213 results
A program for layered model(one-dinmensional) interpretation of audiomagneto- telluric (AMT) measuremants is described. The program is based on least - squares fit and on hyperparabolic optimization. The essential feature of the optimization method is that up to four parameters can be optimized simul- taneously. The program uses nine fixed frequencies from 3700 to 8 Hz, but it can easily be changed for any other frequencies.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løslelig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Etter henvendelse fra Troms fylkeskommune utførte NGU en forundersøkelse i Lakselvbukt i Tromsø kommune. Hensikten var å vurdere om deler av avsetningene hadde en kornstørrelse og kvalitet anvendbar til byggetekniske formål. Avsetningen ved Slettmo - Ellenelva består av 300 - 700 000 m3 sand, grus og stein av mekanisk god kvalitet. Materialet egner seg både til veg og betongformål. Avsetningen ved Stormoen er lite homogen med materiale av vekslende kornstørrelse.
Etter henvendelse fra Namsskogan kommune har NGU foretatt en vurdering av en sand -og grusforekomst ved Lassemoen / Stormoen. Feltundersøkelsene besto i kartlegging og prøvetaking. Alt materiale er bearbeidet ved NGU og betongprøvestøpingen er utført ved SINTEF. Innebfor et nærmere spesifisert område ble mengden av sand og grus anslått til 1,2 mill. m3. Materialet er ikke egnet til høyverdige veg- og betongformål.
Ved Rai'tevarri, Karasjok, er det tidligere påvist arealer med naturlig kobberforgiftning av vegetasjonen. Forgiftningene gir seg til kjenne ved bl.a. åpne felter i bjørkeskogen, artsfattig vegetasjon og høyt kobberinnhold i jordsmonnet. Resultater av tidligere analyser av LANDSAT -1 data syntes å tyde på at forgiftningsfeltene har karakteristisk lysrefleksjon. Dersom forgift- ningsfeltene kan påvises med fjernanalyse, vil dette kunne utnyttes i regional malmleting.
Dødlighetsdata for 442 enkeltkommuner i Norge er ved hjelp av en utjevnings- metode (løpende gjennomsnitt) benyttet for å lage sykdomskart i farger. Et EDB-program, GRID, omregner data fra spredte punkt til data i rutenett (grid). Celler med færre enn 100 innbyggere blir ikke fargelagt, men får grå skra- vering. Dødlighetsdata for enkeltkommunene blir veid med hensyn på folketall og avstand fra midtpunktet i gridcellene.
Ingen radioaktive anomalier (100 i/s og høyere) ble registrert. Bakgrunns- strålingen varierte fra 20 i/s til 50 i/s. Høyeste radioaktivitet (90 i/s) ble målt i en skjæring i fyllitt ved Høsøya ca. 6,5 km syd for Røros.
Rapporten er skrevet etter en kort befaring i feltet. Litteratur og data om feltet er sammenstilt, og et geologisk kart over området etter E. Sæther er gjengitt. Ni-mineraliseringer er knyttet til metagabbro/amfibolitt kropper i Bamble formasjonens gneiser. Den betydeligste mineraliseringen er Høgåsen hvor det har vært en del gruveaktivitet. Forekomsten er såpass liten, utgående ca. 100 m og mektighet mindre enn 2 m, at den ikke er økonomisk utnyttbar.
Det er tre rapporter som omhandler stedene Kautokeino, Masi og Miron. Grunnvannsundersøkelsene i Kautokeino og Masi er relativt positive, med muligheter for rørbrønner. I Mieron anbefales en kilde utbygd. Løsmassene langs hovedvassdraget domineres av siltsedimenter under en toppsone av sand på et fåtalls meter.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei.Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Ved Rai'tevarri, Karasjok, er det tidligere påvist arealer med naturlig kobberforgiftning. Forgiftningene gir seg tilkjenne bl.a. ved åpne feltet i bjørkeskogen og artsfattige felter med høyt kobberinnhold i den humusholdige delen av jordsmonnet. Analyse av LANDSAT-1 data synes å tyde på at de åpne feltene har en karakteristisk lysrefleksjon som gjør at de kanskje kan skilles ut på satelittopptak. Dette innebærer en mulig bruk av fjernanalyse i malm- leting.
Omhandler vann - avløp for planlagt industriområde på Øymoen, Nes i Ådal.
Kloakkforurensning av tre borebrønner er registrert. Det antas massiv grunn- vannsforurensning og foreslås et kartleggingsprogram med sikte på å etablere beslutningsgrunnlag for - øyeblikkelig tiltak på enkeltvannkilder (koking, desinfeksjon). - Eliminasjon av lokaliserbare forurensningskilder. - Etablering av sikre vannkilder.
Det er tre rapporter som omhandler stedene Kautokeino, Masi og Mieron. Grunn- vannsundersøkelsene i Kautokeino og Masi er relativt positive, med muligheter for rørbrønner. I Mieron anbefales en kilde utbygd. Løsmassene langs hoved- vassdraget domineres av siltsedimenter under en tappsone av sand på et fåtalls meter.
Rapporten gir en beskrivelse av boring med tidsstudier med NGUs nyanskaffede løsmasseborrigg (BORRO'S POLHYDRILL) på den sydligste delen av Hovemoen nord for Lillehammer. Det ble boret tilsammen 101 meter vesentlig i grusførende sand, men også i silt/leire og morene, fordelt på 16 m. ren sondering (krysskjærkrone) og 85 meter med moreneprøvetaker. Resultatet av boringen er tilfredsstillende og den munner ut i et tid-bordypdiagram hvor prøvetettheten er lagt inn som en variabel.
Det er tatt ut en serie områder hvor det kan være aktuelt med nærmere undersøkelser for å vurdere muligheter for å deponere slam fra Gran kommune. Det er aktuelt å lete etter tette løsmasser med betydelig mektighet. I de fleste deler av kommunen har en bare ubetydelige løsmasser over fjell. Undersøkelsen har omfattet største deler av kartblad Gran, og tilgrensende deler av Eina og Sperillen.
Det ble målt på 14 1:50 000 kartblad. Av disse ble 10 ferdigmålt. På 3 lokaliteter ble det registrert høyere radioaktivitet enn 600 i/s, og disse er nærmere beskrevet. De 3 anomale områdene hører sannsynligvis til samme bergartssone. Analyser av bergarten viser at thorium er sterkt dominert i forhold til uran. Området er i dag av den grunn av mindre økonomisk interesse.
Zn-Cu-Pb-mineraliseringer i et 9 km² stort område ved Skåleseter i Lierne kommune er undersøkt. Sulfidene opptrer i paralelle lag og på sprekkefyllinger i en karbonatsone innenfor Sevedekkets bergarter. En teori for dannelsen er framsatt etter geologisk kartlegging og laboratoriearbeid. Mineraliseringene er antatt å være syngenetisk ekshalativ sedimentære, og senere noe mobilisert under diagenese og metamorfose.
Mulighetene for grunnvannsforsyning til div. mindre steder i Hadsel og Bø kommuner er vurdert. Grunnvann fra løsmasser kan kanskje utnyttes på spesielle steder, men vanligvis vil brønnboringer i fjell være det eneste alternativ. Både for å løse lokale problemer og for å få en mer generell oversikt, er foreslått et forsøksprogram på 8-12 boringer.
Med utgangspunkt i den variant av bekkesedimentmetodene som benyttes av NGU, gis det i denne rapporten resultater fra en undersøkelse av reproduserbarheten til de geokjemiske data fra bekkesedimentprøver. I tillegg belyses også re- produserbarheten i forhold til elementkonsentrasjoner.
I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført en begrenset geokjemisk prøvetaking i et 15 000 km2 område omkring Treriksrøysa. Med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 30 km2 er det fra hver prøvestasjon samlet inn 6 forskjellige prøvetyper: bekkesedimentet, bekkemose, bekketorv, bekkevann, humus og morene. Denne lavtetthets geokjemiske prøvetakingen har avdekket regionale geokjemiske mønstre og lokale anomalier. Det anbefales derfor at hele Nordkalotten prøve- tas med samme tetthet.
NGU har etter henvendelse fra Lier kommune utført detaljerte sand- og grusundersøkelser i Lierdalen. Feltundersøkelsene har bestått i detaljkartlegging, seismiske og elektrisk dybdesondering, naverboring og pionarboring samt prøvetaking (kornfordelings- og sprøhet-og flisighetsprøver). Mulige grunnvannsforekomster er vurdert uten at det er gjort spesialundersøkelser. 8 ulike sand- og grusforekomster er undersøkt m.h.p. volum og kvalitet. Lyngsåsen peker seg klart ut.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si. Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba og Sr).
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innenfor kartblad Elverum 2016 IV, ble det innsamlet 311 jordartsprøver. Alle disse prøvene er ana- lysert, og sedimentologiske parametre og kornfordelingskurver er beregnet. Videre er det foretatt bergartsbestemmelser på 4-8 mm korn og geokjemiske analyser. Dette materialet er for omfattende til å bli presentert i en kart- bladbeskrivelse, noe som har vært vanlig til nå.
Rapporten bygger på lettseismiske data og bunnprøver som ble innsamlet i årene 1978 og 1979. Dataene ble innsamlet i Stjørnfjorden, Grandevika, Bjugnfjorden og Valsfjorden i ytre Fosen. I rapporten er løsmassefordelingen i området vist, foruten at mektigheten av løsmassene er angitt i utvalgte punkter. Videre er en del kvartærgeologiske forhold beskrevet, dette gjelder blant annet en israndavsetning ytterst i Stjørnfjorden, gassholdige sedimenter, spor etter ras, store mektigheter med leire osv.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område syd for Karasjok tettsted i Karasjok kommune, Finnmark fylke. Det ble utført både magnetiske-, elektromagnetiske-, VLF- og radiometriske mål- inger over et ca. 470 km2 stort område, i rapporten kalt Karasjok Syd. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 700 fot og 250 meter, og tilsammen ble det fløyet 1 900 profilkilometer.
Etter henvendelse fra plan- og utbyggingsavdelingen i Møre og Romsdal fylkes- kommune, ble det utført en løsmasseundersøkelse av en breelvavsetning ved Orm- setmyra ca. 2 km øst for Aure sentrum. Siden det foreligger planer om overtakelse av den konkursrammede bedriften Aure betongstasjon, var det viktig å undersøke forekomstens kvalitet og mengde.
I alt 115 dagsverk ble nedlagt i felt på tungmineralvasking og blokkleting sommeren 1980. Et betydelig antall dagsverk ble deretter nedlagt på labora- torieseparering av vaskekonsentratene og den påfølgende identifikasjon av separasjonsproduktene. Totalt ble 321 prøver vasket i felten, og av disse ble 215 laboratorieseparert. Resultatet av arbeidet ble overveiende negativt i prospekteringsøyemed.
I forbindelse med plassering av borpunkter ble det målt to 110 m lange seismiske profiler. Målingene viser at overdekket bare er 1-2 m tykt, unntatt i begynnelsen av profil 2 hvor fjelldypet er 5 m.
Kapasitetsøkning for Foss vannverk kan søkes ved infiltrasjonsforsøk (Tidsbegrenset varighet). Forundersøkelser etter grunnvann for permanent vannforsyning anbefales.
Vannforsyning hytteområde Trysilfjell. Vannforsyning til 350 hytter med full sanitær standard.
Anvisning av boresteder for vannforsyning 9 steder i Bergensområdet.
Grunnvannsforsyning og avløp fra planlagt boligfelt på Ringmoen i Ringe- rike kommune.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til planlagte husgrupper.
Vannforsyning til glattkjøringsbane, antatt drikkevannsbehov på ca. 200 l/t. mot ujevningsmagasin. To fjellboringsalternativ er anvist.
Rapporten omhandler resultater av geologisk feltarbeid og kjerneboring på Orrefjell, Salangen kommune i Troms. Orrefjell-massivet består av granittiske bergarter som pegmatitt, granitt, skriftgranitt og granittisk gneis, Alders- datering etter Rb/Sr-metoden har gitt en prekambrisk alder på pegmatitten (16000 mill.år). Uranmineraliseringen er konsentrert til en sone langs vest- kontakten mellom Orrefjell-massivet og overliggende kaledonske skifre og er undersøkt nærmere med kjerneboring.
Rapporten meddeler resultater fra CP-målinger ved Grimeli og Vågedalen gruver. Hensikten var å få bedre kjennskap til malmsonenes laterale utstrekning samt å bestemme lengdeutstrekning mot dypet. Lengden langs fallet ble ved Grimeli antydet til 600-200 meter og i Vågedalen 500 -200 meter. En optimistisk beregning av malmreservene anyder størrelsesorden 2 mill. tonn, som antas å være for lite til at økonomisk drift kan startes.
Kapasitets - og kvalitetsmessige forhold vedrørende grunnvannskilde på eiendommen Haga er vurdert med sikte på utnyttelse i mineralvannproduksjon / drikkevannsproduksjon.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det utført seismiske refraksjonsmålinger langs 6 profiler med samlet lengde av 8000 m. I Hafslo- profilet var overdekket ganske tynt, mens det på Svolvorn kom opp i ca. 40 m. De riktig store mektigheter ble registrert i Gaupne, hvor det maksimale beregnede dyp til fjell var bortimot 150 m.

Pages