206 results
Vurdering av mulighetene for å skaffe vann til 2 - 3 eneboliger og et gårdsbruk ved brønnboring i gneisbergarter. Massive berarter gir lite håp om noe godt resultat. Mulig boreplass er foreslått.
Det er utført radiometriske og geologiske undersøkelser av urananomalier i bekkesedimenter i Bjøllådals-området, Saltfjellet. Målingene er gjort med bærbare scintillometre som registrerer totalstråling. Geologisk sett er området delt i to: Prekambriske gneiser i øst og antatt kambro-siluriske bergarter i vest. Uraninnholdet i bekkesedimentene er klart høyest innenfor gneis-området. Radiometriske målinger viser det samme.
Uttak av borplass i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til enebolig.
Rapporten beskriver et databasesystem for lagring/gjenfinning av informasjon om kvartærgeologiske rapporter, dagbøker og kartbladbeskrivelser.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en hytte. Brønnboring ble frarådet. Bergarten i området er granitt.
Anbefaling om utprøving av grunnvannsmuligheter i løsavsetninger i Ådlands- dalen. Fjellboring til så stort vannverk frarådes.
Ved bruk av bekkesedimentdata til geomedisinske undersøkelser, er det ønskelig å kunne gi svar på følgende spørsmål: - Hvilke parametre kommer til uttrykk i bekkesedimentenes metallinnhold? - Hvor pålitelige er bekkesedimentdata? På grunnlag av litteraturstudier søkes det i rapporten å gi svar på disse spørsmål.
Alunskiferen i Kongen og Røros gruve inneholder store skarnomvandlede marmorlinser som sannsynligvis er knyttet til spesielle stratigrafiske nivåer. Disse bergarter er lokalt gjennomsatt av små syenittganger. Skarnlinsene fører ofte rik sinkblendemineralisering. Alunskiferen er metamorfosert til biotitthornfels eller omdannet til granatgrafittskarn langs kanten av linsene. Begge bergartstyper er anriket på uran. Bergartene synes foldet om akser som stuper 20-30° mot vest.
Skogøy bly-sink forekomst er undersøkt som en del av en større undersøkelse av bly-sink forekomstene i Nordland. Geologien på øya er kartlegt i målestokk 1:5000, og malmen er undersøkt og prøvetatt. Forekomsten er en stratabunden sinkblende- blyglansmineralisering av samme type som Djupvik-Skårnesdalforekomstene i Ballangen. Den ligger stort sett konkordant i granatglimmerskifer, ikke langt fra en ca. 20 m mektig, utholdende kvartsitt. Forekomsten er liten og har ingen økonomisk interesse.
Staten opprettholder 194 mutinger og 23 utmål i Knabeheiene. Det har vært ganske regelmessig drift i feltet fra 1875 til 1973. Knaben II grube er den eneste gruve av betydning. Den har produsert vel 8 mill. tonn malm med 0.21 % MoS2. Reservene (oppfart, påvist og sannsynlig malm) er på ca. 5 mill. tonn med 0.15 % MoS2. Feltet er ganske detaljert kartlagt og en del oppboret, men mulighetene for biprodukter er ikke tilstrekkelig utredet.
641 bekkesedimenter ble samlet inn av Elkem-Spigerverket A/S i 1965 i et 92 kv.kilom. stort område vest for Sirdalsvatnet. På materialet ble det gjort kolorimetrisk Mo-analyse på NGU. Prøvene ble i 1978 reanalysert på elementene Mo, Cu og Zn ved NGU. Resultatet ble et anomalt Mo-område ved Sandsmork, i et område hvor det ligger flere kjente molybdenskjerp. Cu og Zn gir en rekke små anomalier spredt i hele det prøvetatte området.
Det er boret 4 diamantborhull i Mir'kujåkka-området. 3 av disse på VLF-anomalier og 1 for å prøveta en kjent kobbermineralisering. Geokjemisk er området anomalt på Cu. VLF-anomaliene er forklart ved funn av grafittskifersoner både tilknyttet albittfels og i grønnskifre. Disse sonene er fattige på tungmetaller. Svak kobbersulfid-mineralisering finnes knyttet til breksjerte partier med karbonat som viktigste gangmineral. Gehalten når ikke over 0.14% Cu.
Undersøkelser er blitt utført på følgende kartblad i serie M 711 med hovedvekt på området vest for Namsen: Namsskogan 1824 I, Skorovatn 1824 II, Harran 1824 III, Kongsmoen 1824 IV, Majaklumpen 1825 II og Majavatn 1925 III (1:50 000). Den geologiske kartlegging har ført til en del korreksjoner på kartblad Namsskogan 1824 I (utført i 1977), videre er deler av kartblad Majaklumpen 1825 II blitt kartlagt.
Staten har ialt 11 mutinger på Njallaav'zi uranforekomst. Rapporten behandler resultatene av 2 diamantborhull påsatt for å få opplysninger om mektighet og utbredelse mot dypet. Det ble funnet mineralisering i ett av hullene. Gehalten er 1787 ppmU over 1 m mektighet og flere mindre soner med lave gehalter. Mineraliseringen er uraninitt som finnes på breksjerte soner av inntil 1 m mektighet. Kalkspat, kloritt og hematitt finnes som gangmineraler.
Den kontakt-metasomatiske sinkblendemalm i Glomsrudkollen gruve forekommer i en grønn amfibol og amfibol-granat skarn på grensen mellom en tidlig dannet granat-pyroksen skarn og marmor. Skarn og malmdannelsen har vært kontrollert av et sett med strøk- og tverrforkasninger. I gruvefeltet opptrer tre kalksteinssoner med mektigheter mellom 5 og 30 m. Hovedmalmen er knyttet til den østlige kalksteinssone som stryker langs Glitrevann kalderaens ringgang.
I Elsjøfeltet kan tre typer kontakt-metasomatiske malmer skilles ut: 1) Sinkblende-magnetkis og sinkblende-magnetitt malmer, henholdsvis i hedenbergitt-granat og granat-epidot skarn i omvandlede 1-2 m tykke kalksteinslag 2) Sinkblende-magnetitt-blyglans-Bi-sulfosalter i granat-epidot skarn langs forkastninger i hornfelser. 3) Sinkblende-magnetkis i hedenbergitt-granat-skarn i omvandlede bitumenøse kalklinser.
Formålet med undersøkelsene er å kartlegge løsmassene i Saltdal som grunnlag for kommunens planlegging for en langsiktig disponering av sand- og grusressursene. Dalbunnen i nedre del av Saltdalen er kvartærgeologisk kartlagt i målestokk 1:20 000. Enkelte sand- og grusforekomster er nærmere undersøkt og vurdert for teknisk anvendelse, særlig til betongformål.
I forbindelse med veiomlegging ble det klaget over at en brønn mistet vannet. Eventuell sammenheng ble vurdert.
Flere høye kobberverdier ble funnet ved de geokjemiske bekkesedimentundersøk- elsene rundt de gamle kobbergruvene i Årdalsområdet sommeren 1976. En nærmere undersøkelse av disse utslagene ble utført sommeren 1977 og omtales i denne rapporten. Videre omtales jordprøver som ble tatt i forbindelse med en geo- fysisk anomali ovenfor Prins Fredriks gruve som ligger i dette området. Oppfølgingsresultatene gir ikke grunnlag for å tro at ukjent malmmineral- isering er årsak til anomaliene.
Formålet med arbeidet var å bestemme utstrekning og tykkelse av sonen med kvartsittiske bergarter mellom Finnfjordvatn og Tømmervika, samt undersøke om sonen inneholder partier av en slik kvalitet og mengde at kvartsitten kunne være av interesse som industriråstoff, i første rekke til ferrosili- sium. Den ca. 6 km lange sonen ble geologisk kartlagt. Tykkelsen er 60-100 m. Bergartstypene veksler mellom kvartsitt, feltspatisk kvartsitt og kvarts- skifer.
This paper deals with some preliminary results concerning the chemical com- position of stream sediments in central southern Norway and the correlation to the prevalence of multiple sclerosis within the same area.
Anvisninger av boresteder for vannforsyning 22 steder i Bergensområdet.
Feltarbeidet ble utført i tiden 21. - 22. september 1977. Målingene var et ledd i kartleggingen av grusforekomstene i Skromoterassen. De to seismiske profilene viser at øverst har en et ca. 20 m tykt sjikt med tørre masser, trolig sand og grus. Under dette ligger grunnvannspeilet og trolig tettere masser. Lengst øst ligger grunnvannspeilet bare ca. 2 m under overflaten. Dypet til fjell varierer mellom 20 og 76 m.
Foreliggende rapport er egentlig et ekstrakt av et foredrag som ble holdt i Nordisk forening for anvendt geofysikk (Oulu, Finnland). Rapportene presenterer forskjellige metoder for å beregne dimensjoner, spesielt dyptgående, av ledende malmkropper basert på CP-målinger. Metodene er enkle å bruke og dekker ulike former av malmkropper som tykke linser, plugger og tynne plater. Grunnlaget er dels teoretisk dels basert på modellstudier.
I 1976 ble det etablert et samarbeid mellom NGU's Nord-Norge-prosjekt og SINTEF's NTNF-prosjekt "Ildfaste dolomittmaterialer", hvor målsettingen er å kartlegge de tekniske mulighetene for bruk av norsk dolomitt som rå- stoff for basisk ildfaststein. De innledende brennforsøk med materiale fra Seljeli viste at kvaliteten er fullt på høyde med den dolomittkvalitet som i dag brukes som råstoff for basisk ildfast stein.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en hytte. Det var boret en brønn til 60 m uten vann. Bergarten er larvikitt. Ny boreplass ble tatt ut.
I forbindelse med omlegging av veien fikk en gammel gravet brønn redusert kapasitet. En vurdering av årsakssammenheng blir gitt.
Anbefaling om forundersøkelser for grunnvannsforsyning til Oppdal.
Rapporten vurderer tiltak mot saltholdig vann i eksisterende borebrønner. Nye borepunkter ble tatt ut for det kommunale vannverket (vannforsyning til Ramnes sentrum og Krakken sykehjem).
Rapporten omfatter en kortfattet beskrivelse av kommunens geologi innenfor emnene løsmasser (sand-grus), berggrunn, mineralske råstoffer og malm, og bygger utelukkende på tidligere innsamlet materiale tilgjengelig ved NGU.
Etter henvendelse fra utbyggingsavdelingen i Finnmark har NGU satt i gang kvartærgeologisk kartlegging i deler av Karasjok kommune. Hensikten med undersøkelsene var å få vurdert hvilke løsmasser som egner seg til veg- og betongformål. Karasjok kommune og Statens Vegvesen har stort behov for sand og grus. De foreløpige undersøkelsene viser at det er vanskelig å finne større sand- og grusavsetninger av god kvalitet.
Ved Opdøl i Vistdalen er det drift på en olivin-amfibolitt som blir anvendt til fasadestein under betegnelsen Vistdalitt. Bare en mindre andel av den utbrudte massen er av fasadesteinskvalitet, og det er derfor av vesentlig betydning for bedriften å oppnå en øket anvendelse for den resterende berg- artsmassen. Med henblikk på den videre utnyttelsen er det ønskelig å oppnå en øket kunnskap om forekomstens størrelse og kvalitetsvariasjoner.
Ip-, ledningsevne- og SP-målinger er utført i et 2,8 km langt belte nord og Vest for Laksådalsvannet i tiden 20.6 - 1.7 1977. Hensikten med målingene var for å forfølge en kjent Mo-Cu forekomst. Resultatene viser at en har mineral- isering, høyst sannsynlig av malmtypen, langs hele det målte området. Ut- strekningen mot dypet synes stor.
Boring frarådes. Samling av takvann anbefales.
Kalifeltspatrike bergarter fra Storjord-Tiltvikfeltet er undersøkt med hen- syn til potensial som rågods for oppredning av kalifeltspat. Det er utført bakkemålinger med gammaspektrometer og dessuten samlet inn ca. 400 kg prøvemateriale fordelt på 41 punkter. Oppredningsforsøk er utført ved Oppredningslaboratoriet-NTH og Norfloat A/S & Co. Undersøkelsene har resultert i påvisning av to forekomster.
Målingene ble utført i tidsrommet 22. - 25. mai 1978. Undersøkelsene skulle belyse grunnforholdene på Bakklandet i Trondheim i forbindelse med planlegging av vegtunnel.
Uttak av Borplass i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til camping- lass med 100 - 200 gjester som belegg. Ved dyp boring er det fare for saltvannstilsig. Avløpsinfiltrasjon fra campingplassen vil representereen betydelig forurensningsfare.
13 kvartsittforekomster i indre Hardanger ble befart og prøvetatt i løpet av vel en uke i august-september-1978. En av forekomstene, Espe, er av slik kvalitet, mengde og beliggenhet at den er teknisk-økonomisk interessant og verdt nærmere undersøkelser. Et undersøkelsesprogram er foreslått.
I forbindelse med NGU's Vestlandsprogram, hvor en er igang med registrer- inger og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man i 1977 tilsammen 29 skifer-forekomster og 8 granittforekomster fordelt over 13 kommuner i Hordaland fylke. Blant de undersøkte forekomstene av skifer skilte Solesnes skiferbrudd i Jondal kommune seg ut som det mest interessante.

Pages