205 results
Det er utført TFEM-målinger langs 3 profiler ved Gåvåliseter ca. 10 km nordøst for Tverrfjellet gruve på Hjerkinn. Hensikten var å få bekreftet en dyp geofysisk anomali fra tidligere Turam, SYSCAL EM og CP-målinger. En var også interessert i om TFEM-målinger kunne gi nye opplysninger om f.eks. lederens kvalitet. Det ble benyttet både induktiv og konduktiv energisering. Målingene med induktiv energisering ga ingen klare anomalier hverken i tids- domenet eller frekvensdomenet.
Denne rapporten inneholder resultater fra geofysiske helikoptermålinger over et område rundt Høgtuva, Nordland fylke. Målingene ble utført i 1987 og 1988. Oppdraget var et samarbeidsprosjekt mellom Folldal Verk A/S, Nordland fylkeskommune og NGU. Det ble målt totalt ca. 3500 profilkilometer (2900 i 1987 og 600 i 1988). Av dette ble målt ca. 1500 profilkilometer med elektromagnetiske målinger. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 250 meter. Data er prosessert ved NGUs dataanlegg.
For å vurdere faren for eventuell Hg-forurensning vra Borregaard Ind. Ltd's kloralkalifabrikk til Glomma er det utarbeidet et detaljert kart over fjelltopografien. Til dette er det benyttet tilgjengelige data fra peleplner, tidligere sonderboringer og seismiske målinger samt sonderboringer utført av NGU våren -88 og observerte fjellblotninger. Sørøst for klorfabrikken fremstår et høydedrag som trolig vil fungere som en sperre for eventuell spredning av forurensning.
It is proposed to perform an orientation survey in three parts (1) complete an inventory of the regional geochemical mapping thus far done in all WEGS countries (1988-89), (2) collect overbank sediments at various depths from 10-15 sample sites within the countries represented in the Working Group (1988)(3) repeat item (2) in all WEGS countries that want to participate (1989).
Geokjemisk kartlegging på Nordkalotten viste at Varangerhalvøya/Tana-regionen er en provins med høyt bariuminnhold. Oppfølgingen innenfor den påviste barium- provinsen har ført til funn av barytt flere steder. Mest interessant er en lokalitet i Trollfjorddalen, Berlevåg, der barytt forekommer i en breksje med tilknytning til Trollfjord-Komagelv forkastningen. Et borhull gjennom breksjen ga negativt resultat, da man nesten ikke oppnådde borkjerner på grunn av stort leireinnhold.
De refraksjonsseismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging med spesiell vekt på undersøkelse av sand- og grusreservene i Overhalla kommune. Målingene omfatter 14 profiler med samlet lengde 5,4 km og er lokalisert både til ryggformer og elveterrasser. Resultater fra sand- og gruskartleggingen er tidligere sammenstilt av H. Hugdahl i NGU rapport 86.051 Israndryggen ved Råbakken er den viktigste sand- og grusressursen med mektighet optil 50-60 m.
Bergartene i Karasjok-området består av 4 tektonostratigrafiske enheter: 1) Balgesvarrigneisen (granodiorittisk) i kjernen av det komplekse anti- klinoriet midt på kartet kan korreleres med Jergulgneiskomplekset (arkeiske gneiser med proterozoiske intrusiver) vest for kartet. Skuvvanvarriformasjonen med stedegne sedimenter kommer inn lengst NV på kartet. 2)Karasjokgrønnsteins- beltet dekker størsteparten av kartet.
Rapporten omhandler innholdet av anioner i bekkevann fra Nordland og Troms (1298 prøver).
Undersøkelsen gir en grov oversikt over sand- og grusreservene i Oppdal kommune. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og avsetninger er befart, og i de fleste tilfeller også kartlagt og volumberegnet i den utstrekning de har vært praktisk tilgjengelige. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering på grunnlag av mineral- og bergartsbestemmelse.
Rapporten presenterer 3 gravimetriske Bougueranomalikart i farger over Finnmark: Finnmark M 1:500 000, Finnmarksvidda M. 1.250 000 og Seiland M. 1:250 000. Kartene er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og er basert på observasjoner utført til og med 1988 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Forskningsråd og U.S.
To brønner i fjell ved Leira, Tustna kommune er prøvepumpet i to måneder. I brønn 1 (loddhull) varierer vannmengden mellom 400 og 5000 l/time. Variasjonen skyldes innslag av overflatevann. Brønn 2 (skråhull) har en relativ stabil kapasitet på 1200-1500 l/time. Vannprøver fra brønn 1 inneholder et høyt manganinnhold, mens vannprøver fra brønn 2 tilfredsstiller SIFFs normer for kranvann. Ved et forbruk på 250 l/døgn/person kan brønn 2 forsyne 120 personer.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Det er utarbeidet en berggrunnsgeologisk oversikt i målestokk 1:50 000 over de viktigste bergartene som opptrer i kommunen, samt en mineralressursoversikt basert på tilgjengelige arkiv-/litteraturdata. Hensikten med sammenstilingen har vært å skaffe til veie oversikt over og vurdere kommunens ressursgrunnlag, for på denne måten å kunne peke på eventuelle muligheter for ny vekst i bergindustrien.
Det er utført en hydrogeologisk kartlegging i Båtsfjord kommune. Det synes som om det er muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser i Båtsfjord. Muligheter for utnyttelse av grunnvann i fjell til store kommunale vannfor- syninger er generelt dårlige (mindre enn 500 1/time pr. borhull).
I forbindelse med undersøkelse av Be-mineraliseringen ved Høgtuva har NGU ved Geofysisk avdeling utført et geofysisk metodestudium over noen av de kjente mineraliseringene. De geofysiske metodene som ble benyttet var VLF, IP, ledningsevne, magnetome- tri og susceptibilitet. Undersøkelsen har vist at ingen av de geofysiske metodene gav anomalier av en slik art at de kan anbefales til prospektering etter Be-mineraliseringer.
NGU har vurdert sjansane for grunnvatn som vassforsyning på Sandsøy, Kvamsøy og Voksa. Ein bora brønn på Sandsøy og Kvamsøy vil truleg gje mindre enn 500 l/time. Boringar mot sprekkesoner kan derimot gje vassmengder mellom 500-2000 l/time. På Sandsøya vert det i fyste omgang tilrådd å måle vassføringa i kjeldene ved Våge. I tillegg er det ønskjeleg å prøvepumpe ein fjellbrønn ved Sandbakk.
An excursion was arranged in Norway 10.-14. September 1987 in order to study the use of overbank sediments as a sampling medium in geochemical mapping. The conclusions of the excursion are: Overbank sediments (o.s.) are composite samples that represent large drainage areas and can be collected at widely scattered sample sites at low cost. O.s.
NGU har registrert, kartlagt og sammenstilt data vedrørende grunnvanns- ressurser i fjell innen Lågens nedbørfelt i Oppland. Kartleggingen er i første rekke rettet mot kommunal og fylkeskommunal oversiktsplanlegging. I tillegg til beskrivelsen presenteres informasjonen på følgende måte: 1) Faktakart M 1:50 000 inneholder registrerte borebrønner med dyp, vannføring og løpenummer samt større sprekker og forkastninger tatt fra satelittfotografier. 2) Tolkningskart M ca.
Hg-innholdet i grunnen under kloralkalifabrikken blir presentert.
Det er utført en hydrogeologisk kartlegging i Berlevåg kommune. Det synes som om det er små muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser og fjell til større kommunal vannforsyning.
Grunnvann i fjell er trolig mulig som vannforsyning til Vadsteinsvik. Bergartene kan generelt karakteriseres som dårlige vanngivere (mindre enn 10 l/min). Boringer mot sprekkesoner kan derimot gi større vannmengder. Det er tatt ut tre borlokaliteter som utfra de hydrogeologiske forhold skulle kunne gi vannmengder mellom 10 og 30 l/min.
Denne rapporten omfatter resultater av VLF- og magnetiske målinger utført i juli 1988 ved Haugfjellet nord for Rombaksbotn. Målingene avdekker flere anomale soner som kan være til hjelp ved kartleggingen av strukturene i feltet. De fleste sonene har tilsynelatende dårlig lednings- evne, og anomaliårsaken ligger forholdsvis dagnært.
Rapporten omhandler ICAP-analysen og ledningsevnen av bekkevann.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Det er utført en hydrogeologisk kartlegging i Sør-Varanger kommune. Det synes som om det er små muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser. Muligheter for utnyttelse av grunnvann i fjell til store kommunale vannforsyninger er generelt dårlige (mindre enn 500 1/time pr. borhull).
Det er foretatt forsøkskartlegging av avfallsfyllinger og industritomter med deponert spesialavfall i Buskerud. Formålet har vært å utvikle en kartleggingsmetodikk som kan anbefales for denne typen kartlegginger. Hovedrapporten fra kartleggingen redegjør for gjennomføringen av prosjektet og oppsummerer de viktigste resultatene. Utbyttet av ulike informasjonskilder og registreringsmetoder blir drøftet.
Hg-innholdet i sedimentkjerner fra Glomma blir presentert.
Datagrunnlaget for tolkninga har vært: 1) Geologiske observasjoner 2) Petrofysikk: 1250 prøver målt på tetthet og magnetiserbarhet, 4200 in situ susceptibilitetsmålinger, 560 in situ radiometriske målinger 3) Magnetiske-, VLF- og radiometriske helikoptermålinger 4) Gravimetri.
Rapporten inneholder resultatene fra NA, XRF og DCP-analysene fra den geokjemiske kartleggingen på Svalbard.
Modeller av jordskorpen for Oslofeltet og Østlandsområdet er blitt testet vha. geomagnetikk. Denne testen viser at skjold-modellen passer for Østlands- området med to sjikt ned til dyp 18 og 68 km, benevnt henholdsvis øvre kontinentale lag og nedre jordskorpelag. For Oslofeltet passer en skorpe- modell med Moho-diskontinuitet i 30 km dyp og en overskuddsmasse av tyngere bergarter med utstrekning fra 2 til 8 km dyp i jordskorpen.
NGU har kartlagt grunnvannsforekomster i Vang kommune. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanlegging- en, særlig innen vannforsyningssektoren. Informasjonen på kartene kan deles inn i: 1) Avgrensning av grunnvannsforekomster i løsmasser og en klassifisering av løsmassenes vanngiverevne i GOD-MIDDELS-DÅRLIG. 2) Forekomstenes egnethet som drikkevannskilde; klassifisering ut fra dagens arealbruk, evt. arealkonflikter og forurensingsfare.
Grunnfejllsvinduene Høgtuva og Sjona i Nordland er prøvetatt med 1 fast- fjellsprøve pr. km2, tilsammen 598 prøver. XRF.bestemmelser av hovedelementer og sporelementer er framstilt i tabeller og som elementkart. Ekstra analyser er utført for å fastslå reproduserbarhet av prøvetaking, analysering og undersøkelsesmetoden som helhet. Resultatene viser at et flere km2 stort område rundt den kjente Be-forekomsten ved Bordvedåga er anomalt mht. Nb, Pb, Rb, Sn, Th, U og Y.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utført en hydrogeologisk kart- legging i Midt Finnmark. Denne undersøkelsen er en del av Finnmarks- programmets ressurskartlegging, samt et ledd i NGUs utvikling av kart- leggingsmetodikk for grunnvann. Det er muligheter for uttak av grunnvann både i fjell og løsmasser i Midt Finnmark. Det er hittil ikke påvist muligheter for større uttak av grunnvann fra løsmasser i tilknytning til de største vassdragene.
På Engersmoane skulle grunnforholdene undersøkes med boringer og seismiske refraksjonsmålinger. Kommunen var interessert i data for å kunne planlegge den fremtidige bruk av området. Spesielt ville det være interessant å få bestemt mektigheten av nyttbar sand og grus. Men det kunne også være nyttig å vite om et eventuelt grunnvannsbasseng. Maksimal løsmassemektighet ble beregnet til ca. 20 m.
De refraksjonsseismiske målingene er utført i forbindelse med undersøkelser av grunnvann i løsmasser i Oppland.Målingene omfatter 6 profiler med samlet lengde ca. 2.5 km. Løsmassemektigheten langs profilene varierer mellom 25 og 50 m vest for Lågen ved Vinstra, mellom 30 og 90 m på sydlige del av Selsmyrene nord for Otta og mellom 12 og 20 m vest for Lågen syd for Dombås. Det nordligste profilet på Selsmyrene indikerer at det kommer opp en fjellrygg sentralt i dalen.
Som ledd i en undersøkelse som NGU utfører på Borregaards anlegg i Sarpsborg var det av interesse å skaffe seg et bilde av fjelloverflatens beliggenhet. På deponi-området på Opsund skulle vi prøve å avklare disse forholdene ved hjelp av boringer og seismiske refraksjonsmålinger. Det ble målt 8 seismiske profiler på tilsammen ca. 3500m. De beregnede dyp til fjell varierte fra noen få meter til godt over 50 meter.
Rapporten beskriver pumpeforsøk og resultater i forbindelse med godkjenning og beskyttelse av Vågåmo Vannverk.
Frie emneord: Jordforbedringsmiddel Etter anmodning fra A. Haugen, Lillehammer, har NGU utført en rekognoserende befaring av uren dolomitt i Kolodokka øst for Sjoa stasjon. Draget, som ligger i et større kompleks av sandsteiner og glimmerskifre (tilhørende Kvivoladekke), har en mektighet som i enkelte partier kan nå opp i ca. 8. Hensikten med befaringen var å lokalisere partier av dolomitten som kan egne seg for et begrenset uttak til jordbruksformål.

Pages