120 results
Rapporten omhandler de dolomittundersøkelsene som ble foretatt i 1970 og opplegget for feltarbeidene i 1971. Stakkvik; på bakgrunn av undersøkelse i 1960 mente NGU at ytterligere under- søkelser var påkrevet. Analyseresultatene viser at forekomsten er meget inhomogen med lag av kalkstein og jernholdig tremolitt. Stakkvik-dolomitten tilfredsstiller ikke kvalitetskravene for noen kjente anvendelsesområder, og ytterligere undersøkelser anbefales ikke.
Brev: 1879/71G Vannbehovet er ca. 500 l/t. Det antas å kunne skaffes ved boring i fjell. Bergarten er massiv, relativt homogen grønnstein. Boring ble anvist skrått 60o retning N380 mot N.
Brev: 1145/71G Det antas at vannforsyningen vil kunne baseres på grunnvann tatt fra løsmasser gjennom sandspiss.
Brev: 3749/71G Vurdering av misslykket boring (skrått 75o,N380) munner ut i 4 alternativer for videre arbeid. 1: videre boring i eksisterende hull 2: nytt hull parallelt med eksisterende i nærheten av dette 3: nytt borehull fra samme sted, loddrett 4: nytt hull lenger vekk i skråningen. Alternativ 4 prioriteres først, så nr,3, men alle alternativer har fordeler og ulemper fra teoretisk synspunkt. Et hovedproblem er at det er smått med relevant erfaringsmateriale.
Brev: 3706/71G 20 hytter øst for tunnel og 30 hytter vest for denne, begge områder uten organisert avløp, har behov for h.h.v. 400-500 l/t og 600-800 l/t. Bergarten er et polymikt, grovbollet konglomerat med overveiende kvartsittboller og noe kalk, Hopla konglomeratet. Det veksler noe med glimmerskifer i tynne lag. Under er det kalkstein. Bergarten er utviklet slik at den anses som en god vanngiver. Tre boresteder for loddrett boring ble anvist.
Brev: 1430/71G I amfibolittisk gneis ble det anvist boring av brønn skrått 60o mot vest på tilvist sted. En viss mulighet for saltvannsinntrengning.
Brev: 2563/71G Grunnvannsforsyning vurderes som alternativ til vannforsyning via sjøledning fra Rolla. Grunnvann fra løsmasser er ikke aktuelt. Bergarten i området er glimmerskifer med årer av pegmatitt. Under denne liggger i en del av området grå gneis/kvarts glimmerskifer. Vannbehovet på 7-10 m³/t forutsetter boring av mer enn 10 brønner med innbyrdes avstand på 100-150 m. Dette alternativet frarådes bl.a. pga.
Det ble i 1960 foretatt geologiske undersøkelser over Agjet-agglomeratet (GM Rapport nr. 276 C), som i syd er kobberkisbærende. Det ble samtidig foretatt magnetiske målinger, da agglomeratet viste markerte magnetiske anomalier. I 1961 ble disse undersøkelser ført videre nordover til Soattefielbma - Goaskenjavrre (GM Rapport nr. 314 B). Samme år ble det foretatt magnetiske målinger i et område nordover fra Stuovrajavrrets sydende (GM Rapport nr. 305 A).
Maskin nr. I kom i gang med boring 27. februar og maskinen var plassert på etasje 6. Boringen ble utført på 2 skift og mannskapet ble innkvartert i Moelvbrakker. Maskin II kom igang 25. mars og den ble også plassert på etasje 6 og senere flyttet opp på etasje 5. Boringen på denne maskinen gikk også på to skift og bormannskap ble innkvartert i NGU's Moelvbrakker som ble kjørt opp og plassert i gruveområdet. Begge maskinene var Longyear Junior med elektrisk motor og simplex vannpumper.
Tre hyttefelt var planlagt, og det var ønsket grunnvannsforsyning og avløps- infiltrasjon i grunnen. Boreplassen i fjell ble tatt ut, og steder for infiltrasjon av avløpsvann ble anvist.
Brev: 50/71G Rapport etter befaring av mulighetene for grunnvannsforsyning til Dombås. og seismiske undersøkelser av øvre og nedre del av Joras delta.Det anbefales å undersøke nedre del av deltaet med sonderboring og testpumping.
Undersøkelser av fast fjell og grusavsetninger i Troms, ble foretatt på ettersommeren -70. Undersøkelsene ble konsentrert i områder hvor behovene var størst ut fra Statens Vegvesens ønsker. Det ble foretatt prøvetaking av 13 fastfjellsforekomster og 11 sand -og grusprøver.
Brev: 2065/71G Bergarten er gneis og amfibolitt tilsynelatende svært tett. Boring antas å gi små sjanser for vann. Et borested anvist N300 mot V, 60o skrått.
Brev: 2069/71G Et borested ble anvist skrått 60o i retning N20 mot NNØ, for boring mot strøk- sprekk. Bergart: granittisk gneis og amfibolitt, vannbehov 200 l/t utjevnet.
Brev: 3321/71G Rapporten angår klage i forbindelse med redusert vanntilsig i borehull på gnr./bnr. 79/33 i Heggedal, pga sprengning utført av kommunen. Det konkluderes med at sprengningen er årdaken til påklagete ulemper.
Brev: 2311/71G Anbefaling av grunnvann fra Joradeltaet sim hovedvannkilde til Dombås, etter grunnundersøkelser og analyser v/Tidemann Klemetsrud.
Brev: 3406/71G Frekhaug: 100 m3/døgn anbefales skaffet ved boring i fjell. Forholdene anses gode i mangeritt med vekslende oppsprekningsgrad. 7 boreplasser er anvist. Flatøy: Det anses mulig å hente 2500 l/t fra borehull i amfibolittisk gneis, som viser tegn til egnet oppsprekning. Fire boreplasser ble anvist for loddrett boring.
Brev: 3550/71G Høyst 4m3/døgn vann til spyling av biler og til drikkevann for arbeidsstokken anbefales tatt ut fra borehull i fjell, som ble anvist mot sprekkesone i uren feltspatporfyroblastisk kvartsitt, loddrett boring.
Brev 4034/71G Vannforsyningen anbefales løst med skråhevning i fjell (glimmerskifer) 50o i retning N380 mot N.
Det var planlagt et hyttefelt med i alt 80 hytter, og det var ønsket grunn- vannsforsyning til disse. To steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Ved gjennomgåelse av NGU's samlinger med UV-lampe, ble det funnet scheelitt i en kisførende stuff fra Grongfeltet. Stuffen var en del av en større flytt- blokk. På bakgrunn av dette ble det foretatt en orienterende wolframundersøl- else i Grongfeltet. Som undersøkelses metoder ble tungmineralvasking, under- søkelse av vegskjæringer med UV-lampe og blokkleting benyttet. Den scheelittførende blokk ble funnet (W 0,79 %, An 2,5 ppm). Ellers ga under- søkelsen et negativt resultat.
Rapporten omhandler en kjemisk/mineralogisk undersøkelse av moreneprøver fra Finnmark. Undersøkelsen er både en metodeundersøkelse og et malmletings- prosjekt. Av resultatene nevnes: Kismineralene i finfraksjon i morener er vitret bort, men tungelementene er i stor utstrekning absorbert i lettløselig form på andre mineraler. Det ble funnet anomaliområder på kobber, nikkel og tinn. Videre er det funnet høye enkeltstående gehalter på arsen, wolfram og sølv.
Rapporten presenterer resultatene av en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i 1970 av fjellranden mellom Altaelven og Lakselven, som dekker Dividal- gruppens utgående og tilgrensede striper av grunnfjellet og kaledonidene. Prøvene er analysert på Pb, Zn, Cu og Ni. Flere anomaligrupperinger fremkommer langs grensen mellom Dividalsgruppen og grunnfjellet, med noenlunde sammen- fallende resultater for alle fire elementer. Dessuten viser mange av prøvene fra Lakselvdalen anomale verdier for Cu.
Disseminert Pb-mineralisering i sandsten forekommer på forskjellige steder langs den kaledonske fjellranden i Syd-Norge og Sverige og danner flere økonomiske konsentrasjoner. I 1970 ble det innledet arbeider med å undersøke fjellranden i Nord-Norge for denne type mineralisering. Rapporten presenterer resultatene av geologisk kartlegging og prøvetaking mellom Dividalgruppens kontakt mot grunnfjellet og grensen for det øverste skyvedekke i strøket mellom Reisaelven og Altaelven.
Vurdering av syredestruksjon på Bradalsmyra.
Borkjernelog som er utfBorkjernelog som er utført av undertegnede i 1971 og 1972 har kun foreligget i et eneste håndskrevet eksemplar. Det som presenteres i rapporten er borkjernelog for Vaddas Gruve, Grytlia, Loftani, Njoammelloalgi og Jiek`kejav`ri med en kort kommentar til boringene og plotting av borstedene på kart. Analyseverdiene fra AAS-analyse utført av A/S Bleikvassli Gruver hos Bergverksselskapet Nord-Norge er satt inn i borkjerneloggen.
Undersøkelser viser at det er ønskelig med supplerende seismiske grunnundersøkelser for å kartlegge bunnforholdene under vann ved søylegruppene 0 - 10 og 11 - 20, før en fester seg definitivt til brotraseen. Det kunne være en fordel å trekke den østlige del av brotraseen litt lenger nordover, slik at en unngår alt for store masseforflytninger i forbindelse med trase-oppfylling mellom Gåsholmen og Austvågøy.
For størstedelen har borkjernelog som er utført av undertegnede i tiden 1969-1971 foreligget i et eneste håndskrevet eksemplar. Det som presenteres i rapporten er borkjernelog for Rieppeforekomsten for boringene fra 1968-1971. Det er gitt en kort kommentar til boringene og borehullene er plottet på kart. Analyseverdiene som er påført borloggen er gjort med atomabsorbsjon av A/S Bleikvassli Gruber hos Bergverksselskapet Nord-Norge, Åga, Mo i Rana.
Det ble utført IP- , ledningsevne- og selvpotensialmålinger. Målearbeidet kan deles i 3 deler: a. Bakkemålinger i et ca. 3 x 1 km stort område. b. Borhullsmålinger i diamantborhull nr. 3 i det samme område. c. Laboratoriemålinger av IP-effekt, ledningsevne, porøsitet og egenvekt av kjernen fra borhullene i Ringsjøområdet. Hensikten med målingene var å undersøke om disse målemetodene er egnet for å påvise blymineraliseringene i Snertingdal.
Undersøkelsen er utført for firmaet Norcem A/S.
Det var ønsket vann til et planlagt feriested. Det ble anbefalt å grave brønn.
Tidligere rapporter fra forekomsten er gjennomgått og sammenstilt. Fore- komstene ble undersøkt med UV-lampe med henblikk på Wolframmineralisering. Det ble ikke funnet spor av fluoriserende mineraler i forekomsten. Det foreslås at kvartsgangen ved Rundhaugen prøvetas systematisk for edel metallanalyser.
Det var ønsket vann til 15 eneboliger som var planlagt. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket en oversikt over hvilke muligheter det var for grunnvanns- forsyning til tettstedene i Hallingdalsregionen. Det blir gitt endel anbefalinger til videre undersøkelser.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for vannforsyning til Bjørkheimsbygd.
Vannverket, som forsynes med overflatevann, ønsket tilskuddsvann. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Ved prospekteringen er det ikke gjort noe funn som en uten videre kan si er drivverdig. Men det er framkommet en rekke positive indikasjoner som det er grunn til å følge opp. Ved wolframprospekteringen er det funnet tre lokaliteter for scheelitt i fast fjell, et blokkfunn og en vaskeprøvelokalitet som bør undersøkes nøyere. Videre bør et av skjerpene i Reppen undersøkes i denne sammenheng. Reppenfeltet ble befart (se rapport 1091 C). Det foreslåes en reanalysering av gullforekomstene.
Det var ønsket en oversikt over hvilke muligheter det var for grunnvanns- forsyning til tettstedene i Numedalsregionen. Det blir gitt endel anbefaliger til videre undersøkelser.
Bilag til NGU-rapport nr. 965 D/Del II.
Brev 3407/71G Kalland: Tilskuddsvann minst 600 l/t anbefales skaffet ved 1-2 anviste boringer i vekslende granittisk gneis og gabbro, med N-s steile sprekker som antas å være vannførende. Setermarka og Åråsvåg_ To boligfelt hvert med vannbehov 2500 l/t, antas å kunne skaffe dette vannet ved boringer i fjell på anviste steder. Bergartene er middels kornet foliert, hhv massiv grågrønn hornblendedioritt.

Pages