222 results
Uttak av borplass i kambro - siluriske skiferbergarter, gjennomsatt av permiske intrusivganger, for vannforsyning til nybygg med bl.a. staller for 25 hester.
Det ble målt på i alt 30 kartblad i målestokk 1 : 50 000, hvorav 12 ble ferdigmålt. I alt 10 anomalier med over 600 i/s ble registrert og er beskrevet særskilt. Anomali 296 anbefales undersøkt nærmere ved radio- metriske målinger i området. Kartbladene Frafjord, Høle, Lyngsvatnet, Lysekammen, Strand og Vindafjord anbefales målt radiometrisk med heli- kopter da grunnfjellsgranitten (Porfyrgranitten) i området viser relativt høy bakgrunnsstråling.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimentene ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HN=3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Ni, Pb, V og Zn. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Rapporten omhandler resultatene fra geofysiske målinger fra helikopter over et område i Nord-Gudbrandsdalen begrenset av tettstedene Dombås - Vågå - Sjoa. Det ble utført både magnetiske- , elektromagnetiske og radiometriske målinger. Området som ble målt dekker ca. 1 100 km2, og det ble fløyet 2 200 km profil. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 500 meter.
De tre forekomstene er små, med lengde opptil 5 km og største bredde opptil 500 m. Gjennomsnittlig plagioklasinnhold er henholdsvis ca. 70%, ca. 85% og ca. 90%. Plagioklassammensetningen er vanligvis mellom An45 og An60, og høyest i ikke-rekrystallisert plagioklas som vanligvis har An55-60. Innholdet av Al2O3 i de mest plagioklasrike prøvene er ca. 29%.
En rekke vannkilder for enkelthus/gårdsbruk er tørrlagt langs Lierelven jordvanningstunnel. Det søkes i rapporten å finne varige løsninger for erstatnings- grunnvannsforsyninger til de skadelidte, enten ved bruk av naturlige kilder, eller ved dypbrønnsboringer. Den sydlige del av tunnelen er enda ikke drevet. I rapporten gis en beskriv- else av problemer som kan ventes, både m.h.t. brønnskader og fjelltekniske problemer ved den videre tunneldrift.
Det er ønsket grunnvannsforsyning til gårdsbruk. Gneisbergartene på stedet er nær totalt overdekket, og en boring i disse vil være svært risikofylt. Det kan være aktuelt å grave brønner langs Vorma, hvor det er en brønn fra før. Prøvepumping av denne, og bakteriologisk undersøkelse av vannet foreslås. En søppelfylling i nærheten kan forurense Vorma, og kansje også grunnvannet, selv om den ligger på tykke marine leirer.
I Laksådal og Oterstrand gruver er det gjort geologisk kartlegging og prøvetaking av gjenstående malm. I tillegg er det gjort radiometriske målinger med scintillometer og scheelitt-leting ved hjelp av ultrafiolett belysning. Malmen er molybden, wolfram og uranførende pegmatitter i glimmergneis nær grensen mot den prekambriske Laksådalgranitten. Det gjenstår malm i dypet i Laksådalen gruve. I Oterstrand gruve gjenstår også noe malm. Molybdengehaltene er imidlertid lave, ca. 0,05% Mo.
Rapporten omhandler prøvetakning og forsøk med flotasjon av talk på Rieppe-malm. Talkinnholdet ligger på knapt 10% og talkkonsentratene ligger i beste fall på 60-75% talk. Dette kan indikere at det kan lages et salgbart talkkonsentrat. Flotasjonsforsøkene er gjort på Oppredningslaboratoriet på NTH og talkbestemmelsene er gjort på Geologisk Inst., NTH med diffraksjon.
I forbindelse med utbygging av grunnvannsanlegg på Langholmen i Hittersjøen utførte N.G.U. endel undersøkelsesboringer, med anbefaling om plassering og utforming av en rørbrønn.
Rapporten legger frem resultater fra befaringer av Statens bergrettigheter i Vesterålen og Lofoten gjort i 1978-79: Kaldjord/Lonkanfjord, Matmoderen, Napp, og Eggum på jern (magnetitt) og Kjellbergvik på molybden. Av disse ble ikke skjepene på Napp og Eggum funnet. Det ble dessuten foretatt en befaring av magnetittforekomstene på Smorten og gjort mislykket forsøk på å finne hematittforekomstene på Vestpolltind. Rettighetene til begge disse feltene ligger i private hender.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe og Cd. Analyseresul- tatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger redusert inn på A4-format.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med en eventuell grunnvannsforsyning fra løsavsetningene på Hennisand til Nes kommune gav ikke gunstige resultater. Avsetningen er grunn over leire, ca. 10 m, med meget jern og høyt klorinnhold i grunnvannet.
Uttak av borplasser i gneis og glimmerskifer for vannforsyning til turist- senter/serveringssted. Forholdene synes noe ugunstige.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område nord for Kautokeino tettsted i Finnmark fylke. Det ble utført magnetiske, elektromagnetiske, VLF og radiometriske målinger over et ca. 300 km2 stort område, i rapporten kalt Bidjovaggeområdet. Flyhøyde og profil- avstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter.
Undersøkelsene omfatter 3 seismiske profiler i forbindelse med kraftut- bygging. Store dyp til fjell er påvist, 120 m i profilet ved Eidsfossen og 70 m ved Trysilfossen. En har fått bekreftet at Breimsvatnet er demt opp av løsmasser. Løsmassenes oppbygging og sammensetning blir diskutert i rapporten.
Mineraliseringen ved Berg gruve og Haugset gruve består hovedsakelig av kobber -kis og svovelkis og ved Åsgruva kobberkis, sinkblende og blyglans. Erts- mineralene opptrer i eller i forbindelse med kvartsganger. Det ble ved målingene ikke funnet noen sammenheng mellom sonene i de for- skjellige gruvene. Ved Berg gruve og Åsgruva ga gruvesonene svake/meget svake anomalier. Sonen ved Haugset gruve ga ingen anomalier.
Det var ønsket vann til en bolig og et planlagt hyttefelt. Bergarten er skifrig kvartsitt. Boreplasser ble tatt ut.
En rekke bekkesedimentanomalier på bl.a molybden på Romeriksåsene var grunnlag for oppfølging. 6 områder fra Nittedal til Grua er undersøkt. Av seks undersøkte anomale områder førte to til funn av molybdenmineraliseringer, de fire andre må trolig tilskrives andre kjemisk/fysiske årsaker. Ingen av de to mineraliseringene som er funnet har økonomisk interesse. I tillegg er bergarter og omvandlingsfenomener i og rundt Øyungengranitten beskrevet.
Espe kvartsittforekomst i Ullensvang, Hordaland, ble sommeren 1979 undersøkt med henblikk på anvendelse til FeSi-framstilling. Bergartene i feltet; kvartsitt, leptitt og amfibolitt, kan antakelig korreleres med Telemark-suiten. Deler av forekomsten tilfredsstiller kravene til kvartsitt til FeSi. P.g.a. overdekket var det umulig ved overflatekartlegging og prøvetaking å danne seg et helhetsbilde av forekomsten. Videre undersøkelser i form av diamantboring og evt.
Som et ledd i undersøkelser av Statens bergrettigheter ble det høsten 1979 foretatt en befaring av Jækteneset kisforekomst ved Villsvik på Hisarøy i Gulen. Forekomsten som består av enkelte 1 - 5 mm mektige striper og en ubetydelig impregnasjon av svovelkis tilknyttet de vestre deler av en ca. 50 x 100 m stor gabbrokropp, er uten økonomisk interesse.
Etablering av grunnvannsuttak på Kilemoen medfører opprettelse av restriksjonssoner, blant annet m.h.t. sand -og grusuttak. For å få et bedre grunnlag for vurdering av erstatningsspørsmål og forsvarlig omfang av sand -og grusuttak nær pumpebrønnen, ble det i mai / juni 1980 foretatt 5 boringer med prøvetaking (prøveintervall 3 m.) innenfor sone II A, hvor sand -og grusuttak i henhold til forslag skal underlegges søknadsplikt til SIFF.
For A/S Veidekke har NGU befart og kartlagt en kvartsittforekomst vest for Gullesfjorden i Kvæfjord kommune i Troms. Forekomsten ble kartlagt og prøve- tatt med henblikk på anvendelse som tilslag i asfaltproduksjon. Det ble kjørt sprøhets- og flisighetsanalyser ved NGU's laboratorie for mekanisk kvalitets- vurdering. Materialet har tildels dårlige mekaniske egenskaper, men et om- råde ved Gullesfjorden har kvartsitt med en kvalitet som ved foredling mul- igens kan forbedres noe.
Hensikten med undersøkelsen var å foreta VLF- og IP-målinger over to utvalgte områder i et større gabbromassiv for å se om de kisimpregnerte sonene kom klart fram fra resten av gabbroen. Undersøkelsen viser at de kisimpregnerte sonene ved Lille Ste ga tydelige anomalier både for IP, og SP. VLF viste seg lite egnet som metode ved Lille Ste. Derimot ga de kisimpreg- nerte sonene ved Øvervatnet sterke VLF-anomalier.
Rapporten omhandler geologiske undersøkeler av tilløps- og utløpstunnel til Kolsvik kraftstasjon. Tunnelen skjærer gneisbergarter vest for og deler av Bindals-granitten. Undersøkelsene var konsentrert om gangbergartene som intruderer gneisene. Det er gjort målinger av radioaktivitet som ga ca. 200 i/s i intrusivbergartene og lave verdier i gneisene. Små mengder scheelitt ble funnet ved hjelp av UV-belysning knyttet til skarnsoner. 5 prøver av gangbergartene er analysert på gull.
Etter henvendelse fra næringsavdelingen i Nordland fylke har NGU undersøkt sand- og grusavsetningene i Leirfjorden med tanke på betongproduksjon i forbindelse med Kobbelvutbyggingen. Etter sommerens undersøkelser synes avsetningen ved Kobbelveid å inneholde ca. 80 000 m3 overveiende sandig materiale med egenskaper til betongframstilling tilsvarende vanlig god støpesand som man kan forvente å finne i landsdelen.
For grunnvannsforsyning til 2 eneboliger og en brakkeleir på Svanelvplassen foreslås brønnboring i gneisbergarter eller brønngraving/boring i løsmasser langs Svanelva. Løsmassene er ikke nærmere undersøkt. I Steinfjord er det ønsket store vannmengder til tettstedet med fiskebruk - i alt 35 m3 pr. time. En samler nå grunnvann fra kildeområde, men dette er for lite for de nye rekeplukkingsmaskinene. Innsamlingen av kildevann kan bedres ved å grave flere brønner og lage oppsamlingsbasseng.
I forbindelse med helikoptermålinger over Nord-Gudbrandsdalen i 1979 ble to områder i Dovre kommune prøvemålt med helikopter EM og -mag. Områdene er tidligere delvis dekket med bakkegeofysikk og flymålinger, og formålet med prøvemålinger fra helikopter var å sammenlikne resultatene fra de forskjellige geofysiske måletyper. Det ble målt svært grovt med ca.
Rapporten omfatter avløpsvurderinger for mulige boligfelter.
Det ble i 1979 foretatt radiometriske målinger med bil på kartblad Kynna 2016 I. En sterkt radioaktiv løsblokk ble da funnet nord for Gjeddtjern. I 1980 ble ca. 10 km² i området ved Gjeddtjern undersøkt nærmere med bærbart scintillometer for om mulig å finne flere aktive blokker og helst moderbergarter til disse. Det eneste som ble funnet var to små blokker tatt ved den tidligere kjente blokk.
Det ble målt på i alt 20 1:50 000 kartblad. Av disse ble 14 ferdigmålt. På en lokalitet ble aktivitet over 600 i/s målt, og denne er beskrevet særskilt. Innenfor kartbladene ble det ikke registrert områder som bør undersøkes nærmere i detlj, men et større område rundt Lysefjorden foreslåes målt radiometrisk med helikopter.
Målingene er et ledd i uranprosjektets regionale undersøkelser og omfatter 17 1:50 000 kartblad i Nord-Trøndelag. Området består vesentlig av grunnfjellsbergarter, men i deler av området er det kambro-silurske bergarter. Det er totalt funnet 95 anomalier, men ingen anbefales nærmere undersøkt.
Rapporten er en sammenstilling av tilgjengelige data om Mo og W-Mo forekomster mellom Flottorp og Ørsdalen. Det er spesielt lagt vekt på mineraliseringenes genese ut fra et prospekteringssynspunkt. I tillegg omfatter rapporten beskrivelse av Mo-forekomstene Ovedal (Sirdal), Haughom-området (Sirdal), Gursli (Lund), Konnstali og Djupetjørni (Flekkefjord) og fahlbåndsoner i Rusdal (Flekkefjord).
Feltet ble undersøkt med befaring og prøvetaking. Vasskisforekomstene Grunnfjord og Norddalen er omtalt. Det sammer er antimonforekomstene Hårskoltan og Grunnfjord. Også Gamnes kisforekomst med kobber og sink og Sørdalshøgda-området er omtalt. Vurdering av forekomstene er gitt og kun Sørdalshøgda-området bør undersøkes nærmere. De andre forekomstene har ingen økonomisk verdi.
Anvisning av borested for vannforsyning til feriehjem.
Prøver fra Sæteråsen er undersøkt med mikroskop og røntgenmikroanalysator. Nb og Ce synes å opptre i to mineraler pyroklor og orthit. Nb-innholdet er høyest i pyroklor og Ce-innholdet høyest i orthit. Nb- og Ce-mineralene har kornstørrelse mindre enn 50 mikron, vanligst under 20 mikron.
Uttak av borplass i vulkanske bergarter ( breksje, rombeporfyr m.m. ) for grunnvannsforsyning til enebolig og vanning av frukthave.
I Skrukkelia-området ble det påvist molybdenforekomster av porphyry typen i 1978. Høsten 1979 ble det boret 7 hull på tilsammen 606,4 m i Aurtjern-området, som er den nordligste delen av mineraliseringen. I alle hull kan det påvises molybdenglans, men Mo-innholdet når maksimalt opp i 0,088%. Gjennomsnittsgehaltene for hele kjernlengden i et hull ligger alle under 0,037% Mo. Gehaltene i det undersøkte området er idag for lave til å være økonomisk interessante.
Vannforsyning Biristrand skole og Smedmoen boligfelt.

Pages