88 results
Fortsatt boring i diamantborhull påbegynt juli 1964. Borhullet er påsatt på V-siden av Lågen like over brua i Fåberg og er planlagt å gi et strategrafisk snitt gjennom den eokambriske sparagmittformasjonen ned til grunnfjellsspeneplanet. Dette ble fra først av antatt å ligge på ca. 200 m.'s dyp. Boringen var planlagt av professor Steinar Skjeseth og den geologiske ledelsen og bearbeidelsen av kjernemateriale skulle utføres av geolog J. O. Englund.
Oppgaven ved boringene var å foreta en kvalitativ bestemmelse av kvartsen i forekomstens sydligste del. Det ble boret 3 hull med samlet lengde 167,80 meter. Kvartsforekomsten ved Boen er en del av den store grunnfjellsbreksje som er en kvartsfylt rivningsbreksje. Kvartsitten var tildels sterkt oppknust og meget vanskelig å bore. Se forøvrig NGU Rapport nr. 753.
Etter anmodning fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det utført befaring av Hald kalkfelt på Inderøya, 2/4-1968. Hald kalkfelt utgjør en del av en større kalkbenk. Det undersøkte området opptrer i en mindre ås fra 100m til 350 m nord for Hald gård. Kalkbenken har et strøk på 220-230g og et fall på 10-30g mot nordvest. En forkastning antas å dele åsen i to halvdeler slik at kalksteinen opptrer i vestre halvdel,mens den østre består av foldet grønnskifer.
Vurdering av grunnvannsmuligheter for vannforsyning Lofthus og Måge.
Målingene under oppdrag 752 må ses i sammenheng med tidligere og omtrent samtidige undersøkelser i området. Følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle: nr. 16, 24, 554, 715 B, 782 og 783. De nye målingene skulle foregå vestover fra Oskarsjakten over Rødalen Grube og Røsjøen som var islagt. Dette område ble utvidet mot syd over Prussubekken og mot vest ca. 1,5 km forbi Røsjøen.
Vannverket ønsket flere borebrønner i fjell. Nye boreplasser ble tatt ut.
Prøvetakingen er utført etter anmodning av direktør Sandvik, Orkla Grube A/B. Hensikten med prøvetakingen var å foreta en orienterende undersøkelse om blåkvartsen kan anvendes til ferrosilisium. Ytterøya blåkvartsforekomster omfatter to forekomster; Øvre forekomst og Nedre forekomst. Det ble tatt i alt 8 prøver, 6 fra Øvre forekomst og 2 fra Nedre forekomst. En mineralogisk undersøkelse viser at prøvene inneholder kvarts og magnetitt som hoved- komponenter.
I forbindelse med en linjeomlegging på Vestfoldbanen syd for Holmestand stasjon er det boret to hull på henholdsvis 47 m. og 30 m. plassert ved Km. 90,12 og Km. 90,25. Boringen ble utført i tidsrommet 22/4 - 4/5 1968. Det er boret med utstyr for 32 mm. kjerne og kjernekassene er sendt til NGU, Trondheim. Borkjernene er beskrevet av geolog Sverre Svinndal og kjernebeskrivelse finnes på egne skjemaer. I hull nr.
I 1966 ble det tatt 9 forskjellige bergartsprøver: 4 prøver av grunnfjellsbergarter fra Folladalen i Trollheimen, 3 prøver av en granitt ved Eidfjord, Indre Hardanger, 1 prøve av en granittgneis fra Hardangerjøkulen og 1 prøve av en rhyolitt fra Hjartdal i Telemark. Resultatene er publisert i 1967 av Lab. voor Isotopen Geologi i Amsterdam.
Etter anmodning fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det utført prøve- taking av kalkstein ved fabrikkområdet ved Hylla 1/4-1968. Kalksteinen hører med til den store kalkbenken som det har vært drift på i en årrekke. Prøvene er tatt vinkelrett på fallet, slik at de skulle gi et representativt bilde av heng- og liggsonen. Det ble tatt 5 prøver. Det er analysert på CaO, MgO, S, P2O5, Fe2O3 og uløst. Fra analyseresultatene framgår det at det opptrer en meget god kalkstein i liggsonen.
Det ble målt noen profiler over kjente soner med mineraliseringer. IP, SP- og ledningsevne ble målt. En har fått en rekke anomalier som viser klart at mineraliseringene gir anomalier for denne metoden. Ingen store malmer er påvist.
Etter anmodning fra firmaet A/S Smedstad & Sætre, Kvam i Gudbrandsdalen, ble det foretatt en befaring i Klefstadlykkja talkgruver torsdag 7/11-1968. Hensikten med befaringen var å stikke ut retningen til en ny skråsynk. Ifølge tidligere undersøkelser er serpentinkroppen ved Klefstadlykkja fiskeformet med den minste aksen NØ-SV og den største aksen NV-SØ med et svakt fall mot NV.
Anvisning av boreplasser i fjell og gravde brønner i løsmasser for grunnvanns- forsyning til Nordstraumhalvøya.
Det var ønsket vann til et planlagt boligfelt på ca. 15 hus. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Etter oppdrag fra A/S Folldal Verk utførte NGU sommeren 1967 geokjemiske bekkesedimentundersøkelser i ett område ved Grimsdalen og ett ved Savalen, tilsammen ca. 450 km2. Prøvene ble analysert på syreløselig cu, Ni, Zn, Pb og lettløselig Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resul- tatene av undersøkelsene.
Trafikanter på Femunden har hevdet at det øst for Bjørnebergene opptrer om- råder med store lokale variasjoner i magnetisk misvisning. For å undersøke dette ble det på isen målt 3 profiler for å få området magnetisk kartlagt. De magnetiske profiler viser bare en svak stigning i feltet mot øst og kan ikke forklare større avvik i misvisning. Hele kartbladet Femunden ble i 1966 målt magnetisk fra fly og dette bekrefter rolige forhold i området med en svak stigning mot øst.
Dypene til fast fjell skulle bestemmes langs et system av kryssende profiler i et relativt flatt område, med tanke å utbygging av et fremtidig universitet. Målingene ble utført etter vanlig seismisk rfraksjonsmetode. Grunnprofilene ble tegnet med støtte i bordata. Lydhastigheten i toppsjiktet varierte mellom ca. 300 m/s. og ca. 600 m/s. I leira var hastigheten 1400 - 1500 m/s., og i det faste fjell ca. 5000 m/s.
Borhullsmålingene foregikk parallelt og tildels i de samme områder som bakkemålingene under oppdrag 783. Samtlige målte hull er påsatt vertikalt og på basis av resultater fra bakkemålinger. Borhullsmålingene omfattet 11 hull med samlet lengde ca. 3 000 meter. I Prussubekkdalen ble det målt 8 hull. Videre ble det målt ett hull (104) i vestbredd Røsjøen, ett i Lergruvbakken og ett i Kvernenglia. Borhull 104 ble målt i to omganger. Hullet var boret til 510 m uten at det var truffet malm.
Etter anmodning fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det utført befaring av Kvelstad kalkfelt i Vuku 20/2-1968. Kvelstad kalkfelt ligger omlag 300 m rett syd for Kvelstad gård, som igjen ligger omlag 1 km vest for Vuku senter. Kalkbenken som forekomsten er en del av danner en steil skrent på 25-35 meters høyde. Det undersøkte området ligger fra 100 m vest til 100 m øst for et prøvebrudd. Det ble tatt en rekke over- flateprøver loddrett strøkretningen.
Det var ønsket tilskuddsvann til vannverket. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Antall profilkilometer 7300. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Det har vært utført en rekke geofysiske undersøkelser i Storwartzområdet,kfr. rapportene nr. 4, 14, 37, 41, 61, 82 og 714. I første periode av foreliggende undersøkelse ble det foretatt nøyere kartlegging av "Sigarettene" og andre ledende soner som dekkes av Klættjern. I første periode ble det dessuten målt over Loftsmalmen i Olavsgruva.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 335 km2 stort område ved Gurrogaissa blyforekomst i Porsanger kommune. Prøvene er analysert på saltsyreløselige kobber, nikkel og sink.
Det var ønsket vann for vanning til et gartneri. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Oppdraget gikk ut på diamantboring og avviksmåling av borhullene i forbindelse med malmgeologiske undersøkelser i Rødalen i området ved Kongens Gruve, Røros. Det ble boret 8 hull på tilsammens 1859,50 m. og 4 av hullene ble avviksmålt med et elektromagnetisk Craelius-instrument. Logging og analysering av kjernene ble utført av oppdragsgiver.
Antall profilkilometer 8300. Profilavstand 500 meter. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
NGU fikk i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger langs et parti av avløpstunnelen for Bogna Kraftverk nær Snåsavatn. Formålet med målingene var å registrere eventuelle dyperegående svakhetssoner i området. Boringer hadde vist at det fantes to ganske dype kløfter i fjellet på tvers av tunnelaksen. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
Etter oppdrag fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det foretatt diamant- boringer i Tromsdalen kalkfelt, Verdal i Nord-Trøndelag i tidsrommet 30/11-11/12-1967. Hensikten med diamantboringene var en kvalitativ bedømmelse av kalken i om- rådet sydøst for bruddet. Det ble påsatt 6 loddhull, og det ble boret ned til et nivå som svarer til en horisontal forlengelse av sålen i bruddet. Samlet borlengde var 140.05m. Det er analysert på CaO, MgO, S, P og uløst.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning.
Rapporten inneholder resultatene fra diamantboring av 8 borhull for supplerende undersøkelser ved Joma kismalm. Rapporten har følgende bilag: 1. Analyseresultater fra NGU kjemisk avdeling. 2. Geologiske borrapportskjemaer. 3. Skjemaer med data fra hullavviksmålingene. 4. Tekniske borrapportskjemaer. 5. Diverse profiler gjennom borhullene.
Målingene under oppdrag 800 foregikk i flere omganger. Det ble i alt målt 18750 profilkilometer som svarer til målt areal 9375 km2 ved profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1966 og 1967. Jfr. oppdrag 518. Prosjektleder H. Håbrekke.
Antall profilkilometer 1700. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Det skulle gis en vurdering av om et tunnelanlegg hadde skadet noen brønner. En vurdering av 4 eiendommer ble gitt.
Rapporten foreligger i to bind. Bind I består av kommentarer og analyselister for forekomstene Vestfeltet, Hovedfeltet, Østfeltet - John, Østfeltet - Erik, Østfeltet - Nord, Dypmalmen og Hansfeltet, etterfulgt av fem plansjer med tonnasje / gehaltberegninger for hver av forekomstene, Beregningene bygger på resultatene fra 9842 m. diamantboringer (480 m. i 1909, 2358 m. i 1957 og 7004 m. i 1965 - 1967), 1720 m. røskegrøfter og 760 m. underjordsdrifter (begge de siste fra 1904 - 1909).
Det er foretatt en orienterende skiferundersøkelse av området som dekkes av H. Rambergs geologiske kart over de sentrale kaledonider i Trøndelag. De bergartssoner som på Rambergs kart er inntegnet som kvartsitt er undersøkt i enkelte snitt. Videre er gamle bruddfelt med omgivelser studert (de gamle brudd ligger med ett unntak, Stibakken, vest for Lensvik, innenfor kvartsitt- sonen).
Antall profilkilometer 400. Profilavstand 250 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Det var Det var ønsket mer vann til boligfeltet. Sted for ny brønnboring i fjell ble tatt ut.
Fabrikken har en borebrønn, men ønsket mer vann. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket å få en vurdering av om sprengningsarbeider i stein- bruddet kunne ha skadet en brønn.
Etter oppdrag fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det foretatt diamant- boringer i Hald kalkfelt på Inderøya i Nord-Trøndelag i tidsrommet 13/5- 25/5-1968. Hensikten med diamantboringene var en kvalitativ og kvantitativ bestemmelse av kalksteinen i området like nord for Hald gård. Det ble påsatt 5 borhull. Det ble foretatt kjemiske analyser på borkjernematerialet.

Pages