Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

195 results
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. Bergarten i området er Drammens granitt. Boreplass ble tatt ut.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 136 lokaliteter i Vestfold fylke. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:613 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
På oppdrag fra Statens vegvesen Region sør, Vestfold distrikt, har NGU foretatt videre undersøkelser av larvikittforekomstene mellom Farrisvann og fylkesgrensa Vestfold/Telemark og har utarbeidet steinressurskart. Larvikittressursene er et vesentlig tema i konsekvensutredningen for ny E18 gjennom området.
Det er foretatt natursteinsundersøkelser langs foreslått trasé "Alternativ 3" for ny E18 mellom Larvik og Langangen. Tilgrensende områder ble kartlagt for å vurdere om veitraséen berører potensielt drivverdige forekomster av larvikitt. larvikitten har et relativt homogent utseende innenfor det undersøkte området, med lys grå egenfarge og fargespill i nyanser av lyseblått og sølv/bronse. Fargespillet er av moderat til svak intensitet.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til ett eller flere landsteder. Bergarten er syenitt. Boreplass ble tatt ut.
Diamantboringen er gitt i oppdrag for A/S Johs. Nilsen & Co. gjennom Granit AB - Kullgrens Enka, Uddevalla. Bruddet ligger i mørk larvikitt som fører feltspat med et meget vakkert farge- spill. Larvikittvarianten som brytes her ligger som en mer eller mindre vel avgrenset sone i den omgivende grå, livløse larvikitt. Boringene hadde tre problemer å løse: 1) Forsøke å finne grensen til grå, livløs larvikitt, 2) Forsøke å finne ut av bergartens naturlige benkning mot dypet.
Undersøkelsen ble utført som oppdrag for A/S Folldal Verk. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løse- lige elementer (nummerert fra 1-4). Analyseresultatene presenteres som tabel- ler og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger redusert inn på A4-format.
Forekomster av naturstein i Buskerud, Telemark og Vestfold er undersøkt og vurdert i forhold til forekomstenes viktighet i lokal, nasjonal og internasjonal sammenheng på oppdrag av regiongeologen. Larvikittforekomstene er de viktigste i regionen, og de eneste av internasjonal viktighet. Noen larvikittyper har reserver for hundrevis av år, mens andre kan gå tom i løpet av et par tiår.
NGU has been acquiring airborne data in the Oslofjord area from early eighties until 2011. Some of the airborne surveys were performed by NGU itself and some of them were contracted to surveying companies e.g. Fugro, SGU. These airborne data were presented in various reports and stored as separate grids and databases for individual surveys. Later, it seemed necessary to compile this data together and present them as a single grid data.
Bedrock geology of the Altevatn-Måskanvarri area, Indre Troms, northern Scandinavian Caledonides.Lars Kristian StølenPage(s): 5-23
Som et ledd i NGUs arbeid med å forbedre forundersøkelsene ved tunnelarbeider er det foretatt geofyslske målinger ved tre tunnelanlegg, hvor det har vært visse problemer knyttet til selve drivingen eller ved uhell i ettertid. De valgte tunnelene er Hanekleivtunnelen ved Sande i Vestfold, Ravneheitunnelen ved Farsund på Lista og Vadfosstunnelen ved Kragerø.
Dette prosjektet har vist at det er mulig å påvise helse- og prospekterings- messig interessante sporelementer i borebrønner i fjell på relativt enkelt vis. De store geografiske variasjonene i elementinnhold følger i hovedsak bergartene og deres kjemiske og mineralogiske sammensetning. Et klart eksempel på forholdet mellom geologi og grunnvann finner vi nord for Svelvik (vedlegg 4).
Forkortet NGU har i et samarbeid med Regionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold (BTV-regionen9, v/regiongeologen, oppdatert Grus- og Pukkdatabasen i alle tre fylkene. En vesentlig del av dette arbeidet har vært å bedømme viktigheten av grus- og pukkforekomstene som byggeråstoff i de enkelte kommunene, slik at dataene lettere kan brukes i planlegging og forvaltning. Fordelingen av grusressursene i BTV-regionen er svært varierende.
Det skulle skaffes vann til vanning av ca. 10 dekar. Bergart rombeporfyr. Sprekk N-S, fall steilt vest, noe vest for husene. Boreplass vest for gammelt hus, skråboring mot vest.sydvest, ca. 50 grader fall. Alternativet er å benytte den bekken som renner vest for husene.
I forbindelse med mulig utnyttelse av leire til steinullproduksjon i Larvik- området er lokaliteter prøvetatt og vurdert ved en forundersøkelse. Det er utført kornfordelingsanalyser, kjemiske analyser og mineralogiske analyser. Området ved Hedrum kirke innenfor Raet og ved Grøtting bør undersøkes nærmere.
NGU conducted an airborne geophysical survey around Kongsberg region covering Krøderen, Sokna, Høneføss, Kongsberg, Vikersund, Hokksund and Hvittingfoss regions during 2008-2011. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey preformed herein results in total 13985 line km that covers approximately an area of 2797 km2.
Det var ønsket tilskuddsvann til vannverket som forsyner ca. 25 boliger og ca. 35 hytter. Bergarten er sandsten. Boreplass ble tatt ut.
Undersøkelse av potensielle forekomster av zirkon, high-tech-metaller og feltspat-kvarts i bergarter som opptrer på Fitzöe skogers grunn. Fortrolig til 31.03.07.
I forbindelse med kommunens generalplan ønsket en å få vurdert mulighetene for grunnvannsforsyning 5 steder i kommunen. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Anvisning av borested for vannforsyning til hytte.
Undersøkelsen ble utført som oppdrag for A/S Folldal Verk. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige Al,Ba,Be,Ca,Cd,Co,Cr,Cu,Fe,K,Li,Mg,Mn,Mo,Na,Ni,Pb,Sr,Ti,V og Zn. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart i A4-format.
Et intrusivkompleks med syenitter, feltspatporfyrer og finkornete peralkaline bergarter gjennomsetter larvikittene på Tjøme. De peralkaline bergartene har granittisk stil syenittisk sammensetning, og består hovedsakelig av aplitter og kvartsporfyriske granitter. Disse bergartene har et høyt radioaktivt strålingsnivå, og er sannsynligvis sterkt differensierte og betydelig anriket på elskluderte elementer som Th, Nb og sjeldne jordartselementer.
Oppdraget ble gitt i brev av 17/2-1965 fra ing. Bror Strømsten ved Granit- aktiebolaget Kullgrens Enka og omfattet blant annet boring av 2 hull på ca. 30m ved Klåstad larvikittbrudd i Tjølling. Formålet med boringene var å klarlegge: 1. Grensen mellom fargespillende og grå, livløs larvikitt. 2. Bergartens naturlige benkning mot dypet. 3. Om pegmatittsoner og kattfelter er gjennomgående eller opptrer lokalt.
Hensikten med målingene var å kartlegge sulfidmineraliseringene i et ca. 2x 3 km stort område vest for Låne i Ramnes kommune for å forsøke og finne ut om området lar seg innpasse i en porphyry-modell og eventuelt bestemme hvor i modellen en befinner seg. Det ble benyttet de kombinerte målingene IP-, ledningsevne- og selvpotensial for å kartlegge sulfidmineraliseringene.
The Geological Survey of Norway and the Norwegian Petroleum Directorate established the TWIN Project (Tropical Weathering In Norway) in 2009 to improve the understanding of deep weathering on mainland Norway as well as offshore. All known reports of deep weathering in Norway have been reviewed and registered in a GIS database.
De geofysiske undersøkelsene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innenfor kartblad 1712 I Landesund (M 1:50 000). Foruten 5 refraksjonsseismiske profiler med samlet lengde 1,66 km omfatter målingene 3 km elektromagnetisk profilering og vel 0,8 km kombinert elektrisk profilering/sondering. Langs et 1 km langt seismikk-profil på tvers av ra-avsetningene stikker det opp en fjellrygg under nordlige halvdel med ca. 15 m løsmasseoverdekke over ryggtoppen.
Det var ønsket mer grunnvann til det kommunale vannverket, som planlegges å forsyne ca. 3000 personer om noen år. Nye borplasser ble tatt ut.
Det er gjort radiometriske målinger med gammaspektrometer samt prøvetaking med tanke på oppredningsforsøk. Det er videre gjort systematisk prøvetaking i stikningsnett for å få et bedre grunnlag for vurdering av gjennomsnitts- gehalter av de økonomiske interessante elementer. Resultatene er framstilt i symbol-kart.
Leire og andre løsmasser i strandsonen fortsetter ofte utenfor strandlinjen og skred som starter under havnivå kan potensielt forplante seg inn på land. I tillegg kan undersjøiske skred utløse flodbølger med ødeleggende virkning på land. Dette understreker at forholdene i sjøen kan ha avgjørende betydning for stabiliteten langs strandsonen.
Kommunens vannforsyning baserer seg på borebrønner i Sukke-området. Nye boreplasser ble tatt ut. Bergarten er rombeporfyr.
Langs jernbanetraseen mellom Holm og Nykirke finnes følgende bergarter: -Ringerikesandstein (eldst); -Askergruppen; skifer, sandstein og konglomerat -B1formasjonen; basaltiske lavastrømmer med mellomliggende lag av sedimenter, tuff og agglomerat -Rombeporfyrlavastrømmer med mellomliggende sedimentlag (yngst) Bergartene danner en lagserie med generell strøkretning NNV og fall på 10-20 prosent mot vest. I tillegg finnes det et mindre antall eruptivganger- og kropper.
NGU utførte helikoptermålinger i 1997 over et område ved Larvik, Vestfold fylke. Oppdragsgivere var NGU, Vestfold fylkeskommune, Larvik kommune og Porsgrunn kommune. Målingene var et ledd i NGUs arbeider med å lage et kartverk over larvikittforekomstene til bruk i fremtidig planlegging og forvaltning av blokksteinsdriften. Det ble målt totalt ca. 480 profilkilometer med profilavstand 100 meter.
"Forbedrede forundersøkelser for tunneler" (ForForUT) er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vegdirektoratet og Norges geologiske undersøkelse. Målet med samarbeidsprosjektet er å videreutvikle forundersøkelser slik at en med større sikkerhet kan forutsi problemer en kan møte ved tunneldriving i forskjellige geologiske miljø. Prosjektet har følgende definerte delmål: 1.
In september, 1998, two helicopter geophysical survey were carried out over parts of Larvik and Porsgrunn municipalities. The purpose of the survey was to provide geophysical information to improve geological mapping in the area. A combined total of 3684 line-kilometres of VLF, radiometric, and magnetometric, and VLF data were collected in June, 1997, in a test area east from Larvik. The 1997 survey covered approximately 64 square km with a 100-m line spacing.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en hytte. Det var boret en brønn til 60 m uten vann. Bergarten er larvikitt. Ny boreplass ble tatt ut.
Rapporten vurderer tiltak mot saltholdig vann i eksisterende borebrønner. Nye borepunkter ble tatt ut for det kommunale vannverket (vannforsyning til Ramnes sentrum og Krakken sykehjem).
Det var ønsket grunnvannsforsyning til ca. 70 husstander og endel hytter, som tilleggsforsyning til vann fra en bekk. Bergarten er sandsten. Boreplass ble tatt ut.

Pages