Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

195 results
Larvikittforekomster mellom Farrisvann og Langangen ble kartlagt for å vurdere hvilke konsekvenser tunneltrase gjennom området vil ha for fremtidig bruddrift i larvikitt.
I september 1982 og mai 1983 utførte NGU refleksjonsseismiske målinger i Drammensfjorden. Det er utført kartlegging av mektigheter og hovedtyper av sjøbunnsavsetninger i fjordområdene Drammen-Svelvik og Svelvik-Rødtangen. Den marinegeologiske undersøkelsen ble utført som et supplement til NGU - NGIs kartlegging av kvartærgeologi og skredfare på land i Drammensområdet.
Anvisning av borested for vannforsyning til hytte (r), Svelvik.
Generell beskrivelse av FARRISKILDEN.
Målingene på kartblad Holmestrand 18134 og Nordagutu 17134 avdekker flere områder med relativt høy radioaktivitet. Det ble registrert 5 anomaliområder over 600 i/s, og disse er beskrevet særskilt. Analyser av innsamlet materiale viser at området er thorium dominert.
Ressursregnskapet for sand, grus og pukk i Buskerud, Telemark og Vestfold for 2004 viser at det ble tatt ut ca. 2.5 mill. tonn sand og grus, og produsert 5.6 mill. tonn pukk (knust fjell). Kommuner med store uttak av sand og grus er Hurum, Ringerike og Skien. Samlet utgjorde uttakket i de tre kommunene over halvparten av det totale uttaket av sand og grus i fylkene. Størst produksjon av pukk til byggeformål foregikk i Øvre Eiker, Kragerø og Larvik med 600 000-650 000 tonn.
Tyngdemålinger ble utført langs tre profiler like nord for den kjente Jacupi- rangittforekomsten i Kodal. Hvert profil var 2 km langt, og det ble målt for hver 50 m. De to sørligste profilene viser klare positive anomalier. Modellberegninger viser hvilke anomalier en del tyngre kropper vil gi. Disse anomaliene er sammenlignet med de målte anomaliene. Det anbefales å undersøke geologien mer langs profilene og å gjøre flere tetthetsbestemmelser.
Frie emneord: Tørrmurstein ; Planarstruktur ; Skjærdeformasjon I forbindelse med samarbeidsprogrammet mellom fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold og NGU ble et område nær Lønne gård syd for Sannidal detajert geologisk kartlagt høsten 2004 for å undersøke forekomst av bergarter egnet for tørrmurstein.
Prøver fra Sæteråsen er undersøkt med mikroskop og røntgenmikroanalysator. Nb og Ce synes å opptre i to mineraler pyroklor og orthit. Nb-innholdet er høyest i pyroklor og Ce-innholdet høyest i orthit. Nb- og Ce-mineralene har kornstørrelse mindre enn 50 mikron, vanligst under 20 mikron.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Tilleggsvann til kommunale vannverk ved Høyjord og Sukke. Boreplasser for Brønner i fjell (rombeporfyr) ble tatt ut.
Vannforsyning til 1 400 p.e. kan trolig skaffes fra eksisterende Svinevoll vannverk med tillegg av nye 2 lokaliteter for prøveboring er uttatt.
Et mindre vannverk for ca. 100 abonnenter ønsker å gå over til grunnvanns- forsyning fra fjellboringer. Bergarten er sandsten, synes å være noe mer opp- sprukket enn vanlig. En boring er utført med negativt resultat. Et nytt forsøk skal utføres. Alternativt bør nåværende vanninntak sikres og vannet kloreres.
Mulighetene for grunnvannsforsyning ble vurdert for 5 forskjellige områder i kommunen. Steder for brønnboringer i fjell ble tatt ut.
I forbindelse med prosjektet "Geofysikk i vannprospektering fra sprekksoner i fjell" ble det utført IP, ledningsevne, SP, VLF og magnetiske målinger over sprekkesoner ved Torvet, Nesodden kommune og ved Vivestad, Ramnes kom- mune. Hensikten var å kartlegge sprekkesonenes beliggenhet samt finne de mest aktuelle borplassene med henblikk på vanngivingskapasitet. Målingene gav interessante VLF- og ledningsevneanomalier, og utfra måledata er det anvist borhull.
Pensjonatet forsynes med vann fra en bekk. Ledningen må skiftes, og det ønskes vurdert om grunnvann er et alternativ. Boring like ved Pensjonatet frarådes, men boreplass i en markert sprekksone ble anbefalt. Grunnvann fra en sandforekomst bør vurderes nærmere.
Det er gjort feltundersøkelser med radiometriske og magnetiske målinger og prøvetaking av de viktigste helikopteranomaliene (Håbrekke 1982). Analyseresultater av bergartsprøver fra oppfølgingen av radiometriske anomalier viser at konsentrasjonene av thorium og uran alene er for lave til å ha økonomisk interesse. Resultatene viser at en kan ha høye konsentrasjoner av sjeldne jordarter uten at strålingen er anomal.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Prospekteringen er en fortsettelse av den undersøkelse som ble påbegynt i 1971 (rapport 1104) og som fortsatte i 1972 (rapport 1157). På grunnlag av sammenhengen i opptreden av det radioaktive thorium og opp- treden av niob, og sjeldne jordarter er radioaktivitet brukt til å lete etter disse elementer. Denne rapport behandler hovedsakelig tre radioaktive anomalier Herkelås på Tjøme, Rødnesåsen sammesteds og Laksetjern i Hof. En kvartsprfyr på Herkelås holder 0,21 % Nb2o5.
Anvisning av boreplasser for varmepumper i gartnerier, vannbehov minst 20 000 l/t. pr. pumpe.
Det var ønsket en generell vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning på Vasser. Tre områder ble mer konkret vurdert. Grunnvann fra fjell og løsmasser ble vurdert.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en planlagt campingplass. Bergarten er basalt. Boreplass ble tatt ut.
The conglomerates of the Sel Group, Otta-Vågå area, Central Norway: an example of a terrrane-linking successionR. Bøe, B.A. Sturt, D.M.
I forbindelse med at Jernbaneverket planlegger ny jernbanetunnel mellom Holm og Nykirke i Vestfold, samt ny Holmestrand jernbanestasjon i fjell, har NGU logget fire brønner langs tunneltraséen. Hensikten med loggingen var å kartlegge oppsprekking og geologi for å få informasjon om fjellkvalitet. Det er logget med optisk og akustisk televiewer og målt resistivitet i fjell, seismisk hastighet, temperatur, ledningsevne i vann, og naturlig gammastråling.
Regionale undersøkelser av larvikittforekomster mellom Sandefjord og Porsgrunn har blitt utført 1997 - 1999. Undersøkelsene har omfattet typekartlegging av larvikitt i felt, geofysiske målinger fra helikopter (magnetiske og radiometriske egenskaper samt VLF-målinger), tolkning av sprekke- og forkastningssoner samt undersøkelser av problemstillinger knyttet til omvandling av larvikittene. De ulike data er samtolket og sammenstilt i et geologisk kart.
Langs planlagt jernbanetrase fra Farriseidet (Larvik) til Porsgrunn stasjon finnes det følgende bergarter: . Larvikitt mellom Larvik og Eidanger. Larvikitten er en forholdsvis uensartet og vanligvis grovkornet bergart med god mineralorientering (kløv) som er parallell med den interne strukturen i larvikitten. . Silursk kalk og knollekalk og Ringerikesandstein (silur-devon) mellom Eidanger og Porsgrunn stasjon.
Kvartærgeologisk kartlegging på kartblad SVELVIK - CL 038, ble utført i 1979 og 1981 som et ledd i kartleggingen av kartblad Drøbak 1814 II. Hovedformålet med arbeidet var å få et detaljert kart over den store israndavsetningen ved Verket i Hurum, og av tilgrensede områder. Feltundersøkelsene er utført med lettere jordbor og spade, sondering med slagbormaskin, supplert med data fra tidligere geotekniske og geofysiske undersøkelser. En del prøver er innsamlet for å vurdere grus- og sandkvalitet.
I forbindelse med "Samlet plan for forvaltning av vannressursene" har NGU på oppdrag av Fylkesmannen i Vestfold sammenstilt kvartærgeologiske kart i M 1: 50 000 over Numedalen mellom Larvik og Hvittingfoss. Videre er det laget en kort beskrivelse av løsmassenes dannelse, fordeling og sammensetning. Stabili- tetsforholdene er bare i liten grad berørt i denne rapport. En generell ut- talelse om de geotekniske forhold vil bli gitt av Norges geotekniske institutt (NGI).
Elektromagnetiske målinger (VLF og EM-31) er foretatt langs to profiler i Larvik Sentrum. Det ble også gjort forsøk med enkle seismiske målinger. Hensikten med dette var å kartlegge eventuelle vannførende sprekkesoner. De elektromagnetiske målingene ble sterkt forstyrret av tekniske anlegg. I et uforstyrret område indikeres en sprekkesone. De seismiske målingene ble av forskjellige årsaker mislykket.
Melt-mineral-fluid interaction in peralkaline silicic intrusions in the Oslo Rift, Southeast Norway. I. Distribution of elements in the Eikeren ekerite.E.R. Neumann, T. Andersen, T.H.
Drammensgranitten i området Svelvik-Sande har vært befart med hensyn på sine mulighter for blokksteinsproduksjon. De gunstigste områder ligger 2-3 km sør for Svelvik, her er det flere steder observert nedlagte små blokksteinsbrudd som ikke tidligere har vært registrert. Massive områder har i gjennomsnitt 3-4 meter mellom vertikale sprekker og 2-3 meter mellom flatliggende benking. I området fra Berger og vestnordvest over mot Sande, betraktes bergarten som ubrukelig som blokkstein p.g.a.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve pr. 25 km2 innenfor et område på 110.000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4 390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av alle underprøvene innenfor kommunen. Disse 159 samleprøvene ble analysert på 23 syreløselige elementer: Al, Ba, Be, Ca, Ce, Co, Cr, Cu, Fe, K, La, Li, Mg, Mn, Ni, P, Pb, Sc, Sr, Ti, V, Zn og Zr.
Undersøkelsen ble utført som oppdrag for A/S Folldal Verk. Bekkesedimenter bble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løse- lige elementer (nummerert fra 1-4). Analyseresultatene presenteres som tabel- ler og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger redusert inn på A4-format.
Larvik kommune er A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN-arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunene har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell i kom- munen.
NGU har i forbindelse med utarbeidelse av ressursregnskap og ressursbudsjett for Buskerud Fylkeskommune utført registreringer i 1992 av mulige steder for uttak av pukk i sørlige deler av Buskerud fylke og i Sande kommune i Vestfold fylke. Det er lagt vekt på å finne fram til nye pukkforekomster med muligheter for uttak av kvalitetspukk til vegformål. De undersøkte pukkforekomstene i området viser store variasjoner i både bergartssammensetning og mekaniske egenskaper.
Undersøkelsen ble utført som oppdrag for A/S Folldal Verk. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Al,Ba,Be,Ca,Cd,Co,Cr,Cu,Fe,K,Li,Mg,Mn,Mo,Na,Ni,Pb,Sr,Ti,V og Zn. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart i A4-format.
Undersøkelsen ble utført som oppdrag for A/S Folldal Verk. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinat- festet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Al,Ba,Be,Ca,Cd,Co,Cr,Cu,Fe,K,Li,Mg,Mn,Mo,Na,Ni,Pb,Sr,Ti,V og Zn. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart i A4-format.
Forskjellige geokjemiske metoder er blitt utprøvet ved Sæteråsen niob- forekomst. Forekomsten består av to lavalinser av afyrisk trakytt og er omgitt av porfyrisk lava, larvikitt og nordmarkitt. Forekomsten inneholder også sjeldne jordelementer thorium og uran.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til 3 forskjellige steder i kommunen. Borplasser ble tatt ut.
The Ordovician Grøndalsfjell Intrusive Complex: Central Scandinavian Caledonides: field relations, petrography and emplacementGurli B.

Pages