213 results
I samarbeid med Norskifer A/S er et område ved Storsvingen-Sandnesdalen undersøkt med tanke på å finne grunnlag og egnede steder for oppstarting av skiferdrift. En har festet seg ved det området som ble avdekket ved Iselva. Det konkluderes med at den påviste sonemektigheten der på ca. 3-3.5 m ikke danner grunnlag for økonomisk drift. Det foreslås derfor en utvidet undersøkelse i dette området, som omfatter både prøvebryting og diamantboring for å fastslå kvalitet, sonemektighet og utstrekning.
En referanse er korte og oftest standardiserte opplysninger om data. Rapporten tar for seg referanser til data innen områdene naturmiljø og naturressurser. Disse dataene er vanligvis stedfestet. Rapporten understreker behovet for et referansesystem til nytte for produsentene og brukere av denne type data. Det er ikke vanskelig å påvise samfunnsøkonomiske besparelser. Rapporten beskriver en modell for oppbyggingen av et referansesystem. Modellen er både sentralisert og distribuert.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over to områder i Finnmark fylke - ett vest for Masi tettsted, Kautokeino kommune, og det andre ved Jiesjavrre i Kautokeino og Karasjok kommuner. Områdene dekker henholdsvis 320 km2 og 490 km2 og er i denne rapporten kalt Carajavrre og Jiesjavrre. Det er fløyet ca. 3 250 km profil og flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter.
Etter initiativ fra fylkeskommunen gjennomfører NGU storregional geokjemisk kartlegging av hele Sogn og Fjordane fylke. I løpet av feltsesongen 1984 ble innsamlingen av de geokjemiske prøvene slutt- ført. Rapporten beskriver hvordan feltarbeidet ble gjennomført og gir en oversikt over kostnadene. Det er foretatt sammenligninger mellom gjennomføringen av 1983- og 1984- undersøkelsene, og det er foretatt sammenstillinger som gjelder hele prosjekt- gjennomføringen.
I anledning Finnmark-undersøkelsens for-prosjekt (fase 0) har NGU i samarbeid med A/S Sydvaranger gjennomført ny prøvetaking av bekkesedimenter i udekkede områder i Indre Troms/Finnmark. Prøvemateriale fra tidligere prøvetaking, utført sesongene 1973-1974 hadde meget tett prøvetetthet, dvs. 1 prøve pr. 250 m langs bekkene, og disse ble slått sammen, reanalysert og oppdatert slik at en fikk samme prøvetetthet som den kompletterende prøvetakingen utført i sesongen 1980, dvs. 1 prøve pr.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag og V. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser i Ljørdal, beskrivelse av de enkelte områder, og analyseresultater fra disse. Til slutt en anbefaling med hensyn på anleggelse av grunnvannsbrønn i pkt. 1 a. Forekomstnavn og -koordinater: Ljørdal pkt. 1a 753 093.
Rapporten er ei særoppgåve til medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Trondheim, og er resultat av eit samarbeid mellom NGU og institutt for samfunnsmedisin. Ein hypotese foreslår selenmangel som årsak til multippel sklerose (m.s) da selen trengst i eit enzym som beskyttar biologiske membramar mot oksydativ nedbryting. Noreg blei delt inn i 193 områder med minst 10.000 innbyggjarar.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 289 lokaliteter i Østfold fylke. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:770 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Formålet med undersøkelsen var å foreta en detaljert kvalitets- og mengdevurdering av sandforekomst ved Bøvrasrøtet særlig med tanke på betongformål. Feltundersøkelsene bestod i Pioneer-boring med stempelprøvetaking, elektrisk dybdesondering og seismisk profilering. Laboratorieunders. har bestått i kornfordelingsanalyser, humusanalyser og mineralkorntelling. NGU finner at materiale til 3 m's dyp innen det aktuelle området kan utnyttes som mørtelsand.
Rapporten er en beskrivelse av det kvartærgeologiske kart Hurrungane 1517 IV, M 1:50 000 gradteigkart. Kartet er håndtegnet original i farger, som grunnlag for kvartærgeologisk oversiktskart Jotunheimen 1:250 000, (fargekopi av kartet 1:50 000). Hovedvekten er lagt på landskapsutviklingen av storformene, de geologiske prosesser, og glasiasjonshistoriens siste del i Preboreal da en stor breutløper fylte Årdal gjennom Tyedalen.
Jordprøver ble samlet inn fra et ca. 6 km2 stort område ved Riedna-javre, sør for Kautokeino. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:10 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Jordprøvene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer. Analyseresultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger. Estimater for statiske parametre er angitt i tabell. Alle data er lagret på magnetbånd og oppdragsgiver kan ut- nytte dem etter ønske.
Målingene er et ledd i regional uranprospektering. Ved målingene ble brukt et tysk scintillometer fra Gewerkscaft Brunhild GB-H, serie 1300 G, krystallstørrelse 75 x 35 mm. På banestrekningen Oslo-Bergen ble det registrert 51 radioaktive anomalier, 20 anomalier bør undersøkes nærmere. I sept. 1980 ble et sammenhengende anomaliområde mellom Finse og Hallingskeid befart. Anomaliene er knyttet til en granitt med aktivitet 200-600 i/s; gjennomsnitt 10 ppm U og 59 ppm Th.
Etter henvendelse fra Lars Olav Tjessem ble det foretatt befaring med oppfølgende boringer på tre grusforekomster i Gjesdal kommune. Boringene ble utført med en Borros borerigg og omfattet både sondering og prøvetaking. Resultatene indikerer at ingen av de undersøkte forekomster er direkte anvendbare som tilslag i veg- eller betongsammenheng.
Rapporten presenterer ett gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Vest- Finnmark og nordlige deler av Troms. Det er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter i målestokk 1:500 000 og er basert på observasjoner utført til og med 1984 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Brooks og Chroston, Lønne og Sellevoll, og et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling; Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U.S. Defence Mapping Agency.
Skiferfeltene ved Kalvenes er etter befaring vurdert som ikke økonomisk drivbare p.g.a. liten sonemektighet og delvis tett oppsprekking.
Boreplass er tatt ut etter mislykket boring til 150 m. Ny boring anses sjansebetonet.
I forbindelse med planlegging av ny vegtrase over Ryghkollen i Mjøndalen har NGU utført løsmassekartlegging i form av sonderboring m/prøvetaking, seismisk profilering samt kartlegging av åpne løsmassesnitt (massetak). Undersøkelsene viser hardkomprimerte morenepregede masser ned til min. 25 m's dyp. Massene i det aktuelle vegskjæringsområdet må p.g.a. høyt silt-leirinnhold betegnes som lite anvendelige for høyverdige vegformål (bærelag etc.). Massene har ugunstig gravbarhet p.g.a.
I anledning Finnmark-undersøkelsenes for-prosjekt (fase 0) har NGU i samarbeid med A/S Sydvaranger gjennomført ny prøvetaking av bekkesedimenter i udekkede områder i indre Finnmark. Prøvemateriale fra tidligere prøvetaking, utført i sesongen 1960, hadde meget tett prøvetetthet, dvs. 2 sideprøver pr. 250 m langs bekkene og disse ble slått sammen, reanalysert og oppdatert slik at en fikk samme prøvetetthet som den nye prøvetakingen, dvs. 1 prøve pr. 500 m langs bekkene.
Det er blitt prospektert etter dagnære sulfidforekomster og kleberstein. I mindre grad har det vært lett etter nikkelmalm, krommalm, molybdenmalm og edelmetall. En rekke lokaliteter er undersøkt, og det gjenstår 8 lokali- teter der det kan gjøres videre undersøkelser. Disse medfører boringer og/eller avdekking av løsmasser. Fire av disse lokalitetene er malmindika- sjoner, fire er klebersteinsområder.
På forespørsel fra Rana kommune har NGU utført en detaljert undersøkelse av to sand -og grusavsetninger på Øvre Gruben. Kommunen ønsket en bestemmelse av massenes kvalitet og volum i tilknytning til at områdene skal legges ut til industriformål. Feltarbeidet omfatter foruten generell overflatekartlegging av løsmassene også maskinell sjaktgraving, slagsonderboring og vertikal elektrisk sondering (VES).
Undersøkelsen ble utført som en forhåndsorientering. Prøvene ble samlet inn fra bekker som drenerer den radiometriske anomalien i grunnfjellsvinduet og fra bekker som drenerer bakgrunnsområdet (kaledonsk). Prøvestedene er markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Bekkevannet ble analysert med ionekromatograf på 7 anioner. Likeså ble 21 elementer bestemt med ICAP på 29 HNO3-løselige elementer.
Det er utført sammenlignende forsøk med tre alternative prøvemetoder for bestemmelse av tillatt transportfuktighet for KBF-mullmalm. Prøvemetodene er Flytebord- og Proctor-C som er beskrevet i oppgitt litteratur og Drenering som er beskrevet i notat i vedlegg 3. I tillegg til fuktighetsbestemmelser er det utført spes. vektbestemmelser og sikteanalyser. Resultatene viser god overenstemmelse mellom metodene.
Forek.navn og koord: Valnesfjord 069 626, Fauske 163 625 NGU foretok i 1982 en registrering av leirforekomster mellom Mosjøen og Bodø (NGU rapport nr. 1805/14). På grunnlag av disse undersøkelsene ble to områder plukket ut for videre undersøkelse, et ved Fauske og et i Valnesfjord. På område ved Fauske ble det boret 16 hull og tatt 46 prøver, i Valnesfjord 13 hull og 37 prøver.
Rapporten beskriver en metode for visuell bestemmelse av mineralinnhold i sandprøver. Metoden er utprøvd gjennom arbeidet med Grusregisteret ved NGU. Som kontroll for den visuelle mineralklassifiseringen er røntgendiffraksjonsanalyser benyttet. Metoden vil i første rekke være anvendelig for klassifisering av mineralinnhold i betongtilslag (støpesand). Siste del av rapporten er utformet som en brukermanual for mineralklassifiseringen.
Rapporten meddeler resultater fra CP-, IP- og ledningsevnemålinger på bakken og i borhull ved Leirvassfjell somrene 1982 og 1983. Hensikten med målingene var å undersøke om 5 påsatte diamantborhull var lange nok til å skjære gjennom en lagpakke av ledende soner som gav geofysiske anomalier ved målinger i 1980, samt prøve å finne årsaken til disse anomaliene. Målingene viser at to av borhullene etter forlengelse skjærer gjennom den anomaligivende lagpakken.
Rapporten gir en oversikt over alle geofysiske målinger pr. i dag utført av Geofysisk Malmleting og Geofysisk avdeling, NGU i Nord-Trøndelag og Fosen- kommunene i Sør-Trøndelagf fylke. Rapporten inneholder også detaljer om de forskjellige målemetoder som tidligere er anvendt i Nord-Trøndelag og en del synspunkter på dagens og framtidens måleutstyr og metoder.
Rapporten redegjør for resultatene av en undersøkelse av potensielle uttaksområder for høykvaltetspukk i kommunene Gulen og Hyllestad i Sogn og Fjordane. Av de 3 - 4 mest intressante lokaliteter synes trondhjemittforekomsten i Hyllestad å ha best kvalitet, og rapporten konkluderer med at evt. uttak bør legges til Rinesøya/Sognneskollen.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 675 lokaliteter i Hedmark fylke. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:2,2 mill). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Det er tatt ut 3 nye borplasser i gneisbergarter for å øke grunnvannsforsyningen til Kårhamn på Seiland.
Forekomstnavn og -koordinater: Norefjord 011 705, 011 707 011 708 Rapporten omfatter resultater fra prøvepumping av 2" prøvebrønner i pkt. 2, og resultater fra undersøkelsesboringer nord for pkt. 2. Til slutt en anbefaling med tanke på grunnvannsforsyning til Norefjord.
Forundersøkelser i løsmasser for grunnvannsforsyning til ca. 200 p.e. har gitt negativt resultat. Videre undersøkelser av løsmassene frarådes. Kostnader ved fjellboringer til vannforsyningen bør vurderes mot kostnader ved et overflatevannverk.
Gravde brønner for 2 gårdsbruk vil etter all sannsynlighet bli ødelagt ved fremføringen av den nye E6 gjennom Eidsvoll.
Registrering / oppdatering av dagbokskjema. Tabellutskrift. Korrekturutskrift. Utskrift av registrerte bergartsnavn. Godkjenning av bergartsnavn. Plotting av kart.
Det er gitt en oversikt over arbeider utført innenfor geokjemi i Nord-Trøndelag fylke. Oversikten er basert på gjennomgang av 34 rapporter og 20 vitenskaplige publikasjoner registrert ved NGUs referansearkiv. Feltarbeider utført i 1983 er utførlig omtalt i Fylkesmannens rapport og NGU-rapport nr. 1936A.
En radiometrisk helikopteranomali øst for Skardvatnet er undersøkt. Den skyldes en radioaktiv rhyolittisk tuff som fins i et område på minst 10 km2. Bergarten viser en radioaktivitet på 500-800 i/s målt med Saphymo SRAT instrument.
En radiometrisk anomali ble funnet i Høgtuva grunnfjellsvindu i 1981. Anomalien ble helikoptermålt på forsommeren 1982. Rapporten beskriver radiometrisk detaljmåling og fastfjellsprøvetaking. Samtlige prøver er analysert på sporelementer. Utregnet gjennomsnitt gir følgende verdier for de mest interessante elementer (70 prøver): 124 ppm U, 81 ppm Sn, 506 ppm Y, 241 ppm Nb og 288 ppm Ce.
Lillomarkskapellet ligger ved en sprekkesone med gode brønnboringsmuligheter, men har sitt kloakkutslipp nettopp på det stedet hvor det burde ha vært boret brønn. Avløpsanlegget bør legges om med tett tank for klosettavfall før boring foretas. Det er tatt ut 2 alternative borplasser.
Veiarbeid har redusert kapasiteten på en nærliggende borebrønn. Sammenhengen ble vurdert, og ny boreplass ble tatt ut. Forekomst koordinater: 985 856
Rapporten er en beskrivelse til det kvartærgeologiske kart Otta, M 1:50 000. Kartet foreligger som håndtegnet original i farger i NGUs arkiv. Kartet er utarbeidet som grunnlag for kvartærgeologisk oversiktskart Jotunheimen, M 1:250 000, trykt som NGU nr. 374 (1982). Det foreligger i alt 28 kvartærgeologiske kart 1:50 000, som tilsammen dekker oversiktskartet i serien 1501. Feltundersøkelsene ble påbegynt i 1959 ved medarbeider Arne Tollan.

Pages