Content type
Publication type
Publication series
Downloadable
Year published
- 2017 (5) Apply 2017 filter
- 2016 (7) Apply 2016 filter
- 2015 (8) Apply 2015 filter
- 2014 (7) Apply 2014 filter
- 2012 (5) Apply 2012 filter
- 2011 (3) Apply 2011 filter
- 2010 (4) Apply 2010 filter
- 2009 (4) Apply 2009 filter
- 2008 (3) Apply 2008 filter
- 2007 (7) Apply 2007 filter
- 2006 (4) Apply 2006 filter
- 2005 (10) Apply 2005 filter
- 2004 (10) Apply 2004 filter
- 2003 (20) Apply 2003 filter
- 2002 (18) Apply 2002 filter
- 2001 (6) Apply 2001 filter
- 2000 (20) Apply 2000 filter
- 1999 (7) Apply 1999 filter
- 1998 (13) Apply 1998 filter
- 1997 (20) Apply 1997 filter
- 1996 (13) Apply 1996 filter
- 1995 (13) Apply 1995 filter
- 1994 (11) Apply 1994 filter
- 1993 (12) Apply 1993 filter
- 1992 (22) Apply 1992 filter
- 1991 (38) Apply 1991 filter
- 1990 (19) Apply 1990 filter
- 1989 (12) Apply 1989 filter
- 1988 (22) Apply 1988 filter
- 1987 (19) Apply 1987 filter
- 1986 (29) Apply 1986 filter
- 1985 (21) Apply 1985 filter
- 1984 (11) Apply 1984 filter
- 1983 (6) Apply 1983 filter
- 1982 (13) Apply 1982 filter
- 1981 (12) Apply 1981 filter
- 1980 (8) Apply 1980 filter
- 1979 (7) Apply 1979 filter
- 1978 (6) Apply 1978 filter
- 1977 (6) Apply 1977 filter
- 1976 (9) Apply 1976 filter
- 1975 (10) Apply 1975 filter
- 1974 (13) Apply 1974 filter
- 1973 (4) Apply 1973 filter
- 1972 (5) Apply 1972 filter
- 1971 (8) Apply 1971 filter
- 1970 (7) Apply 1970 filter
- 1969 (15) Apply 1969 filter
- 1968 (16) Apply 1968 filter
- 1967 (8) Apply 1967 filter
- 1966 (4) Apply 1966 filter
- 1965 (13) Apply 1965 filter
- 1964 (3) Apply 1964 filter
- 1963 (3) Apply 1963 filter
- 1962 (14) Apply 1962 filter
- 1961 (9) Apply 1961 filter
- 1960 (8) Apply 1960 filter
- 1959 (6) Apply 1959 filter
- 1958 (2) Apply 1958 filter
- 1957 (1) Apply 1957 filter
- 1956 (6) Apply 1956 filter
- 1955 (6) Apply 1955 filter
- 1954 (4) Apply 1954 filter
- 1953 (2) Apply 1953 filter
- 1952 (2) Apply 1952 filter
- 1951 (6) Apply 1951 filter
- 1950 (4) Apply 1950 filter
- 1949 (3) Apply 1949 filter
- 1948 (1) Apply 1948 filter
- 1947 (1) Apply 1947 filter
- 1945 (3) Apply 1945 filter
- 1944 (2) Apply 1944 filter
- 1943 (2) Apply 1943 filter
- 1942 (1) Apply 1942 filter
- 1941 (2) Apply 1941 filter
- 1939 (1) Apply 1939 filter
- 1938 (4) Apply 1938 filter
- 1937 (1) Apply 1937 filter
- 1936 (1) Apply 1936 filter
- 1935 (2) Apply 1935 filter
- 1934 (1) Apply 1934 filter
County
- Akershus (15) Apply Akershus filter
- Aust-Agder (2) Apply Aust-Agder filter
- Buskerud (11) Apply Buskerud filter
- Finnmark (9) Apply Finnmark filter
- Hedmark (24) Apply Hedmark filter
- Hordaland (7) Apply Hordaland filter
- Møre og Romsdal (34) Apply Møre og Romsdal filter
- Nord-Trøndelag (101) Apply Nord-Trøndelag filter
- Nordland (25) Apply Nordland filter
- Oppland (23) Apply Oppland filter
- Oslo (4) Apply Oslo filter
- Rogaland (7) Apply Rogaland filter
- Sogn og Fjordane (15) Apply Sogn og Fjordane filter
- (-) Remove Sør-Trøndelag filter Sør-Trøndelag
- Telemark (14) Apply Telemark filter
- Troms (10) Apply Troms filter
- TRØNDELAG (10) Apply TRØNDELAG filter
- Vest-Agder (2) Apply Vest-Agder filter
- Vestfold (10) Apply Vestfold filter
- Østfold (14) Apply Østfold filter
694 results
During field work in the summer and fall of 2013, mineral soil samples were collected in a grid of 6x6km in Nord-Trøndelag and Sør-Trøndelag’s municipalities of Trondheim and Malvik as well as on the Fosen peninsula. Together with samples for quality control, the <2mm fraction of samples from 752 locations were digested by aqua regia and analyzed for 57 elements.
I etterkant av kvikkleireskredet på Byneset 1. januar 2012, ble det gjennomført 2D resistivitetsmålinger som en del av den umiddelbare kartleggingen av områdene rundt skredgropa. Sammen med geotekniske grunnundersøkelser var dette noe av grunnlaget for vurderingene av stabiliteten til området etter skredhendelsen. I tiden etter er det gjort mange flere grunnundersøkelser; både geotekniske, geologiske og geofysiske.
Midt-Nordenekskursjonen 1994 er, i likhet med i 1993 i Finland, en kombinert kvartærgeologisk/miljøgeologisk ekskursjon, med deltakere fra de geologiske undersøkelsene i Finland, Sverige og Norge. I Trondheim får vi en orientering om kommunalt miljøvern og forurenset grunn i byområder. Videre besøkes tre lokaliteter i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag der løsmasser benyttes til rensing av avløpsvann.
I forbindelse med løsmassekartlegging innenfor kartblad 1623 III Roan (M 1:50 000) har NGU utført georadarmålinger ved Hagan, Fjorden og Straumsvatnet i Roan kommune. Målingene omfatter 21 georadarprofiler med samlet lengde 4190 m.
Dalførene som går opp fra sjøen fra NV til SØ ved henholdsvis gården Hagan og Fjorden, har begge en slakt hellende terrengoverflate sentralt i dalen i et nivå på 55-70 m o.h.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommunestartet et prosjekt med kommunevis ajourføring av Grus-og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for bruk i kommuneplanens arealdel.
Rapporten omhandler resultatene fra grunnvannsundersøkelser på elleve lokaliteter mellom Flå og Mærk bru. Undersøkelsesboringene viser muligheter for grunnvannsuttak de fleste stedene. Men forurensning fra dyrket mark gjør seg gjeldende flere steder. Tre av lokalitetene synes gode. Dette gjelder områdene Agnfætten, Tynnas delta og Reberg.
25 registrerte forekomster i Snillfjord kommune har et totalt volum på ca. 17 mill. m3 sand og grus. Forekomstene domineres av sandige masser. Gneisbergarter dominerer bergartssammensetningen i løsmassene. Glimmerinnholdet er gjennomgående lavt i finfraksjonen. Lite av forekomstene er båndlagt av arealbruk som kan skape konflikt for masseuttak. En mer detaljert undersøkelse av en del av forekomstene anbefales.
This report presents geophysical interpretation results of gravity data as part of a project entitled KARMA-3D. The main goal of the project is to perform three dimensional mapping characterization of Quaternary sediments in order to make the results more comprehensible to non geoscientists such as state officials and engineers.
Boringene ble foretatt som ledd i undersøkelsene etter god stein for asfalt-singel og pukk. Det ble boret i 4 forskjellige prøvefelt med 5 hull a 1 meter i hvert felt. Det ble altså boret i alt 20 hull med samlet borlengde 20 meter.
Alle breelv- og elveavsetninger i Støren-området er befart og vurdert med hensyn på vegbyggingsformål.
Breelvavsetningene i området er dårlig egnet for vegbyggingsformål på grunn av massenes høye innhold av svake korn.
De beste grusforekomstene er knyttet til elveørene langs Gaula. De viktigste er prøvetatt for sprøhet- og flisighetsanalyse samt abrasjonsundersøkelser.
De vurderte elveørene er volumberegnet ut fra antatt gjennomsnittsmektighet.
Området på Østmarkneset som er planlagt å brukes som steinpark ble klassifisert som regionalt viktig friområde i 2006. Steinparken skal formidle Norges geologi samt geologiens betydning for biota og mineralske ressurser.
Tilstandsklasser for forurenset grunn klassifiserer omfanget av forurensning i grunnen og gir føringer for hvilket forurensningsnivå som kan aksepteres.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utredet kapasitet og kvalitet på en grunnvannskilde ved Vormstad i Orkdal kommune. Grunnvannet slår ut i en kildehorisont i foten av en 100 m høy breelvterrasse. Det er foretatt prøvetaking av to ulike kildeutslag over en periode på ett år. Den totale kapasiteten på kildehorisonten er ikke målt, men er anslått til 5-10 l/s, mens kapasiteten på en brønn (kilde 1) varierer fra 0.9 til 1,25 l/s i prøvetakingsperioden.
During field work in the summer and fall of 2013, organic soil samples were collected in a grid of 6 x 6 km in Nord-Trøndelag and Sør-Trøndelag’s municipalities of Trondheim and Malvik as well as on the Fosen peninsula. Together with samples for quality control, the <2mm fraction of samples from 752 locations were digested by aqua regia and analyzed for 53 elements and Pb isotopes.
I forbindelse med vurdering av nytt mikroslicadeponi ved Kvakland i Orkdal kommune har NGU utført georadarmålinger langs fire profiler. Det undersøkte området ligger på en breelvavsetning hvor det tidligere har vært grustak. Georadarmålingene har på alle profilene indikasjoner på reflektorer som kan skyldes fjelloverflata. Selv om flere av indikasjonene er meget usikre, støtter georadarmålingene tolkningen fra oppdragsgiver at det er en fjellrygg mellom grustaket og elva.
Boringene gikk ut på undersøke løsdekkets mektighet og beskaffenhet. Det ble boret 4 hull på tilsammen 50,00 meter. De oppgitte koordinater er omtrentlige.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har, etter oppdrag fra Jåren vassverk,
foretatt grunnvannsundersøkelser ved Sørheim på Hølonda i Melhus kommune.
Undersøkelsene er utført for å fastslå om løsmassene i området er egnet for
grunnvannsuttak og har omfattet georadarmålinger, sonder- og
undersøkelsesboringer, uttak av vann- og masseprøver, fysisk/kjemiske analyser
av grunnvannsprøvene og korngraderingsanalyser av masseprøvene.
Undersøkelsene viser at det er gode muligheter for uttak av grunnvann
Undersøkelsen gir en grov oversikt over sand- og grusreservene i Oppdal kommune. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og avsetninger er befart, og i de fleste tilfeller også kartlagt og volumberegnet i den utstrekning de har vært praktisk tilgjengelige. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering på grunnlag av mineral- og bergartsbestemmelse.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Osen kommune foretatt grunnvannsundersøkelser i form av sonderboringer med enkle testpumpinger ved Åsegg vannverk. Hensikten med undersøkelsene var å finne årsaken til sand- produksjon i eksisterende brønner, finne ny brønnplassering og skaffe grunnlagsdata for dimensjonering av ny brønn. Tre sonderboringer viste store variasjoner i løsmassetype.
NGU gjennomfører i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune et prosjekt med kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for bruk i kommuneplanens arealdel.
(Forkortet) Nytt utstyr for hydraulisk trykking, en dobbeltmansjett av tye FrakPak - AIP410-550, er utviklet av Brønnteknologiutvikling AS. Utstyret er testet i laboratoriet og i felt ved Lade i Trondheim. Ved bygging av to pilotanlegg for grunnvarme ved Bryn og ved eiendommen til tidligere Energiselskapet Asker og Bærum (EAB) i Bærum kommune er det gjort omfattende undersøkelser knyttet til hydraulisk trykking med vann og hydraulisk trykking med injeksjon av sand.
I forbindelse med kartlegging av sand- og grusforekomstene ved Oppdal er det utført georadarmålinger langs 3 profiler med en samlet lengde på 3774 meter. De undersøkte området ligger mellom Revmoen og Tjørnplassen nordøst for Oppdal sentrum. Hensikten med målingene var å finne løsmassenes mektighet over grunnvannspeilet, massenes sammensetning og påvise grunnvannsspeilet for et potensielt grunnvannsuttak.
NGU har på oppdrag fra Best Kjøttprodukter AS gjennomført en hydrogeologisk vurdering av en grunnvannsbrønn i fjell tenkt benyttet til produksjon av naturlig mineralvann for salg. Denne rapporten vil danne grunnlaget for det lokale Næringsmidddeltilsyns godkjenning av grunnvannkilden til produksjon av naturlig mineralvann.
Det er utført TFEM-målinger langs 3 profiler ved Gåvåliseter ca. 10 km nordøst for Tverrfjellet gruve på Hjerkinn. Hensikten var å få bekreftet en dyp geofysisk anomali fra tidligere Turam, SYSCAL EM og CP-målinger. En var også interessert i om TFEM-målinger kunne gi nye opplysninger om f.eks. lederens kvalitet. Det ble benyttet både induktiv og konduktiv energisering. Målingene med induktiv energisering ga ingen klare anomalier hverken i tids- domenet eller frekvensdomenet.
Klorittskifer og kleberstein fra Øye, Klungen og Huseby like syd for Trondheim har vært benyttet som råstoff til Nidarosdomen både i middelalderen og under senere restaureringsarbeider. Flere av bruddene har stått nærmest urørt siden høymiddelalderen, og brytningsspor kan si oss mye om den tidens driftsmetoder. Brudd og tipper av ulike aldre er registrert og undersøkt.
Som en del av grunnvannsundersøkelsene i Åfjord kommune er det foretatt under- søkelsesboringer og langtids prøvepumping ved Stordalsvatnet og georadar- målinger og undersøkelsesboringer i Sørdalen. Tidligere undersøkelser ved Stordalsvatnet har påvist en stor geunnvanns- ressurs, men med høye konsentrasoner av jern og mangan mot dypet. For å finne gunstigste brønnplassering med hensyn på kvalitet ble det innledningsvis gjort flere undersøkelsesboringer ved Stordalsvatnet.
Etter henvendelse fra Melhus kommune har NGU utført undersøkelsesboringer med tanke på plassering av supplerende produksjonsbrønn ved Gåsbakken vannverk. Undersøkelsen har omfattet to sonderboringer, etablering av undersøkelses- brønner i begge borepunktene, kapasitetstester, kornfordelingsanalyser av masseprøver og prøvetaking og analyser av geunnvannsprøver. I tillegg er det utført en enkel vurdering av driftsdata fra vannverket i perioden mai-august 1999.
A map of all lineaments resolvable at 1:100,000 scale on a LANDSAT TM5 image utilizing bands 1,2, and 3 was constructed over the Møre Trøndelag region of central Norway. This onshore fracture lineament map was merged with an offshore lineamnet map constructed from 500 meter grid bathymetric data and with maps of potential field data. Analysis of the fracture lineament map resolved a high density region in the north of the study area and a low density region to the south.
Seismiske refraksjonsmålinger ble utført langs en ca. 1,5 km lang linje syd for Harsjøen gård for å bestemme løsmassenes tykkelse. Resultatet er gjengitt som et profil og viser tykkelse mellom 3 og 15 meter.
Det var stilt som oppgave for innledende undersøkelser å klarlegge undersøkelsesbetingelsene for seismiske målinger i havneområdet. Det skulle foretas orienterende bestemmelse av løsavleiringenes mektighet langs to oppgitte profiler fra Munkholmen inn mot land. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Til tross for at vind og strøm tildels meget merkbart nedsatte kvaliteten av seismogrammene, ga de stort sett klare data.
Gruvene på Løkken ble drevet fra 1654 til 1987. Oksidasjon og forvitring i gruvegangene og deponiene har ført til utlekking av tungmetaller til Raubekken som renner gjennom Løkken og videre ut i den lakseførende elva Orkla.
Hensikten med de geofysiske undersøkelsene var å se om de kunne påvise eventuelle sprekkesoner i fjell som det forurensede grunnvannet fra veltene på vestsiden av Løkken kan bevege seg i ned mot Raubekken.
I Oppdal kommune pågår arbeid med framlegging av ny hovedplan for vann- forsyning. Som et ledd i dette arbeidet har Norges geologiske undersøkelse (NGU) vurdert mulighetene for grunnvannsuttak fra løsmassebrønner på Ørstadmoen. Resultatene fra prøvepumpingen viser at magasinet har en gjennomstrømnings- kapasitet (K-verdi) og et magasinvolum (S-verdi) som dekker dimensjonerende vannbehov (3-4000 l/min) med god margin. Magasinet viser ingen tegn til svekket vanngiverevne i lavvannsperioder.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) undersøkt innholdet av PCB-forbindelser i asfalt på utvalgte veier og vurdert om veidekket har betyning som forurensningskilde. Tidligere undersøkelser viste lave konsentrasjoner i noen asfaltlag. I denne undersøkelsen er gammel og ny asfalt kontrollert for PCB innhold.
Det er samlet inn 32 asfaltprøver, 10 prøver fra eldre boliggater, 10 prøver fra hovedveier, 10 prøver fra asfaltlager samt 2 prøver direkte fra asfaltanlegg.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en vurdering av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørtende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innenfor planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel. Det er til sammen 14 sand.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel.
Hovedbergart er en biotittrik gneis og i denne opptrer en gabbrolinse som kan følges hele holmens lengder. Begge gjennomskjæres av flere nord-syd-gående pegmatittganger. Svak impregnasjon av kopperkis, svovelkis og molybdenglans opptrer lokalt i gabbro. Analyser av gabbroprøver viser ca. 0.1% Cu og 9.03-0.1% Mo og er derfor helt uten betydning som forekomst betraktet.
NGU har på oppdrag fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) utført
geofysiske og geologiske undersøkelser av Solem klebersteinsforekomst. NFR
ønsket på bakgrunn ab kjerneboringer i 2000 å få undersøkt utbredelsen av
klebersteinen under overdekket ved hjelp av magnetiske bakkemålinger og
geologisk kartlegging. Arbeidet ble utført i oktober 2002.
Det er også utført petrofysiske laboratoriemålinger på bergartsprøver og
borkjerneprøver i området.
Nyere geologisk kartlegging i området ved Storfjellet, Åfjord kommune, har avdekket at det her finnes kalkstein av en slik kvalitet at den kan være interessant mtp. en eventuell utnyttelse. Undersøkelsene ble i hovedsak lagt opp for å få frem en røff oversikt over de kalksteinskvalitetene som finnes i Svartliåsen. På grunn av den kraftige overdekningen er det ikke mulig ved overflatekartlegging å skille ut de ulike kvalitetene.
Omfanget av bruk av PCB i maling og puss på yttervegger i bygninger har hittil vært lite kjent i Trondheim. Det er derfor bestemt at et antall betongbygg ved St Olavs hospital skulle undersøkese nærmere for å få et bedre bilde av omfanget av bruk av PCB i slike byggematerialer. Dette ble gjennomført en prøvetaking på 10 bygg som er bygd mellom 1955 og 1980. Alle prøvene ble analysert for innhold av polyklorerte bifenyler (PCB). Det ble funnet PCB (100ppb) i yttervegger kun i en malingsprøve.