Content type
Publication type
Publication series
Downloadable
Year published
- 2017 (5) Apply 2017 filter
- 2016 (7) Apply 2016 filter
- 2015 (8) Apply 2015 filter
- 2014 (7) Apply 2014 filter
- 2012 (5) Apply 2012 filter
- 2011 (3) Apply 2011 filter
- 2010 (4) Apply 2010 filter
- 2009 (4) Apply 2009 filter
- 2008 (3) Apply 2008 filter
- 2007 (7) Apply 2007 filter
- 2006 (4) Apply 2006 filter
- 2005 (10) Apply 2005 filter
- 2004 (10) Apply 2004 filter
- 2003 (20) Apply 2003 filter
- 2002 (18) Apply 2002 filter
- 2001 (6) Apply 2001 filter
- 2000 (19) Apply 2000 filter
- 1999 (7) Apply 1999 filter
- 1998 (13) Apply 1998 filter
- 1997 (20) Apply 1997 filter
- 1996 (13) Apply 1996 filter
- 1995 (13) Apply 1995 filter
- 1994 (11) Apply 1994 filter
- 1993 (12) Apply 1993 filter
- 1992 (22) Apply 1992 filter
- 1991 (38) Apply 1991 filter
- 1990 (19) Apply 1990 filter
- 1989 (12) Apply 1989 filter
- 1988 (22) Apply 1988 filter
- 1987 (19) Apply 1987 filter
- 1986 (29) Apply 1986 filter
- 1985 (21) Apply 1985 filter
- 1984 (11) Apply 1984 filter
- 1983 (6) Apply 1983 filter
- 1982 (13) Apply 1982 filter
- 1981 (12) Apply 1981 filter
- 1980 (8) Apply 1980 filter
- 1979 (7) Apply 1979 filter
- 1978 (6) Apply 1978 filter
- 1977 (6) Apply 1977 filter
- 1976 (9) Apply 1976 filter
- 1975 (10) Apply 1975 filter
- 1974 (13) Apply 1974 filter
- 1973 (4) Apply 1973 filter
- 1972 (5) Apply 1972 filter
- 1971 (8) Apply 1971 filter
- 1970 (7) Apply 1970 filter
- 1969 (15) Apply 1969 filter
- 1968 (16) Apply 1968 filter
- 1967 (8) Apply 1967 filter
- 1966 (4) Apply 1966 filter
- 1965 (13) Apply 1965 filter
- 1964 (3) Apply 1964 filter
- 1963 (3) Apply 1963 filter
- 1962 (14) Apply 1962 filter
- 1961 (9) Apply 1961 filter
- 1960 (8) Apply 1960 filter
- 1959 (6) Apply 1959 filter
- 1958 (2) Apply 1958 filter
- 1957 (1) Apply 1957 filter
- 1956 (6) Apply 1956 filter
- 1955 (6) Apply 1955 filter
- 1954 (4) Apply 1954 filter
- 1953 (2) Apply 1953 filter
- 1952 (2) Apply 1952 filter
- 1951 (6) Apply 1951 filter
- 1950 (4) Apply 1950 filter
- 1949 (3) Apply 1949 filter
- 1948 (1) Apply 1948 filter
- 1947 (1) Apply 1947 filter
- 1945 (3) Apply 1945 filter
- 1944 (2) Apply 1944 filter
- 1943 (2) Apply 1943 filter
- 1942 (1) Apply 1942 filter
- 1941 (2) Apply 1941 filter
- 1939 (1) Apply 1939 filter
- 1938 (4) Apply 1938 filter
- 1937 (1) Apply 1937 filter
- 1936 (1) Apply 1936 filter
- 1935 (2) Apply 1935 filter
- 1934 (1) Apply 1934 filter
County
- Akershus (15) Apply Akershus filter
- Aust-Agder (1) Apply Aust-Agder filter
- Buskerud (11) Apply Buskerud filter
- Finnmark (8) Apply Finnmark filter
- Hedmark (24) Apply Hedmark filter
- Hordaland (7) Apply Hordaland filter
- Møre og Romsdal (34) Apply Møre og Romsdal filter
- Nord-Trøndelag (101) Apply Nord-Trøndelag filter
- Nordland (24) Apply Nordland filter
- Oppland (22) Apply Oppland filter
- Oslo (4) Apply Oslo filter
- Rogaland (6) Apply Rogaland filter
- Sogn og Fjordane (14) Apply Sogn og Fjordane filter
- (-) Remove Sør-Trøndelag filter Sør-Trøndelag
- Telemark (14) Apply Telemark filter
- Troms (10) Apply Troms filter
- TRØNDELAG (10) Apply TRØNDELAG filter
- Vest-Agder (2) Apply Vest-Agder filter
- Vestfold (10) Apply Vestfold filter
- Østfold (14) Apply Østfold filter
693 results
I forbindelse med prosjektet "Miljø- og samfunnstjenlige tunneler" har NGU utført geofysiske målinger over tre tunneler langs nye E-39 fra Øysand til Orkanger i Skaun kommune. Hensikten med undersøkelsen var uttesting av nye teknikker i forbindelse med forundersøkelser for anlegg i fjell. De anvendte teknikkene var 2D resistivitet, 2D indusert polarisasjon, VLF-EM, magnetometri og refraksjonsseismikk.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har, etter oppdrag fra Jåren vassverk,
foretatt grunnvannsundersøkelser ved Sørheim på Hølonda i Melhus kommune.
Undersøkelsene er utført for å fastslå om løsmassene i området er egnet for
grunnvannsuttak og har omfattet georadarmålinger, sonder- og
undersøkelsesboringer, uttak av vann- og masseprøver, fysisk/kjemiske analyser
av grunnvannsprøvene og korngraderingsanalyser av masseprøvene.
Undersøkelsene viser at det er gode muligheter for uttak av grunnvann
Undersøkelsen gir en grov oversikt over sand- og grusreservene i Oppdal kommune. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og avsetninger er befart, og i de fleste tilfeller også kartlagt og volumberegnet i den utstrekning de har vært praktisk tilgjengelige. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering på grunnlag av mineral- og bergartsbestemmelse.
Alle breelv- og elveavsetninger i Støren-området er befart og vurdert med hensyn på vegbyggingsformål.
Breelvavsetningene i området er dårlig egnet for vegbyggingsformål på grunn av massenes høye innhold av svake korn.
De beste grusforekomstene er knyttet til elveørene langs Gaula. De viktigste er prøvetatt for sprøhet- og flisighetsanalyse samt abrasjonsundersøkelser.
De vurderte elveørene er volumberegnet ut fra antatt gjennomsnittsmektighet.
Området på Østmarkneset som er planlagt å brukes som steinpark ble klassifisert som regionalt viktig friområde i 2006. Steinparken skal formidle Norges geologi samt geologiens betydning for biota og mineralske ressurser.
Tilstandsklasser for forurenset grunn klassifiserer omfanget av forurensning i grunnen og gir føringer for hvilket forurensningsnivå som kan aksepteres.
Undersøkelser av løsmasser med tanke på vannforsyning til Oppdal. Beskrivelse av 11 undersøkelsesboringer.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Formålet med undersøkelsen var å klarlegge utstrekningen av to relativt flattliggende malmsoner som ble påvist ved foregående års geofysiske målinger i området (GM Rapport nr. 32). Ved foreliggende undersøkelse ble det utført el.magn.målinger (Turam) ut fra 3 kabelanlegg, 2 anlegg med konduktiv strøm- tilføring og 1 anlegg med induktiv strømtilføring til undergrunnen. Måle- feltet er 2,4 km2 stort.
Ved flymålingene som ABEM. Stockholm, utførte i Rørostraktene i 1959 ble det observert anomalier i Kvernenglia ca. 5 km syd for Kongens Grube. A/S Røros Kobberverk har senere foretatt el.magn.gunnmålinger i området og dessuten røsket og boret noen korte hull på den indikerte leder. Ved røskingene og boringene ble det påvist en relativt flattliggende plateformet kissone som har ca. 300 meter langt utgående i nord-sydlig retning. Sonen har liten mektighet.
Sommeren 1989 ble borarkivene til geokonsulentene i Trøndelag og vegkontoret i Nord-Trøndelag gjennomgått. Alle rapportreferanser tilknyttet Nord-Trøndelag og Fosen ble samlet i en database,som i tilllegg inneholder lokalisering av borpunkter (UTM-ref), opplysninger om metode (boring/geofysikk), type registrering og klassifisering i grupper. Ved utgangen av 1989 inneholder databasen ca. 1000 referanser.
De geologiske forhold og de opptredende malmforekomsters karakter er kjent fra grubedriften. Etter rådslagning med bergmestrene Kvalheim og Aasgaard ble det besluttet å innlede undersøkelsene langs syd-øst hellingen av Kjøliskarven der det malmførende drag er delvis kjent fra blotninger. Feltet ble etter hvert utvidet og dekker totalt et areal på ca. 7 km2.
Det er foretatt hydrogeologiske undersøkelser og langtidsprøvepumping av to grunnvannsforekomster i Meldal kommune (Mohåggan og Muan). Undersøkelsene ved Mohåggan viser at en betydelig direkteinfiltrasjon av elvevann finner sted. Dette gir uakseptabel vannkvalitet og lokaliteten er derfor betegnet som uegnet for uttak av drikkevann. 300-400 m nord for Mohåggan ble indik- asjoner på positive forhold for grunnvannsuttak funnet i ett borpunkt.
Det ble utført 500 per. elektromagnetiske induktive målinger (Turam) innenfor kabelsløyfer av noe varierende størrelse, eksempelvis 800 x 800 meter, 800 x 1 000 meter. På enkelte steder ble det foretatt kontrollmålinger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Magnetfeltets styrke og fase ble kartlagt såvel i vertikal som horisontal retning. I Gråhøgda ble det ikke funnet ledende soner.
Forkortet:
The Hersjø sulfide deposit is situated in the Holtålen municipality, some 17 km to the nortwest of Røros. The depoist is situated within the Forollhogna National park. Holtålen municipality have retained claims on the deposit since 1982. The increased metal prices have led to increased interest for the potential of the Hersjø deposit. Geophysics and drilling campaigns in the 1970s identified a resource of 2.99 mill.
Tverrslaget ligger på nivå 430 nord for Wallenberg skakt og har retning om- trent nord-syd. Tverrslaget er litt over 1 400 meter langt. De første forsøk på målinger i Tverrslag 6 ble gjort i 1954 mens inndriften pågikk. (GM Rapport nr. 135C). De nye målingene i tverrslaget var i første rekke et forsøk på en klarlegging av Jordhusmalmens eventuelle fortsetelse mot dypet. Jordhusmalmen ligger ca.
Anvisning av borested i fjell for vannforsyning til fem gårdsbruk.
A palaeomagnetic investigation of the Early-Ordovician (middle to late Arenig) sheeted dyke complexes of Meldal has revealed a complex multicomponent magneti- zation history. Three components of remanent magnetization were identified on their differing dysbilities, 'L' (low stability), 'I' (intermediate) and 'H' (high stability). The 'L' component is condidered to be a recent overprint.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommunestartet et prosjekt med kommunevis ajourføring av Grus-og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for bruk i kommuneplanens arealdel.
Forekomsten inneholder ca. 50 000 m3 sand og grus, som ved riktig justering av kornfordelingskurven kan benyttes til veiformål. Avsetningen domineres av gneis- og granittiske bergarter som etter sprøhet- og flisighetsanalyse viser seg å ligge i kvalitetsklasse 2-4, p.g.a.sine flisighetsverdier.
De tidligere undersøkelsene i Hersjøfeltet omfatter bl.a. Turammålinger utført i 1948, 1971 og 1974 samt EM borhullsmålinger i 1971. I årene etter 1969 er det boret en rekke hull på malmforekomstene i området. Formålet med Turam-målingene i 1974 var å foreta en nøyere kartlegging av A-forekomsten. Foreliggende undersøkelse var nærmest en fortsettelse av målingene i 1974, og oppgaven var om mulig å følge A-forekomsten ytterligere mot dypet.
NGU har gjort en vurdering av muligheten for å benytte grunnvann i forbindelse med et settefiskanlegg på Skorild i Snillfjord kommune. Anlegget eies av Lerøy Midnor AS. Bedriften har behov for mer vann og vann med mer stabil temperatur enn det dagens elveinntak kan gi. Det konkluderes med at det ikke er mulig å skaffe den ønskede vannmengden på 4-5 m3/min ved hjelp av grunnvann.
Forundersøkelser i løsmasser for grunnvannsforsyning til ca. 200 p.e. har gitt negativt resultat. Videre undersøkelser av løsmassene frarådes. Kostnader ved fjellboringer til vannforsyningen bør vurderes mot kostnader ved et overflatevannverk.
I mai 1986 undersøkte NGU i alt 11 potensielle uttaksområder for pukk til veiformål i Rissa kommune. Resultatene, som dokumentert i denne rapporten, viser at kvaliteten på de prøvetatte lokaliteter er varierende, men enkelte områder vil være interessante for videre oppfølging.
(Forkortet) Nytt utstyr for hydraulisk trykking, en dobbeltmansjett av tye FrakPak - AIP410-550, er utviklet av Brønnteknologiutvikling AS. Utstyret er testet i laboratoriet og i felt ved Lade i Trondheim. Ved bygging av to pilotanlegg for grunnvarme ved Bryn og ved eiendommen til tidligere Energiselskapet Asker og Bærum (EAB) i Bærum kommune er det gjort omfattende undersøkelser knyttet til hydraulisk trykking med vann og hydraulisk trykking med injeksjon av sand.
I forbindelse med kartlegging av sand- og grusforekomstene ved Oppdal er det utført georadarmålinger langs 3 profiler med en samlet lengde på 3774 meter. De undersøkte området ligger mellom Revmoen og Tjørnplassen nordøst for Oppdal sentrum. Hensikten med målingene var å finne løsmassenes mektighet over grunnvannspeilet, massenes sammensetning og påvise grunnvannsspeilet for et potensielt grunnvannsuttak.
NGU har på oppdrag fra Best Kjøttprodukter AS gjennomført en hydrogeologisk vurdering av en grunnvannsbrønn i fjell tenkt benyttet til produksjon av naturlig mineralvann for salg. Denne rapporten vil danne grunnlaget for det lokale Næringsmidddeltilsyns godkjenning av grunnvannkilden til produksjon av naturlig mineralvann.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Osen kommune foretatt grunnvannsundersøkelser i form av sonderboringer med enkle testpumpinger ved Åsegg vannverk. Hensikten med undersøkelsene var å finne årsaken til sand- produksjon i eksisterende brønner, finne ny brønnplassering og skaffe grunnlagsdata for dimensjonering av ny brønn. Tre sonderboringer viste store variasjoner i løsmassetype.
Det er utført TFEM-målinger langs 3 profiler ved Gåvåliseter ca. 10 km nordøst for Tverrfjellet gruve på Hjerkinn. Hensikten var å få bekreftet en dyp geofysisk anomali fra tidligere Turam, SYSCAL EM og CP-målinger. En var også interessert i om TFEM-målinger kunne gi nye opplysninger om f.eks. lederens kvalitet. Det ble benyttet både induktiv og konduktiv energisering. Målingene med induktiv energisering ga ingen klare anomalier hverken i tids- domenet eller frekvensdomenet.
I forbindelse med grunnundersøkelser for Rissa kommune har NGU fått i oppdrag av Kummeneje å utføre refraksjonsseismiske målinger både i sjøen og på land ved Kvithyll. Hovedformålet med målingene var å kartlegge løsmassemektigheter i forbindelse med vurdering av nye industriområder.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
En radiometrisk helikopteranomali øst for Skardvatnet er undersøkt. Den skyldes en radioaktiv rhyolittisk tuff som fins i et område på minst 10 km2. Bergarten viser en radioaktivitet på 500-800 i/s målt med Saphymo SRAT instrument.
I forbindelse med plan for et skolebygg ble det foretatt seismiske refrak- sjonsmålinger langs 3 profiler av ca. 50 meters lengde.
Boringene foregikk på grunnlag av tidligere geofysiske målinger, jfr. GM Rapport nr. 150. Det ble boret 3 hull på tilsammen ca. 400 meter. Borhull nr. 1 er beskrevet av geolog H. Wennervirta. Borkjernene er lagret ved NGU. Boringene ble utført i 1955.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) undersøkt innholdet av PCB-forbindelser i asfalt på utvalgte veier og vurdert om veidekket har betyning som forurensningskilde. Tidligere undersøkelser viste lave konsentrasjoner i noen asfaltlag. I denne undersøkelsen er gammel og ny asfalt kontrollert for PCB innhold.
Det er samlet inn 32 asfaltprøver, 10 prøver fra eldre boliggater, 10 prøver fra hovedveier, 10 prøver fra asfaltlager samt 2 prøver direkte fra asfaltanlegg.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en vurdering av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørtende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innenfor planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel.
I Oppdal kommune pågår arbeid med framlegging av ny hovedplan for vann- forsyning. Som et ledd i dette arbeidet har Norges geologiske undersøkelse (NGU) vurdert mulighetene for grunnvannsuttak fra løsmassebrønner på Ørstadmoen. Resultatene fra prøvepumpingen viser at magasinet har en gjennomstrømnings- kapasitet (K-verdi) og et magasinvolum (S-verdi) som dekker dimensjonerende vannbehov (3-4000 l/min) med god margin. Magasinet viser ingen tegn til svekket vanngiverevne i lavvannsperioder.
Brev: 2881/70G Vannbehovet på 20-30 m³/time gjør fjellboring uaktuell som vannkilde. Deltaet som meieriet ligger på kan kansje være egnet. Dette vil grunnundersøkelser kunne gi svar på. Inntak direkte på dypet i Selbusjøen er en tredje og kansje mest hensiktsmessige løsning på kildespørsmålet.