Content type
Publication type
Publication series
Downloadable
Year published
- 2017 (5) Apply 2017 filter
- 2016 (7) Apply 2016 filter
- 2015 (8) Apply 2015 filter
- 2014 (7) Apply 2014 filter
- 2012 (5) Apply 2012 filter
- 2011 (3) Apply 2011 filter
- 2010 (4) Apply 2010 filter
- 2009 (4) Apply 2009 filter
- 2008 (3) Apply 2008 filter
- 2007 (7) Apply 2007 filter
- 2006 (4) Apply 2006 filter
- 2005 (10) Apply 2005 filter
- 2004 (10) Apply 2004 filter
- 2003 (20) Apply 2003 filter
- 2002 (18) Apply 2002 filter
- 2001 (6) Apply 2001 filter
- 2000 (20) Apply 2000 filter
- 1999 (7) Apply 1999 filter
- 1998 (13) Apply 1998 filter
- 1997 (20) Apply 1997 filter
- 1996 (13) Apply 1996 filter
- 1995 (13) Apply 1995 filter
- 1994 (11) Apply 1994 filter
- 1993 (12) Apply 1993 filter
- 1992 (22) Apply 1992 filter
- 1991 (38) Apply 1991 filter
- 1990 (19) Apply 1990 filter
- 1989 (12) Apply 1989 filter
- 1988 (22) Apply 1988 filter
- 1987 (19) Apply 1987 filter
- 1986 (29) Apply 1986 filter
- 1985 (21) Apply 1985 filter
- 1984 (11) Apply 1984 filter
- 1983 (6) Apply 1983 filter
- 1982 (13) Apply 1982 filter
- 1981 (12) Apply 1981 filter
- 1980 (8) Apply 1980 filter
- 1979 (7) Apply 1979 filter
- 1978 (6) Apply 1978 filter
- 1977 (6) Apply 1977 filter
- 1976 (9) Apply 1976 filter
- 1975 (10) Apply 1975 filter
- 1974 (13) Apply 1974 filter
- 1973 (4) Apply 1973 filter
- 1972 (5) Apply 1972 filter
- 1971 (8) Apply 1971 filter
- 1970 (7) Apply 1970 filter
- 1969 (15) Apply 1969 filter
- 1968 (16) Apply 1968 filter
- 1967 (8) Apply 1967 filter
- 1966 (4) Apply 1966 filter
- 1965 (13) Apply 1965 filter
- 1964 (3) Apply 1964 filter
- 1963 (3) Apply 1963 filter
- 1962 (14) Apply 1962 filter
- 1961 (9) Apply 1961 filter
- 1960 (8) Apply 1960 filter
- 1959 (6) Apply 1959 filter
- 1958 (2) Apply 1958 filter
- 1957 (1) Apply 1957 filter
- 1956 (6) Apply 1956 filter
- 1955 (6) Apply 1955 filter
- 1954 (4) Apply 1954 filter
- 1953 (2) Apply 1953 filter
- 1952 (2) Apply 1952 filter
- 1951 (6) Apply 1951 filter
- 1950 (4) Apply 1950 filter
- 1949 (3) Apply 1949 filter
- 1948 (1) Apply 1948 filter
- 1947 (1) Apply 1947 filter
- 1945 (3) Apply 1945 filter
- 1944 (2) Apply 1944 filter
- 1943 (2) Apply 1943 filter
- 1942 (1) Apply 1942 filter
- 1941 (2) Apply 1941 filter
- 1939 (1) Apply 1939 filter
- 1938 (4) Apply 1938 filter
- 1937 (1) Apply 1937 filter
- 1936 (1) Apply 1936 filter
- 1935 (2) Apply 1935 filter
- 1934 (1) Apply 1934 filter
County
- Akershus (15) Apply Akershus filter
- Aust-Agder (2) Apply Aust-Agder filter
- Buskerud (11) Apply Buskerud filter
- Finnmark (9) Apply Finnmark filter
- Hedmark (24) Apply Hedmark filter
- Hordaland (7) Apply Hordaland filter
- Møre og Romsdal (34) Apply Møre og Romsdal filter
- Nord-Trøndelag (101) Apply Nord-Trøndelag filter
- Nordland (25) Apply Nordland filter
- Oppland (23) Apply Oppland filter
- Oslo (4) Apply Oslo filter
- Rogaland (7) Apply Rogaland filter
- Sogn og Fjordane (15) Apply Sogn og Fjordane filter
- (-) Remove Sør-Trøndelag filter Sør-Trøndelag
- Telemark (14) Apply Telemark filter
- Troms (10) Apply Troms filter
- TRØNDELAG (10) Apply TRØNDELAG filter
- Vest-Agder (2) Apply Vest-Agder filter
- Vestfold (10) Apply Vestfold filter
- Østfold (14) Apply Østfold filter
694 results
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har, etter oppdrag fra Jåren vassverk,
foretatt grunnvannsundersøkelser ved Sørheim på Hølonda i Melhus kommune.
Undersøkelsene er utført for å fastslå om løsmassene i området er egnet for
grunnvannsuttak og har omfattet georadarmålinger, sonder- og
undersøkelsesboringer, uttak av vann- og masseprøver, fysisk/kjemiske analyser
av grunnvannsprøvene og korngraderingsanalyser av masseprøvene.
Undersøkelsene viser at det er gode muligheter for uttak av grunnvann
Undersøkelsen gir en grov oversikt over sand- og grusreservene i Oppdal kommune. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og avsetninger er befart, og i de fleste tilfeller også kartlagt og volumberegnet i den utstrekning de har vært praktisk tilgjengelige. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering på grunnlag av mineral- og bergartsbestemmelse.
I 1937/38 ble det målt Turam i flere felt i Grefstadfjell (GM Rapport nr.10). Feltene er vanskelig å stedfeste/avgrense. Ved foreliggende undersøkelse i Grefstadfjell ble feltene fra 1937/38 i vesentlig grad målt på nytt. Oppdragsgiver ønsket geofysiske undersøkelser over et område som strekker seg fra Frilsjøen over Vesthellingen av Grefstadfjell mot Meldal. I den sydlige del av området ligger de gamle grubene Victoria og Kong Carl. Det ble utført 500 per.
Tverrslag 6 ligger nord for Wallenberg skakt i 430 meter dyp og har retning omtrent nord-syd. Tverrslaget er tidligere undersøkt 2 ganger ved el.magn. målinger, første gang i 1954 mens inndriften pågikk, andre gang i 1955 etter at tverrslaget hadde fått sin nåværende lengde på vel 1 400 meter, kfr. rapportene 135 C og 157 C. Målingene ble begge ganger forstyrret av effekter fra tekniske anlegg.
Følgende 6 rapporter over tidligere målinger over Hovedmalmen/fortsettelse Vest skal nevnes: 124 A og B, 135 D, 157 A, 235 A og B. De nye målingene ble foretatt ut fra kabel utlagt på malmens sydside og med vestre elektrode plassert i Dragset Grube. Østre elektrode ble koblet til Vestmalmen og mål- ingene foretatt i området 500 V - 2 500 V. Deretter ble de samme profilene målt pånytt med østre elektrode lagt ut i dagen ved Dalatjern.
Magnetotellurisk vertikal sondering er utført ved Stokksund, Sør-Trøndelag med den hensikt å undersøke jordskorpens oppbygning og tykkelse i området. Målepunktet ligger i den nordlige del av Vestranden. Vestranden er geologisk benevnelse på et område som strekker seg langs kysten fra Kristiansund til Foldereid-Vikna. I denne delen av Vestranden har magnetfelt og tyngdefelt en styrke over det normale, og punktet hvor sonderingen ble utført ligger i nærheten av disse anomalienes maksima.
Etter henvendelse fra Melhus kommune har NGU utført undersøkelsesboringer med tanke på plassering av supplerende produksjonsbrønn ved Gåsbakken vannverk. Undersøkelsen har omfattet to sonderboringer, etablering av undersøkelses- brønner i begge borepunktene, kapasitetstester, kornfordelingsanalyser av masseprøver og prøvetaking og analyser av geunnvannsprøver. I tillegg er det utført en enkel vurdering av driftsdata fra vannverket i perioden mai-august 1999.
A map of all lineaments resolvable at 1:100,000 scale on a LANDSAT TM5 image utilizing bands 1,2, and 3 was constructed over the Møre Trøndelag region of central Norway. This onshore fracture lineament map was merged with an offshore lineamnet map constructed from 500 meter grid bathymetric data and with maps of potential field data. Analysis of the fracture lineament map resolved a high density region in the north of the study area and a low density region to the south.
I etterkant av kvikkleireskredet på Byneset 1. januar 2012, ble det gjennomført 2D resistivitetsmålinger som en del av den umiddelbare kartleggingen av områdene rundt skredgropa. Sammen med geotekniske grunnundersøkelser var dette noe av grunnlaget for vurderingene av stabiliteten til området etter skredhendelsen. I tiden etter er det gjort mange flere grunnundersøkelser; både geotekniske, geologiske og geofysiske.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel.
Trykt i farger; Beskrivelse i NGU Skrifter nr.72
Klorittskifer og kleberstein fra Øye, Klungen og Huseby like syd for Trondheim har vært benyttet som råstoff til Nidarosdomen både i middelalderen og under senere restaureringsarbeider. Flere av bruddene har stått nærmest urørt siden høymiddelalderen, og brytningsspor kan si oss mye om den tidens driftsmetoder. Brudd og tipper av ulike aldre er registrert og undersøkt.
25 registrerte forekomster i Snillfjord kommune har et totalt volum på ca. 17 mill. m3 sand og grus. Forekomstene domineres av sandige masser. Gneisbergarter dominerer bergartssammensetningen i løsmassene. Glimmerinnholdet er gjennomgående lavt i finfraksjonen. Lite av forekomstene er båndlagt av arealbruk som kan skape konflikt for masseuttak. En mer detaljert undersøkelse av en del av forekomstene anbefales.
During field work in the summer and fall of 2013, mineral soil samples were collected in a grid of 6x6km in Nord-Trøndelag and Sør-Trøndelag’s municipalities of Trondheim and Malvik as well as on the Fosen peninsula. Together with samples for quality control, the <2mm fraction of samples from 752 locations were digested by aqua regia and analyzed for 57 elements.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommunestartet et prosjekt med kommunevis ajourføring av Grus-og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for bruk i kommuneplanens arealdel.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Osen kommune foretatt grunnvannsundersøkelser i form av sonderboringer med enkle testpumpinger ved Åsegg vannverk. Hensikten med undersøkelsene var å finne årsaken til sand- produksjon i eksisterende brønner, finne ny brønnplassering og skaffe grunnlagsdata for dimensjonering av ny brønn. Tre sonderboringer viste store variasjoner i løsmassetype.
Det er utført TFEM-målinger langs 3 profiler ved Gåvåliseter ca. 10 km nordøst for Tverrfjellet gruve på Hjerkinn. Hensikten var å få bekreftet en dyp geofysisk anomali fra tidligere Turam, SYSCAL EM og CP-målinger. En var også interessert i om TFEM-målinger kunne gi nye opplysninger om f.eks. lederens kvalitet. Det ble benyttet både induktiv og konduktiv energisering. Målingene med induktiv energisering ga ingen klare anomalier hverken i tids- domenet eller frekvensdomenet.
(Forkortet) Nytt utstyr for hydraulisk trykking, en dobbeltmansjett av tye FrakPak - AIP410-550, er utviklet av Brønnteknologiutvikling AS. Utstyret er testet i laboratoriet og i felt ved Lade i Trondheim. Ved bygging av to pilotanlegg for grunnvarme ved Bryn og ved eiendommen til tidligere Energiselskapet Asker og Bærum (EAB) i Bærum kommune er det gjort omfattende undersøkelser knyttet til hydraulisk trykking med vann og hydraulisk trykking med injeksjon av sand.
I forbindelse med kartlegging av sand- og grusforekomstene ved Oppdal er det utført georadarmålinger langs 3 profiler med en samlet lengde på 3774 meter. De undersøkte området ligger mellom Revmoen og Tjørnplassen nordøst for Oppdal sentrum. Hensikten med målingene var å finne løsmassenes mektighet over grunnvannspeilet, massenes sammensetning og påvise grunnvannsspeilet for et potensielt grunnvannsuttak.
NGU har på oppdrag fra Best Kjøttprodukter AS gjennomført en hydrogeologisk vurdering av en grunnvannsbrønn i fjell tenkt benyttet til produksjon av naturlig mineralvann for salg. Denne rapporten vil danne grunnlaget for det lokale Næringsmidddeltilsyns godkjenning av grunnvannkilden til produksjon av naturlig mineralvann.
Som en del av grunnvannsundersøkelsene i Åfjord kommune er det foretatt under- søkelsesboringer og langtids prøvepumping ved Stordalsvatnet og georadar- målinger og undersøkelsesboringer i Sørdalen. Tidligere undersøkelser ved Stordalsvatnet har påvist en stor geunnvanns- ressurs, men med høye konsentrasoner av jern og mangan mot dypet. For å finne gunstigste brønnplassering med hensyn på kvalitet ble det innledningsvis gjort flere undersøkelsesboringer ved Stordalsvatnet.
Alle breelv- og elveavsetninger i Støren-området er befart og vurdert med hensyn på vegbyggingsformål.
Breelvavsetningene i området er dårlig egnet for vegbyggingsformål på grunn av massenes høye innhold av svake korn.
De beste grusforekomstene er knyttet til elveørene langs Gaula. De viktigste er prøvetatt for sprøhet- og flisighetsanalyse samt abrasjonsundersøkelser.
De vurderte elveørene er volumberegnet ut fra antatt gjennomsnittsmektighet.
Området på Østmarkneset som er planlagt å brukes som steinpark ble klassifisert som regionalt viktig friområde i 2006. Steinparken skal formidle Norges geologi samt geologiens betydning for biota og mineralske ressurser.
Tilstandsklasser for forurenset grunn klassifiserer omfanget av forurensning i grunnen og gir føringer for hvilket forurensningsnivå som kan aksepteres.
Hovedbergart er en biotittrik gneis og i denne opptrer en gabbrolinse som kan følges hele holmens lengder. Begge gjennomskjæres av flere nord-syd-gående pegmatittganger. Svak impregnasjon av kopperkis, svovelkis og molybdenglans opptrer lokalt i gabbro. Analyser av gabbroprøver viser ca. 0.1% Cu og 9.03-0.1% Mo og er derfor helt uten betydning som forekomst betraktet.
NGU har på oppdrag fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) utført
geofysiske og geologiske undersøkelser av Solem klebersteinsforekomst. NFR
ønsket på bakgrunn ab kjerneboringer i 2000 å få undersøkt utbredelsen av
klebersteinen under overdekket ved hjelp av magnetiske bakkemålinger og
geologisk kartlegging. Arbeidet ble utført i oktober 2002.
Det er også utført petrofysiske laboratoriemålinger på bergartsprøver og
borkjerneprøver i området.
Nyere geologisk kartlegging i området ved Storfjellet, Åfjord kommune, har avdekket at det her finnes kalkstein av en slik kvalitet at den kan være interessant mtp. en eventuell utnyttelse. Undersøkelsene ble i hovedsak lagt opp for å få frem en røff oversikt over de kalksteinskvalitetene som finnes i Svartliåsen. På grunn av den kraftige overdekningen er det ikke mulig ved overflatekartlegging å skille ut de ulike kvalitetene.
Omfanget av bruk av PCB i maling og puss på yttervegger i bygninger har hittil vært lite kjent i Trondheim. Det er derfor bestemt at et antall betongbygg ved St Olavs hospital skulle undersøkese nærmere for å få et bedre bilde av omfanget av bruk av PCB i slike byggematerialer. Dette ble gjennomført en prøvetaking på 10 bygg som er bygd mellom 1955 og 1980. Alle prøvene ble analysert for innhold av polyklorerte bifenyler (PCB). Det ble funnet PCB (100ppb) i yttervegger kun i en malingsprøve.
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag fra Trondheim Energiverk gjort en vurdering av hvordan en planlagt overføringstunnel fra Finnkoisjøen til Esandsjøen (del av Nesjøen) kan innvirke på grunnvannsforholdene i Skarpdalen. Vurderingene er basert på kvartærgeologisk kartlegging, georadarmålinger, undersøkelsesboringer, beskrivelse av grunnvannskilder/oppkommer og måling av grunnvannsnivå. Løsmassene i Skarpdalen er dominert av breelv- og bresjøsedimenter og morene.
Tverrslaget ligger på nivå 430 nord for Wallenberg skakt og har retning om- trent nord-syd. Tverrslaget er litt over 1 400 meter langt. De første forsøk på målinger i Tverrslag 6 ble gjort i 1954 mens inndriften pågikk. (GM Rapport nr. 135C). De nye målingene i tverrslaget var i første rekke et forsøk på en klarlegging av Jordhusmalmens eventuelle fortsetelse mot dypet. Jordhusmalmen ligger ca.
Ved flymålingene som ABEM. Stockholm, utførte i Rørostraktene i 1959 ble det observert anomalier i Kvernenglia ca. 5 km syd for Kongens Grube. A/S Røros Kobberverk har senere foretatt el.magn.gunnmålinger i området og dessuten røsket og boret noen korte hull på den indikerte leder. Ved røskingene og boringene ble det påvist en relativt flattliggende plateformet kissone som har ca. 300 meter langt utgående i nord-sydlig retning. Sonen har liten mektighet.
Sommeren 1989 ble borarkivene til geokonsulentene i Trøndelag og vegkontoret i Nord-Trøndelag gjennomgått. Alle rapportreferanser tilknyttet Nord-Trøndelag og Fosen ble samlet i en database,som i tilllegg inneholder lokalisering av borpunkter (UTM-ref), opplysninger om metode (boring/geofysikk), type registrering og klassifisering i grupper. Ved utgangen av 1989 inneholder databasen ca. 1000 referanser.
De geologiske forhold og de opptredende malmforekomsters karakter er kjent fra grubedriften. Etter rådslagning med bergmestrene Kvalheim og Aasgaard ble det besluttet å innlede undersøkelsene langs syd-øst hellingen av Kjøliskarven der det malmførende drag er delvis kjent fra blotninger. Feltet ble etter hvert utvidet og dekker totalt et areal på ca. 7 km2.
Det er foretatt hydrogeologiske undersøkelser og langtidsprøvepumping av to grunnvannsforekomster i Meldal kommune (Mohåggan og Muan). Undersøkelsene ved Mohåggan viser at en betydelig direkteinfiltrasjon av elvevann finner sted. Dette gir uakseptabel vannkvalitet og lokaliteten er derfor betegnet som uegnet for uttak av drikkevann. 300-400 m nord for Mohåggan ble indik- asjoner på positive forhold for grunnvannsuttak funnet i ett borpunkt.
Det ble utført 500 per. elektromagnetiske induktive målinger (Turam) innenfor kabelsløyfer av noe varierende størrelse, eksempelvis 800 x 800 meter, 800 x 1 000 meter. På enkelte steder ble det foretatt kontrollmålinger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Magnetfeltets styrke og fase ble kartlagt såvel i vertikal som horisontal retning. I Gråhøgda ble det ikke funnet ledende soner.
Forkortet:
The Hersjø sulfide deposit is situated in the Holtålen municipality, some 17 km to the nortwest of Røros. The depoist is situated within the Forollhogna National park. Holtålen municipality have retained claims on the deposit since 1982. The increased metal prices have led to increased interest for the potential of the Hersjø deposit. Geophysics and drilling campaigns in the 1970s identified a resource of 2.99 mill.
Ved flymålingene som Aktiebolaget Elektrisk Malmleting (ABEM), Stockholm utførte i Rørostraktene i 1959 ble det observert anomalier ved Lergrubebakken ca. 2 km syd for Kongens Grube. A/S Røros Kobberverk har senere utført el. magn.gun-målinger og boret 2 hull på de indikerte ledere. Ved boringene ble det truffet noe malm. Oppgaven ved foreliggende geofysiske undersøkelse var å foreta en nøyere kartlegging av malmsonene i dette område.
Forekomstene av skifer i Oppdal ble kartlagt i 1995 og 1997.
Ved ABEM 's flymålinger i Rørostraktene sommeren 1959 ble det observert ano- malier ved toppen av Lilleskarven. Killingdal Grubeselskap har undersøkt anomaliene nærmere ved el.magn. gunmålinger og boret 3 - 4 korte hull. Boringene førte ikke til klarhet, det ble kun funnet spor av magnetkis i hullene. Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å foreta en nøye kart- legging av de ledere som opptrer slik at grunnlaget for videre boringer ble sikrest mulig. Det ble utført el.magn.
Tyngdemålinger utført i 1975 som et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Orkla Industrier A/S og i 1981 som oppdrag for Orkla Industrier A/S er i denne rapporten behandlet og tegnet til ett Bougueranomalikart. Et større regionalt tyngdeanomaliedrag krysser hele området. Lokale anomalier ved Løkken og vest for Orkdalen er også påvist.