Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

195 results
Ramnes kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN-arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunene har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell i kom- munen.
Andebu kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN- arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunen har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rap- porten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell i kommunen.
Uttak av mulige borplasser for vannforsyning til småbruk. Tidligere boring har vært mislykket. Forekomstnavn og -koordinater: Glennerønningen 799 565
Joints and fractures were weathered during a sub-tropical climate regime and thus may contain smectite and kaolinite. The presence of such minerals prohibits groundwater flow in fracture and fault zones. The clay-bearing zones may cause mechanical problems during both tunnel construction and later operation. Due to the chemical alteration of magnetic minerals during weathering, weak zones are characterized by negative magnetic anomalies.
Undersøkelsen ble utført som oppdrag for A/S Folldal Verk. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løse- lige elementer (nummerert fra 1-4). Analyseresultatene presenteres som tabel- ler og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger redusert inn på A4-format.
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Prosjektet gjennomføres som et samarbeide mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I dette samarbeidet utfører NGU kartleggingen av leirene mens NGI foretar stabilitetsvurdering. Prosjektet administreres av Statens Naturskadefond. Østlandet og Trøndelag ble utpekt som prosjektområder.
Titanium ores: An introduction to a review of titaniferous magnetite, ilmenite and rutile deposits in NorwayAre Korneliussen, H.P. Geis, E. Gierth, H. Krause, B. Robins, W.
Siktemålene med undersøkelsen var: 1) Gi en grov oversikt over bergartene innen området. 2) Ut fra pkt. 1 avgjøre om en videreundersøkelse burde foretas ved kjerne- boring, eller om en skulle følge den tradisjonelle linje med småsprengninger. Innenfor Treschow-Fritzøes eiendommer i Brunlanes er det sannsynlig at det kan anlegges drift på bygningsstein i den sydlige del av området vest for Hallevann. Bergarten her er en lys larvikitt med noe fargespill.
Rapporten beskriver resultatene fra 3 ukers detaljgeologisk kartlegging i stikningsnett på Sæteråsen Nb-forekomst, Larvik kommuntfold. Nb- mineraliseringene opptrer bare innenfor to sure afyriske lavaer som sannsynligvis kan betegnes som peralkaline rhyolitter eller panteleritter. Radiometriske målinger med gammaspektrometer ble utført innen de to mineraliserte lavaer.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et planlagt boligfelt på ca. 200 hus. Bergarten er rombeporfyr. Boreplasser ble tatt ut.
Borebrønner i Drammensgranitt gir vanligvis tilstrekkelig vann til hytter og enkelthus. Borplass er uttatt. Forslag til avløpsinfiltrasjon er skissert.
Prospekteringen er en fortsettelse av den undersøkelse som ble påbegynt i 1971 (rapport nr 1104) og videreført i 1972 (rapp nr. 1157) og i 1973 (rapport nr. 1248). På grunnlag av sammenhengen i opptreden mellom det radioaktive thorium og opptreden av niob og sjeldne jordarer, er radioaktivitet brukt til å lete etter disse elementer. Denne rapport omhandler de radioaktive anomalier Holjum og Lerungen i Brunlanes kommune, Skisjøen, Siljan, Sæteråsen, Hedrum og Herkelås i Tjøme kommune.
Kommunevis sammenslåtte bekkesedimentprøver (-18mm) fra 159 kommuner på Østlandet og i Trøndelag er analysert 3 ganger med plasmaeksitasjon (ICP) etter ekstraksjon med hhv. HNO3, kald HCI og hydroksylamin HC1+ eddiksyre, samt med XRF. Det er dokumentert frekvensfordelingskurver, korrelasjonskoeffisientsanalyse med spredningsdiagram og punktkart.
Det var ønsket tilleggsvann til de to vannverkene. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si. Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba og Sr).
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si. Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba og Sr).
Det er utført befaring langs tre planlagte jernbanetunneler i Larvik kommune. Alle tunnelene går gjennom grovkornet larvikitt der det er en betydelig opp- sprekkning. De mest framtredende sprekkeretningene går fra NV-Sø til NNØ-SSV. Totalt der det registrert 42 svakhetssoner. men de aller fleste ser ut til å dreie seg om rene sprekkesoner eller enkeltstående sprekker som det har vært minimalt med bevegelse langs. Langs Martineåsen tunnel som er 3700m lang, er det registrert 34 sprekkesoner.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si. Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba og Sr).
I oppfølgende studier av tidligere arbeid har NGU utført geofysisk kartlegging med 2D resistivitet på tvers av tunnelløpet Holm-Holmestrand, nord for Holmestrand i Vestfold fylke. Det er samlet inn ca. 800 meter resistivitetsdata, som så er prosessert og tolket. Det er tatt hensyn til eksisterende geologiske data fra kartlegging i tolkningen av de geofysiske dataene. Hensikten med dette var å følge opp svakhetssoner som ble kartlagt under tidligere kartlegging i 2009.
Befaringsrapport juli. Det var ønsket mer vann til det kommunale vannverket, og nye boresteder ble tatt ut. Bergart er rombeporfyr.
Det er gitt en kortfattet framstilling av 1) prosjektets forhistorie og etablering, 2) datainnsamling, og 3) hovedresultater til nå. Rapporten konkluderer med at prosjektet bør fortsette, og gir forslag til planer framover. I vedlegg finnes ajourførte lister (pr. 84.07.01) over prosjektets rapporter, publikasjoner og foredrag.
Det var ønsket grunnvann til hyttefeltet. Det ble nylig boret en brønn til 82 m dyp, nesten uten vann. Bergarten er Larvikitt. Det ble frarådet å bore flere brønner.
Det var ønsket grunnvann til gardsbruk. Bergarten er Drammensgranitt. Bore- plass ble tatt ut.
NGU fikk oppdrag av Elkem Rockwool å finne leirforekomster egnet til fremstilling av steinull i rimelig nærhet av fabrikken i Larvik De undersøkte områdene er beskrevet som felt fra A-J. Alle feltene er systematisk oppboret og prøvetatt. Boringene er utført med 2" skovelbor og stempelprøvetaker. Det ble ialt boret 46 hull og tatt 128 prøver. Det ble utført 122 kornstørrelsesanalyser, 121 analyser av vanninnhold og 8 kjemiske analyser.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til to planlagte boligfelt, hver med vel 50 hus. Boresteder ble tatt ut.
Vannverket tar vann fra 4 borebrønner i fjell. Krav om desinfisering har skapt problemer, og en områdehygienisk/hydrogeologisk vurdering var ønsket. Det blir gitt forslag til tiltak for å kunne beholde vannkvaliteten uten desinfisering.
Det var ønsket vanningsvann av en jordbæråker. Sted for boring av brønn i fjell for tilskuddsvann ble tatt ut.
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I dette samarbeidet utfører NGU kartleggingen av leirene mens NGI foretar stabilitetsvurdering. NGUs kart- legging foregikk i årene 1981-1987.
Det gis en status over kvartærgeologisk kartlagte områder som omfattes av prosjektet "Kartlegging av kvikkleireområder 1981-87". Prosjektet omfatter 50 kartblad i M 1:50 000. Av disse er 37 kartblad rapportert. I M 1:20 000 er 36 kartblad kartlagt. I de to gjenværende år av prosjektperioden vil rapporteringen av de resterende 13 kartblad i M 1:50 000 bli fordelt med 7-8 kartblad i 1986 og 5-6 i 1987.
Det var ønsket vann til en planlagt industriutbygging. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Rapporten, som er et diplomarbeid i malmgeologi ved NTH, beskriver forsøk på å finne geologiske årsaker til forskjeller i magnetisk anomalimønster over basaltene i Oslofeltet. Det er utført in situ susceptibilitetsmålinger og susceptibilitet og remanens er målt på retningsorienterte prøver.
En tidligere anvist boring er utført vertikalt i stedet for på skrå. Resul- tatet ble ikke tilfredstillende, og det foreslås trykkspyling av borhullet. Alternativt er angitt 2 andre boremuligheter.
Det var ønsket grunnvann til vanning av banen. En borebrønn er i bruk til vanning. Bergart er Tønsbergitt. Boreplass ble tatt ut.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning hyttefelt.
Det var ønsket vann til et hyttefelt. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket tilleggsvann til Hof Vannverk. Det ble tatt ut sted for brønnboring i fjell.
I denne rapporten er pukkforekomsten ved Hanekleiva i Vestfold undersøkt med geologisk kartlegging, petrografisk analyse og prøving av mekaniske egenskaper. Forekomsten består hovedsaklig av en lysgrå sandstein med mindre mengder av magmatiske bergarter i form av dolerittiske, syenittske og ryolittiske ganger.
I oppdrag for Jernbaneverket har NGU utført geofysisk kartlegging med 2D resistivitet langs tunnelløpet Holm-Holmestrand-Nykirke i Vestfold fylke. Det er totalt samlet inn ca. 14 km resistivitetsdata, som så er prosessert og tolket. Det er tatt hensyn til eksisterende geologiske data fra kartlegging i tolkningen av de geofysiske dataene. Hensikten med dette var å påvise og karakterisere svakhetssoner forut for tunneldrivingen.
Langs veinettet på kartblad Kongsberg og tilgrensede områder på nabokartblad, er det funnet 293 radioaktive anomalier; 1 meget sterk, 12 sterke, 83 middels og 197 svake anomalier. Av dette antall ligger 48 anomalier i alunskifre, og 11 av disse er sterke anomalier. I alunskifre ble det over en mektighet på noen dm målt 600-1225 i/s. Det sterkeste anomali som ble funnet er en thoriumanomali i ekeritt. Den er noen m2 stor og ligger øst for Senninggrøntjern på kartblad Drammen.
Sprekkesone m/intrusive ganger i Drammensgranitt kan gi mulighet for store vannmengder til jordbruksvanning.

Pages