166 results
De geofysiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kart- legging innenfor kartblad 1824 III Harran. Undersøkelsen omfatter 5 refrak- sjonsseismiske profiler med samlet lengde 1.8 km. I en ryggform øst for Høylandet sentrum indikerer lave seismiske hastigheter at det er fra 5 til 20m tykke tørre sand/grus-avsetninger øverst. Under en terrasseflate 2 km lenger NØ er det tørre sand/grusavsetninger de øvre 20-30 m.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø, og det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Seismiske refraksjonsmålinger ble utført langs 9 profiler på 4 lokaliteter i Reddalen. Samlet profillengde var ca. 2600 m. Hovedhensikten var å kartlegge nytbare forekomster av sand og grus. Mektigheten av det tørre topplaget varierte fra noen få meter til ca. 20 m, og totaldypet til fjell var opptil ca. 60 m.
I januar 1988 søkte NGU økonomisk støtte fra Nordland Fylkeskommune for etablering av en database for malm- og mineralforekomster i fylket. Begrunnelse for søknaden: - Ønske om en omfattende test og videreutvikling av databasen DAMAMI, ved koding og registrering av forekomster. - Innhente erfaringer om hvordan data bør kodes, og hva slags type data som bør kodes for de enkelte forekomster. - Nordland fylke har et bredt spektrum av ulike typer økonomisk utnyttbare malm- og mineralforekomster.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som et ledd i dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning til Hammerfest vurdert. Det er ikke påvist grunnvannsforskomster i løsmasser som kan utnyttes som vannforsyning til Hammerfest. Grunnvannsforekomster i fjell kan heller ikke vente å forsyne Hammerfest med drikkevann. Vanngiverevnen i fjell kan generelt karakteriseres som dårlig (mindre enn 10 l/min).
Sommeren 1988 ble det gjort oppfølgende undersøkelser på to løsmasse- forekomster i Dyrøy kommune: 1) Furustrand og 2) Blindfinnmoen. Forekomst Furustrand er en langstrakt morenerygg med materiale dårlig egnet til veg- og betongformål. Det beste materialet er lagdelt sand og grus i terrassene foran og bak ryggen. En god del av den beste grusen foran ryggen er allerede tatt ut. Terrassen på baksida av ryggen er anslått til å inne- holde ca. 150.000 m3 sand og grus.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utført en hydrogeologisk vurdering i Aure kommune. Dette innebefatter 14 boringer, korttidsprøvepumpinger og vannprøvetaking. I tillegg er kapasiteten forsøkt økt ved hjelp av sprengning. De fleste boringene i kommunen er satt an mot sprekksoner. Resultatet fra boringene er dårlig (mindre enn 500 l/time). Fette tyder på at de fleste sprekksonene er gjentettet av mineraler.
I Oppdal kommune pågår arbeid med framlegging av ny hovedplan for vann- forsyning. Som et ledd i dette arbeidet har Norges geologiske undersøkelse (NGU) vurdert mulighetene for grunnvannsuttak fra løsmassebrønner på Ørstadmoen. Resultatene fra prøvepumpingen viser at magasinet har en gjennomstrømnings- kapasitet (K-verdi) og et magasinvolum (S-verdi) som dekker dimensjonerende vannbehov (3-4000 l/min) med god margin. Magasinet viser ingen tegn til svekket vanngiverevne i lavvannsperioder.
I denne rapporten er det samlet forskjellig ikke tidligere rapportert materiale fra undersøkelser i Høgtuva-prosjektet. 1) Sporelementanalyse av borkjerner er foretatt for å undersøke malmsonderingen mot dypet. Analysene viser at forholdene har endret seg fra den dagnære delen hvor U, Th, Zr, Nb, Sn, Mo, Ba og Cu er anriket i Be-sonene. I det dypere nivået er det bare Sn som er anriket sammen med Be. 2) Parallellanalyser på Be ved NGU og eksterne laboratorier viser at nivået ligger ca.
Hensikten med Grus- og Pukkregisterret er å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. I Karlsøy kommune er det registrert 18 sand- og grusforekomster og 2 pukk- forekomster. 9 av sand- og grusforekomstene er arealberegnet, og volumet for disse er tilsammen ansalått til 2.1 mill. m3.
Undersøkelsen av Svanvik kvartsforekomst har fortsatt. Etter innledende seismiske undersøkelser av overdekket, ble forekomstens fortsettelse mot øst og vest funnet ved fjerning av morenen i grøften. En lengde på minst 500 m med ca. 20 m's mektighet er konstatert. Minst 1 mill. tonn er tilstede. Oppredningsundersøkelsene er blitt videreført med hovedvekt på magnetseparasjon og syrevasking.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvanns- forsyning i Nordkapp kommune vurdert. På Magerøy kan vanngiverevnen i fjell generelt karakteriseres som dårlig (mindre enn 10 l/min.). Boringer mot større sprekksoner kan derimot gi vannmengder mellom 10-30 l/min. Et borhull ved Repvåg kan forvente å gi vannmengder omkring 20 l/min. dersom ansettelsen gjøres av en hydrogeologisk sakkyndig.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning i Karasjok kommune vurdert. Elveavsetningene langs de store vassdragene virker generelt lite egnet for større grunnvannsuttak. Det finnes derimot områder med grovere masser, som f.eks. ved Svineng, Darvunjar'ga og Valljohka, hvor grunnvann kan utnyttes. Berggrunnen består hovedsakelig av kvartsitter, skifrer og granulitter.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskokmmunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om; brønner i berggrunn og løsmasser, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og vanngiverevnen (kapasiteten) til berg- grunnen. Vann i løsmasser: Det er ikke registrert noen større forekomster. Vann i berggrunn: Grunnfjellsgneiser og perm-intrusiver (500-2000 l/t) opptrer i syd.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den komkmunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. iinformasjon om: brønner i berggrunn og løsmasser, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunn og vanngiverevnen (kapasiteten) til berggrunnen. Vann i løsmasser: Det er registrert tre større forekomster, hhv. ved Dokka, Kverndalen og Øyom. Vannkvaliteten er god.
Løsmasseprøver fra 75 lokaliteter i rutenett innefor dolomittsekvensene i Børselv er prøvetatt og analysert med røntgendiffraksjon for å finne eventuelle forekomster av magnesitt, brucitt eller barytt.Løsmassene er hovedsakelig morene C-horisont; 9 prøver er klassifisert som forvitringsjord. Analysene viser at løsmassenes -0.6 mm-fraksjon inneholder bare lite dolomitt og enda sjeldnere magnesitt/brucitt-barytt. Konklusjonen er sikkert negativ for barytt, og noe usikrere for magnesitt og brucitt.
De refraksjonsseismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innenfor kartblad 1723 III Steinkjer. Målingene er lokalisert til ryggformer og omfatter 10 profiler med samlet lengde 2.2 km. I Beistad er ryggformene ved Sprova og Tørring morenedominerte avsetninger. Ved Skeid er det registrert 12-15 m sand/grus over grunnvannsmettet materiale sentralt under ryggen, men den østligste delen er morenedominert.
Vannprøve fra kommunens vannverk (Grovlivatnet), og prøver fra bekker i nærheten av en kommunal søppelplass (med forbrenningsbur) på Kvithyll ved Mørifjorden indikerer et lavt tungmetallinnhold, godt under de øvre grenser som aksepteres for norsk drikkevann.
ABSTRACT The geology and structural history of the western margin of the Karasjok Belt in the Skoganvarre district are described. Archean supracrustals of the Karasjok group are thrust westwards across the Archean Basal gneiss complex and its ?Early Proterozoic metasedimentary cover. The Stallucak'ka Thrust Zone is a major tectonic dislocation containing mylonites derived from a wide variety of protoliths.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om: - brønner i berggrunn og løsmasser, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunn og vanngiverevnen (kapasiteten) til berggrunnen. Vann i løsmasser: Det er påvist to større forekomster, hhv. ved Begna Bruk/ Buvasselva og Ospholt i Hedalen.
Rapporten presenterer en modell for framstilling av geologiske temakart for bruk i kommuneplanens arealdel. Rapporten omhandler temaene byggeråstoff, grunnvann og verneverdige kvartær- geologiske forekomster, Hvert tema blir presentert på et temakart og konklusjonene fra disse er sammenstilt på et geoplankart. Innenfor de ulike temaer er detaljer skilt ut og vist i stor målestokk. Tema er valgt ut fra hvilke problemstillinger som er til stede.
Ved regional prøvetaking av løsmasser i Nordland og Troms i 1986 ble det påvist unormalt høyt innhold av sjeldne jordarter Ce, La, m.fl.) i deler av Indre Tysfjord-regionen. Ved oppføgende underølgende undersøkelser i 1988 ble et 250 kvm. stort område fra Hellemobotn og sydover til Gjerdalen systematisk prøvetatt med ett prøvepunkt pr. kvkm. (løsmasse og berggrunn). I tillegg ble det utført detaljerte geologiske arbeider i deler av området mhp. å påvise forekomster i fast fjell.
2 g jordprøve ble tilsatt 20 ml H2SO4 pH 4.05. Ledningsevne og pH ble målt i oppslemmingene etter 1 døgn.Målingene ble utført med varierende betingelser for: Blandetid (5 min, 30 min, 2 timer og 4 timer) Resultatene som er gitt i 3 tabeller og 20 figurer viser at en blandetid på 2 timer bør brukes. Etter den tiden er belegget på kornene avslitt og selve mineralkornene begynner å slipes. Fylker: hele landet.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om: brønner i berggrunn og løsmasser, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og vanngiverevnen (kapasiteten) til berggrunnen. Vann i løsmasser: Det er ikke registrert noen større forekomster. Vann i berggrunn: Grunnfjellsgneiser (500-2000 l/t) opptrer i syd og vest.
Tre sandrygger i Komagelvdalen er prøvetatt for å undersøke hvilke kvaliteter et kvartssandprodukt kan oppnå ved ulike rensemetoder. Ved avslamming, skrubbing og magnetbehandling er det mulig å senke Fe2O3-innholdet fra 0.045% i råkvartsen til 0.028%. Med påplussing av 2-trinns fotasjon (glimmer + feltspat) blir jerninnholdet redusert til 0.023%. Al2O3-innholdet er nå 0.126%. Kjemisk tilfredsstilller dette kravene til glass, men ikke til silisiumkarbid.
NGUs Nord-Trøndelagsprogram befarte sommeren 1987 et kalksteinsfelt inne ved Dalavatnet, Flatanger kommune. Hensikten var å lokalisere et område som kunne egne seg for uttak av jordbrukskalk for å dekke et eventuelt lokalt behov. Det utvalgte området ligger på vestsiden av Dalavatnet ved gården med samme navn. Her er lokalisert partier som vil være vel egnet for en begrenset brudd- aktivitet. Kalksteinen opptrer som linser i en gneis.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om: brønner i berggrunn og løsmasser, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og vanngiverevnen (kapasiteten) til berg- grunnen. Vann i løsmasser: Det er påvist en større forekomst ved Lundmoen. Vann- kvaliteten er god. Vann i berggrunn: Grunnfjellsgneiser (500-2000 l/t) opptrer i sydøst, og nordover forbi Bruflat.
Etter anmodning fra ordfører Tømmerås, Overhalla kommune, har NGUs Nord- Trøndelagsprogram befart en kalkspatmarmor-forekomst inne ved Foslandseter 4-5 km. nord for Ranemsletta (ca. 3 km. fra bilvei). Blokkstein fra denne fore- komsten ble brukt under byggingen av Ranem kirke og ved senere restaurering av denne. Kalkspatmarmoren er utpreget benket, grovkornet og overveiende blek grå til hvis av farge avhengig av tilblandingen av grafitt.
Bekkevann fra 79 lokaliteter på NØ-delen av Porsangerhalvøya er prøvetatt og analysert på 21 kationer og 7 anioner/-grupper. Etter Kvalitetskontroll er det laget punktkart over konsentrasjonene av Ca, K, Mg, Na, Si, Br', Cl', F', NO3' og SO4''. Ingen av variablene har anomale observasjoner. De litologiske forskjellene i området kan ikke påvises i bekkevannsgeokjemien.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning i Porsanger kommune vurdert. Det finnes store løsmasseavsetninger ved Børselv, Lakselv og Stabbursdalen. Ved de undersøkelser som hittil er gjort synes avsetningene lite egnet for grunnvannsuttak, men avsetningene bør likevel ikke avskrives som mulige grunnvannskilder.
Alle uttaksområdene i Stjørdalselva mellom Hell bru og Sona bru er registrert. I perioden 1950 - 1988 er det tatt ut totalt 814 000 m3 elvegrus, derav 401 000 m3 (49%) etter 1980. 63 000 m3 (8%) er tatt ut nedenfor Mælen bru, 483 000 m3 (59%) er tatt ut mellom Mælen bru og Hegra bru, og 268 000 m3 (33%) er tatt ut mellom Hegra bru og Sona. Områder hvor Stjørdalselva eroderer i elvemælen, samt områder hvor leire er synlig i/langs elva er registrert.
Sommeren 1988 ble det boret 1173.4 m fordelt på Diamec (995.2) og Packsack (178.2m). Fire korte hull ble boret i den dagnære, sørøstlige delen av Bordvedåga- forekomsten uten at tilleggsreserver ble påvist. To 300 meters hull ble påsatt i bunnen av Lia og boret gjennom nivået til Bordvedåga-forekomsten uten at mineralisering ble påtruffet. Fem borhull har boret gjennom flere mineraliseringsnivåer på Tverrbekkfjellet.
The geology and structural history of the Precambrian metamorphic basement in the northern part of the Skoganvarre district, Finnmark are described. The most important supracrustal rock types present are quartzofeldspatic, quartzitic, calcareous and micaceous schists of sedimentary origin, and amphibolitic schists derived by the metamorphism of mafic volcanic and intrusive igneous rocks.
En studiereise til USA i juni 1989 ble foretatt for å vurdere brønnborings- teknologi og kartlegging, opprensking av forurenset grunn med spesialavfall. Det konseptet en benytter seg av i Norge på brønnboringssiden er et konkurransedyktig produkt sammenlignet med vanlig praksis i USA. Spesielt mebilitet, pris og tidsforbruk er bedre etter norsk praksis. Innen for- urenset grunn, kartlegging, opprydding satses det enorme beløp i regi av føderale SUPERFUND, men også i statlige programmer.
I Rb-Sr totalbergartsdatering av mylonitter fra bunnen av Kalakdekkekomplekset nær Børselv, Finnmark, har en påvist to adskilte isokronaldere. En av prøve- seriene, SR2, har gitt en isokronalder på ca. 480-475 Ma. En annen serie, SR1, med store prøver, ble saget i små, tynne heller. Disse subserier, bestående av 6 prøver hver, har gitt to separate isokronlinjer, med aldere av 385 og 360 Ma Denne tynn-helle datering tyder på en resetting av Rb-Sr systemene på en lokal skala.
Kjemisk analyse av prøver fra Tyrimyra avfallsplass viser at tungmetall- innholdet generelt er lavt, men kvikksølvverdiene er relativt høye med konsentrasjoner opp til 0.108%. Kvikksølvinnholdet bør kontrolleres med flere prøver i deponiet. Prøvetaking av sigevannet bør utføres for å fastslå om spredning av kvikksølv finner sted. Avrenning av tungmetaller, fosfor, svovel, nitrogen, brom og klor, fra avfallsdeponiet er liten og antagelig stabil. En større tilgang på oksygen, ved f.eks.
Rapporten presenterer en geofysisk tolkning av geologiske strukturer innenfor kartblad Steinkjer (nr.1723 III i M711-serien). Hoveddatagrunnlaget har vært geofysiske data målt fra helikopter, dvs. magnetiske og elektromagnetiske data. I tillegg er det gjort tolkninger av gravimetri og bakkegeofysikk. I tolkningen av aeromagnetiske og gravimetriske kart er det benyttet petro- fysiske data.
Grusforekomstene langs Orkla er kartlagt opp til Svorkmo. Grusørenes be- liggenhet, lagfølge og mektighet over leire er registrert. Elvas graving samt blottlagt leire langs elva er kartfestet. Nedenfor Forve bru er det tatt ut store kvanta grus, og det er begrensede utnyttbare ressurser på denne strekningen i dag. Det største grusforekomstene i de nedre delene av Orkla ligger mellom Fannrem (Forve bru) og Vormstad (Øyum bru).
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune v/Sigmund Johnsen og i samarbeid med Miljøverndepartementet ved Statens kartverk, har NGU utarbeidet grus- register og ressursregnskap for Sørøysund. Hammerfest, Kvalsund og Nordkapp kommuner. Oppdraget ble utført sommeren 1988 i nært samarbeid med kommunene. I Hammerfest kommune er det ikke registrert noen sand- og grusforekomster. Det ble derimot registrert to mindre uttak av fast fjell. Kommunen baserer seg på import fra Kvalsund og Alta kommuner.
Grunnvannsforekokmstene i Alta kommune er registrert som en del av NGUs Finnmarksprogram. Grunnvann nyttes i dag som vannforsyning både i Alta, Storekorsnes og Isnes- toften. Avsetningen ved Raipastrinnet, som forsynder Alta med grunnvann, gir 75 l/sek. Ved Storrekorsnes og Isnestoften er det brønner fra berggrunnen som gir tilstrekkelige vannmengder til befolkningen.

Pages