemetoden for NGUs virksomhet. Målingene omfatter 6 profiler med samlet lengde 16 km. Hovedvekt er lagt på undersøkelse av breelvdeltaet ved Garder- moen i tilknytning til kartlegging av byggeråstoff og grunnvannsforhold, men for mer variert utprøving av metoden ble det også målt på noen andre lokaliteter i Ullensaker kommune. Metoden har gitt geologisk informasjon ned til 12-20 meters dyp i breelv- deltaet.
Totalt er det registrert 28 sand- og grusforekomster i kommunen. I tillegg ble det også registrert en steintipp og ett uttakssted for ur. Areal- og volum er beregnet innen 18 forekomster. Det samlede volumet er beregnet til 41 mill. m3. Bare enkelte forekomster er viktige i grus- forsyningen til kommunen. NGU vil i denne sammenhengen få peke på forekomstene ved Aumdalen nord (fnr.3), Brekke i Sølndalen (fnr.12) og til en viss grad Aursjøåsen (fnr.25).
Dei hydrogeologiske undersøkingane vart uført på oppddrag frå Akvaforsk. I det undersøkte området ligg det 3-5 m med grove massar oppå opptil 20m med sandavsetningar. Under desse avsetningane ligg finsand over hardpakka fin- stoff. Grensa ned til hardpakka finstoff er kartlagd ved refleksjonsseismiske undersøkingar. Under prøvepumping har salinitet og temperatur i grunnvatnet gått ned. Dette skuldast infiltrasjon av ferskt grunnvatn.
Området rundt de gullførende kvartsårer ved Lifjell pukkverk i øvre Sanddøldalen ligger langs nordkanten av Grong-Olden kulminasjonen. Den moderat nordfallende kaledonske tektonostratigrafien omfatter nederst Olden- dekkets metagranittoider, overlagret av Formorfossdekkekomplekset med 5 delflak bestående av sterkt kaledoniserte metainstrusiver og suprakrustaler av overveiende proterozoisk alder (basement). Tynne soner med tidlig kaledonske metasedimenter (cover) opptrer langs skyvegrensene.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Finnmark fylke er kartleggingen utført som et samarbeid mellom Ing. Chr. F. Grøner, Høvik, og Finnmark Teknikk i Lakselv.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Troms fylke er kartleggingen utført av Grøner A/S. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak. I Troms fylke er det totalt kartlagt 104 lokaliteter.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Nordland fylke er kartleggingen utført av Østlandskonsult A/S, Bodø. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Nord-Trøndelag fylke er kart- leggingen utført av Norsk Teknisk Byggekontroll A/S (NOTEBY), med N-T Consult i Steinkjer som underkonsulent.
I faglig samarbeid med Sund kommune og NIVA har NGU utført kartlegging av skjellsand i Sund kommune,Hordaland. Foreliggende rapport gir en oversikt over regional utbredelse og kvalitet av skjellsandressursene basert på profilering med refleksjonsseismikk og ekko- lodd samt overflateprøvetaking. En nærmere vurdering av kvalitet og mengde vil bli utført i 1990 ved supplerende undersøkelser med kjerneprøvetaking. Det er tilsammen registrert 41 skjellsandområder (1-40).
Rapporten gir en oppsummering av beregninger av korrelasjoner mellom forekomst av kreft og innhold av grunnstoffer i kommuner eller kommuneaggregater. De geokjemiske dataene er basert på kjemisk analyse av 690 flomsedimentprøver fra hele Norge, syreløselig del av 25 elementer og totalinnhold av 30 elemen- ter. Sykdomsdataene er gitt som sykelighet av kreft i tidsrommet 1970-79, stilt til disposisjon av Kreftsregisteret. Dette er rapport nr. 4 i NAVF-prosjekt 363.88/012 Miljøkjemi og helse.
Undersøkelsen er utført for å vurdere kvalitet og volum av sand- og grus- forekomsten innenfor reservatgrensene og de omkringliggende områder, samt å undersøke markedssituasjonen og prisen på sand og grus innen regionen. Innen reservatgrensene finnes det sand og grus innen et område. Volumet er anslått til ca. 15.000 m3 totalt, mens kansje 10.000 m3 kan tas ut. Kvaliteten på massene er dårlig og lite egnet til veg- eller betongformål. Det er tidligere tatt ut masser fra forekomsten.
Etter henvendelse fra Nesset kommune ble det i 1989 inngått en samarbeids- avtale om kartlegging av potensialet for industrimineraler og naturstein i Nesset. Et 3-årig program er planlagt, og denne rapport viser resultatene fra undersøkelsene i -89, der hovedvekt ble lagt på de nordlige deler der berg- grunnskart er tilgjengelig.
Som et ledd i Ørsta kommunes undersøkelser for ny vannforsyning til Håvoll ble NGU engasjert for å utføre VLF-målinger. Hensikten var å eksakt lokali- sere mulig vannførende sprekkesoner i fjell i Liadalen. Det ble totalt målt 6 profiler hvorav bare 2 gave meget svake anomalier som kunne tilskrives svake oppsprekninger.
Rapporten gir tabeller over rater for sykelighet av kreft i kommuner og beregnete rater for kommuneaggregater. Dataene er stilt til disposisjon av kreftregisteret. Kommuneaggregatene er slått sammen av nabokokmmuner og har minst 10000 innybggere. Filene, som er dokumenter i denne rapporten, er permanent lagret på magnet- band ved NGUs sentrale datanalegg. Dette er rapport nr.2 i NAVF-prosjekt 363.88/012 Miljøkjemi og helse.
Håndboken omhandler grunnlag og metodikk for kartlegging av lokaliteter hvor det har forekommet deponering eller utlekking av spesialavfall og kjemikalier. Metodikken er utarbeidet på bakgrunn av tilsvarende utenlandske undersøkelser og forsøkskartlegging i to fylker (NGU-rapport nr. 87.111, 88.120 og 89.069). Det er lagt opp til en fylkesvis gjennomføring i samarbeid med lokale for- urensningsmyndigheter (først og fremst miljøvernavdelingene hos Fylkes- mennene).
Etter anmodning fra kommunene Hamar og Ringsaker har NGU utført en innledende geologisk vurdering av kalksteinsressursene til firmaet Steens kalkbrenneri i Furuberget. I tillegg er det befart en rekke forskjellige kalksteinslokaliteter i kommunene Hamar og Ringsaker i den hensikt å finne alternative uttakssteder for den bruddaktiviteten som foregår i Furuberget. Prosjektet er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Hamar og Ringsaker og NGU.
I forbindelse med Landsskogtakseringens markarbeid er det i årene 1960-89 samlet inn 7029 prøver fra humussjiktet i skogjord i 11 fylker. For enkelte fylker, spesielt Oppland, Buskerud og Nord-Trøndelag, er det samlet inn prøver to ganger med flere års mellomrom. For alle prøver foreligger omfattende feltdata registrert av Landsskogtakseringens medarbeidere.

Pages