125 results
Brev: 4204/69G Vannforsyningen anbefalt løst ved boring i fjell. Anbefaling om boring og boreplass er angitt.
Brev 4902/69G Tunnel gjennom Kjøshammeren har forårsaket bortfall av vannet i borebrønn. Det anbefales tre alternative løsninger: 1) Tilkopiling til vannverk hos nabo 2) Dypere boring i eksisterende hull, anslagsvis 40 m til 3. Nytt hull fra anvist sted skrått 60o mot syd
Brev: 4903/69G Vannforsyningen anbefalt løst ved fjellboring. Fare for alunskifer.
Rapporten beskriver reultatene fra diamantboring i Hald Kalkstensforekomst på Inderøya utført i oppdrag fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim. Feltet ligger i et åsdrag som strekker seg 100 - 400 m. nord-øst for Hald gård som ligger 2,5 km. N for Strømmen senter. Den geologiske bearbeidelsen er utført av statsgeolog Hultin som også har planlagt diamantboringene og plassert hullene. Det ble boret 5 hull, hvorav hull nr. 2 hadde retning 120 grader og fall 68 grader. De andre 4 var loddhull.
Jord, bekkesedimenter og bergart er samlet inn i området nær de kjente Mo- mineraliseringer ved Laksådal. Prøvene er analysert på Mo ved hjelp av atom- absorpsjonsspektrommetri. Molybden-innholdet varierer mellom <2 og 125 ppm (følsomhetsgrense ca. 2 ppm). Alle prøvetyper gir dispersjonsmønstre som sannsynligvis har sammenheng med de kjente mineraliseringer. Ved leting etter mineralisering av samme type som den i Laksådal har man derfor for Mo flere geokjemiske metoder til rådighet.
Formålet med boringene var å undersøke anomalier fremkommet ved elektromagnetiske målinger. Boringene foregikk både på øst- og vestsiden av Røsjøen. Det ble boret tilsammen 1859,50 meter fordelt på 7 hull. Avviksmålinger ble foretatt i 4 hull. Borhullenes plassering framgår nøyere av bilag 01 i NGU Rapport 833. Se forøvrig NGU Rapport 751.
Ved slingrammålinger våren 1963 (GM Rapport 503 B) ble det funnet flere sterkt ledende soner i Ucca - Vuovdas. Formålet med foreliggende undersøkelse var å se nøyere på disse soner. Området er tildels sterkt overdekket. Det ble gravet 4 røskegrøfter på de fastlagte ledende soner slik at det kunne foretas undersøkelser av fast fjell og samtidig tas prøver av morenedekket. Ellers ble det foretatt geologisk kartlegging av de blotninger som forekommer i feltet.
Detvar ønsket vann til det planlagte hotellet. Overflatevann, alternativt grunnvann ble vurdert. Sted for eventuell brønnboring i fjell ble tatt ut.
Formålet med rapporten er å bringe en oversikt over det rapportmateriale NGU har i sine arkiver vedrørende mineralske råstoffer, bygningsstein og U-Th-mineraliseringer, samt å berette om resultater fra undersøkelser i 1969. Det gis en forekomstoversikt for følgende mineraler og bergarter: Dolomitt (dolomittmarmor), olivin, serpentin, kleberstein, talk, asbest, kalk- stein, kvartsitt, kvarts, grafitt, skifer, uran.
I forbindelse med linjeomlegging på Vestfoldbanen syd for Holmstrand stasjon er det boret 2 hull på henholdsvis 47 m. og 30 m. Boringene ble utført i tidsrommet 22. april - 4. mai 1968. Det ble boret med utstyr for 32 mm. kjerne og det ble nyttet en Longyear Prospector bormaskin. Borhullene er anvist av NSB's geolog. Bergarten var en mørk basalt og en lysere trachyttisk lava. Borkjernekassene er lagret ved NGU og beskrevet av geolog Sverre Svinndal i NGU Rapport nr. 818 datert 22.
Det var stilt som oppgave å undersøke nordre del av den malmførende horisont i Baldoaivvesynklinalen i strøket Villumelv - Storforsdalen. Undersøkelsene skulle foregå i områdene mellom feltet som i 1941 ble målt ved Furuhaugen gr. - Villumelv (GM Rapport nr. 26) og feltet som i 1967 ble målt syd for Storforsdalen, (NGU Rapport nr. 770). Det undersøkte området er ca. 15 km langt og har et areal på 32 km2.
Det var ønsket vann til planlagt bolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til et nytt fabrikkanlegg innen området med lagertanker. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket kjølevann / produksjonsvann til bedriften. Sted for prøveboring i fjell ble tatt ut.
Vurdering av vannforsyninger til A. Mieron 589 7669 B. Hemmugiedde 597 7675 C. Masi 604 7706
Oppdraget er gitt NGU i brev av 3/10-1968. Oppdragsgiver; Leangen Fabrikk- er A/S. Oppdragets art: 1) Undersøke hvilke muligheter det er for egnet stein i nærheten av Lia Pukkverk. 2) Alternativt andre steder i Trondheims nærhet. 3) Alternativt andre steder i Trøndelag. Undersøkelsens målsetting var å påvise en bergart som egner seg til produksjon av steinull.
I tilknytning til prosjektering av Driva Kraftanlegg skulle overdekkets mektighet bestemmes på følgende steder: 1. Storli, tilløpstunnel/tverrslag 32 5043 69518, 2. Kåsa, pumpetunnel 32 5072 69502, 3. Vasli, pumpetunnel 32 5087 69498, 4. Gjevilvatn, damsted/overføringstunnel 32 5252 69464, 5. Gjevilvatn, tunnelutslag 32 5254 69467, 6. Døremselva, overføringstunnel 32 5284 69457. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
Etter oppdrag fra A/S Folldal Verk utførte NGU sommeren 1968 geokjemiske bekkesedimentudersøkelser i ett område vest for Alvdal og ett syd for Kvikne, tilsammen ca. 500 km2 Prøvene ble analysert på syreløselig Cu, Ni, Zn, Pb og lettløselig Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resul- tatene av undersøkelsene.
J.fr. oppdrag 961. Målingene var et ledd i det internasjonale geotravers-prosjektet. Målingene utført 1969. Prosjektleder H. Håbrekke.
Antall profilkilometer 4120. Profilavstand 2400 meter. Sjøkart 309, målestokk 1:350 000. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Kontinentalsokkelen. Målingene utført 1969. Prosjektleder H. Håbrekke.
Oppdraget gikk ut på å undersøke bergartene i nærheten av Raudalsdammen og Vassenden i forbindelse med masseuttak til fyllingsdammene ved Raudalsvann og Høydalsvann. Videre skulle det finnes brukbare filtermasser i dalen nedenfor Raudalsdammen. Tilslutt skulle det foretas en kort befaring til Sprangdalen for å vurdere noen elveavsetninger og morenerygger i forbindelse med filter- og tetningsmasser til en fyllingsdam ved Styggevann.
Resultatene av tidligere undersøkelser i Ucca - Vouvdas fremgår av rapportene 503 B, 510 C og 548 D. Som kartgrunnlag ved moreneundersøkelsene ble benyttet plansje 01 (slingramkartet) i rapport 548 D. Det ble tatt 530 moreneprøver som ble analysert på kobber.
Det var ønsket vann til to hytter. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
I 1966 ble det av NGU boret 12 hull ved Lid feltspatgruve, NGU Rapport nr. 736. Under det foreliggende oppdrag ble de boret ytterligere 6 hull av samlet lengde 172,60 meter. Resultatene av boringene er meddelt i NGU Rapport nr. 754. Det ligger flere feltspatbrudd ved Lid. I ettertid har en ikke fastlagt nøyere hvor det ble boret.
NGU har tidligere foretatt boringer i feltet, jfr. rapportene nr. 636 og 709. Boringene er et ledd i de malmundersøkelser som NGU foretar i Repparfjord for A/S National Industri, Drammen. Det ble boret tilsammen 3.619,30 meter fordelt på 27 hull. Resultatene av boringene er lagt fram i NGU Rapport nr. 808. Borhullenes plassering er referert til et nett som ble brukt ved NGU's geofysiske målinger.
Boringene ble foretatt som ledd i en større skiferundersøkelse som NGU foretar for Stenkontoret. Formålet med boringene var å finne ut om diamantboringer er en egnet metode for undersøkelser av skifer. Det ble boret i alt 57,75 meter fordelt på 7 hull. Resultatene av boringene er meddelt i NGU Rapport nr. 850. Det ligger flere skiferbrudd i Imsdalen. I ettertid har en ikke nøyere fastlagt hvor det ble boret.
Vurdering av grunnvannsforhold/vannforsyning til Rossvollområdet og Andselv- området.
Etter oppdrag fra A/S National Industri har Norges geologiske undersøkelse i årene 1964 - 1968 gjennomført undersøkelser av malmforekomstene i Repparfjord. Undersøkelsesprogrammet har omfattet geofysikk og geokjemisk prospektering, geologisk kartlegging og diamantboringer. Den geofysisk og geokjemiske pros- pekteringen samt diamantboringsprogrammet ble fullført i 1967.
Vurdering av grunnvannsforsyning til 1. Bybrua, 2. Området ved Brenna gård, 3. Ringsjøen, Snertingdal og 4. Biristrand.
Det var ønsket grunnvann til en planlagt bolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var planlagt å bygge et rekreasjonshjem oppe på en kolle. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut, og alternativt ble det anbefalt å foreta sonderboringer i løsmassene like syd for kollen.
Det var ønsket å få en vurdering av om jernbanens tunnel hadde ødelagt vanntilførselen til en brønn.
Det var ønsket vannforsyning og kjølevann til ny fabrikk. Sted for boring i fjell for vanlig vannforsyning ble tatt ut. Kjølevann bør tas fra elven.
Seismiske refraksjonsmålinger skulle utføres for å belyse grunnforholdene for et påtenkt tunnelutslag i Ytre Bangsjø. Målingene synes å ha gitt grunnlag for tolkninger som i hovedtrekkene er entydige. Den registrerte lydhastigheten i fjell under vann var 4800 - 5000 m/sek. Vanligvis svarer disse verdier til godt fjell uten vesentlig oppsprekking. Koordinatangivelsen er litt usikker.
Etter anmodning fra Norges Geotekniske Institutt ble det utført seismiske refraksjonsmålinger på to steder - Haug og Borgen - ved Kløfta. Dypene til fjell skulle bestemmes samt eventuelle variasjoner i overdekket. Målingene ble gjort for Hydrogeologisk dekade og det henvises til både tidligere og senere rapporter i dette prosjektet.
I tilknytning til planer om utfylling for en sporforlengelse ved Kambo på Østfoldbanen skulle en prøve å bestemme fjellets beliggenhet langs et profil i strandlinjen. Det forelå på forhånd resultater fra en rekke borhull, og hensikten med de seismiske refraksjonsmålingene var å kontrollere om antatt fjell fra boringene muligens kunne være steinfylling. Seismogrammene ble gode og skulle ha gitt grunnlag for sikre tolkninger. Overenstemmelsen med boringene ser ut til å være god.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til kafeen. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Njallavarre kobberskjerp ligger i Skjåfjell ca. 560 m.o.h. Skjerpene er av- merket på S.Foslie's geologiske kart Tysfjord, NGU's publikasjon nr. 149. I skjerpene opptrer svovelkisimpregnasjoner med kobberkis, sinkblende og blyglans. Den mineraliserte sone står forholdsvis steilt. Det ble utført Turammålinger på vanlig måte. Den aktuelle sone ga ingen indikasjoner og det er derfor grunn til å anta at sonen er meget fattig på ledende mineraler.
Småengtjønna ligger 3 km sørøst for Stokksund kirke. I forbindelse med en planlagt senkning av vannstanden var det behov for å undersøke grunnforholdene rundt tjønna.
Det er tidligere foretatt omfattende blokkletinger (Oftedahl, NGU nr. 200), men det er tatt lite hensyn til isbevegelsen. Formålet med undersøkelsen var derfor å få bedre kjennskap til denne.

Pages